Eldre med depresjon bør utredes for samtidige eller underliggende sammenhenger, som annen psykisk lidelse eller somatisk sykdom.
Ved mistanke om depresjon hos eldre bør utredning og behandling iverksettes
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Forekomst av tidligere depresjoner eller andre psykiske lidelser, funksjonstap, somatisk sykdom, bruk av rusmidler, sosialt nettverk og fysisk aktivitet bør også kartlegges. En samtale som involverer pårørende kan være nyttig i utredningen av depresjon.
Kartleggingsskjemaer kan være et godt supplement til diagnostiske kriterier og er spesielt egnet som hjelpemiddel for å følge behandlingsrespons.
Kartlegging av kognitive funksjoner kan være aktuelt. Kognitive funksjoner påvirkes av depresjon og bedres vanligvis når symptomene på depresjonen avtar,. Likevel er kognitiv svikt ved depresjon hos eldre et funn som bør følges opp i primærhelsetjenesten, fordi det kan være en økt risiko for demensutvikling i årene etter den depressive episoden (Alexopoulos, Barnett, Young, Mattis, & Kakuma, 1993).
Symptomene på depresjon kan likne symptomer på demens av Alzheimer type, og det kan være klinisk vanskelig å skille diagnostisk mellom de to sykdomstilstandene (Bystad, Pettersen, & Gronli, 2014). Begge tilstander kan også forekomme samtidig. God og grundig differensialdiagnostikk er viktig for riktig behandling.
Kurs og opplæring
Depresjon hos eldre: Nettbasert ressurs med informasjon og e-læringskurs for helsepersonell
«Takk, bare bra…»: Kurs i forebygging og mestring av depresjon for mennesker over 60 år.
Pasientintervju
Montgomery and Åsberg Depression Rating Scale (MADRS) (rop.no)
Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS): Ingen nettside
Geriatrisk depresjonsskala (GDS)
Komparent-/pårørendeintervju
Cornell Skala for depresjon ved demens (CSDD)
Norsk oversettelse av Montgomery and Åsberg Depression Rating Scale (MADRS) og Cornell Scale for Depression in Dementia (CSDD) er validert for eldre (Engedal et al., 2012; Barca, Engedal, & Selbaek, 2010)
Eldre med depresjon bør utredes for samtidige eller underliggende sammenhenger, som annen psykisk lidelse eller somatisk sykdom.
Depresjon rammer alle aldersgrupper, men eldre synes å være mer utsatt for å få depresjon. Jo eldre personen er, og jo flere samtidige sykdommer personen har, jo større risiko er det for at personen får depresjon. Depresjon er ikke en naturlig del av alderdommen. Ubehandlet depresjon kan redusere livskvalitet og livslengde. Depresjon kan opptre som en enkelt episode eller komme tilbake flere ganger (tilbakevendende depresjon).
Depresjon deles ofte inn i milde, moderate og alvorlige depresjoner avhengig av antall symptomer og symptomintensitet, og kan forekomme med eller uten psykose (WHO & e-helse, 2017). Omfanget av og intensiteten i tiltak for å behandle en persons depresjon vil også avhenge av alvorlighetsgraden.
En vanlig måte å kartlegge om depresjon foreligger er å stille to spørsmål:
- Har du i den siste måneden følt deg nedfor, deprimert eller at alt er håpløst?
- Har du i den siste måneden hatt mindre interesse eller glede av å gjøre ting?
Hvis personen svarer ja på ett eller begge spørsmålene bør videre utredning gjennomføres. Svarer personen nei på begge spørsmålene, er risiko for depresjon veldig lav, men ikke utelukket (Whooley, Avins, Miranda, & Browner, 1997).
Pasientens livssituasjon og opplevelser og hendelser som kan bidra til å øke risiko for depresjon må også vurderes. Disse faktorene er beskrevet under praktisk informasjon.
Depresjon kjennetegnes av flere symptomer. Det er vanlig å skille mellom nøkkelsymptomer og relaterte symptomer (WHO, 1992).
Nøkkelsymptomer (som vanligvis forekommer uansett alvorlighetsgrad):
- vedvarende tristhet eller nedstemthet
- tap av evnen til å føle glede eller interesse for noe
- redusert energi som leder til tretthet og redusert aktivitet.
Dersom minst ett av disse symptomene er til stede de fleste dager, mesteparten av tiden, i minst to uker, bør det spørres om relaterte symptomer.
Relaterte symptomer:
- søvnforstyrrelser
- dårlig konsentrasjon
- initiativløshet og ubesluttsomhet
- lav selvtillit, skyldfølelse, selvbebreidelser og pessimisme
- dårlig eller økt appetitt
- selvmordstanker eller selvmordshandlinger
- uro eller psykomotorisk retardasjon
Vanligvis vil flere symptomer indikere mer alvorlig depresjonen. En vanlig måte å dele inn depresjonens alvorlighetsgrad, med utgangspunkt i ovenstående kriterier, er:
- Mild depresjon: Minst to nøkkelsymptomer og relaterte symptomer slik at totalt antall symptomer er minst fire.
- Moderat depresjon Minst to nøkkelsymptomer og relaterte symptomer slik at totalt antall symptomer er minst seks.
- Alvorlig depresjon: Alle tre nøkkelsymptomer og relaterte symptomer slik at totalt antall symptomer er minst åtte.
Referanser
Alexopoulos, G. S., Barnett, S. M., Young, R. C., Mattis, S., & Kakuma, T. (1993). The course of geriatric depression with "reversible dementia": a controlled study. American Journal of Psychiatry, 150, 1693-1699. doi:doi:10.1176/ajp.150.11.1693
Bystad, M., Pettersen, K., & Gronli, O. K. (2014). Depresjon eller demens av Alzheimers type? Tidsskr Nor Legeforen, 134(5), 525-528. doi:10.4045/tidsskr.13.0364
WHO. (1992). The ICD-10 classification of mental and behavioural disorders : clinical descriptions and diagnostic guidelines. Geneva: World Health Organization.
WHO, & e-helse, D. f. (2017). FinnKode. 6.0.2. Retrieved from https://finnkode.ehelse.no/#icd10/0/0/0/-1
Whooley, M. A., Avins, A. L., Miranda, J., & Browner, W. S. (1997). Case-finding instruments for depression. Two questions are as good as many. J Gen Intern Med, 12(7), 439-445.
Siste faglige endring: 02. mai 2019 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2019). Ved mistanke om depresjon hos eldre bør utredning og behandling iverksettes [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 02. mai 2019, lest 23. desember 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/psykiske-lidelser-hos-eldre/depresjon-hos-eldre/ved-mistanke-om-depresjon-hos-eldre-bor-utredning-og-behandling-iverksettes
Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no