Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere
Depresjonssymptomer hos eldre bør utredes og behandles og ikke sees på som en del av aldringsprosessen.
Selvhjelpstiltak, fysisk aktivitet og bedring av sosial aktivitet er førstevalg ved mild depresjon.
Eldre pasienter med depresjon bør få tilbud om tiltak som bryter ensomheten, bedrer fysisk aktivitet og psykoterapi på linje med yngre voksne ved moderat til alvorlig depresjon. Legemidler mot depresjon er aktuelt ved mer alvorlige former for depresjon.
Systematisk kartlegging av depresjonens forløp når pasienten har startet behandling kan være fornuftig, slik at effekt av tiltak kan vurderes. Hvis pasienten ikke har merkbar/målbar bedring av sine depresjonssymptomer i løpet av 4-6 uker, bør det vurderes 1. om diagnosen er riktig, 2. om pasienten har nytte av samtalebehandling, hvis dette er startet, 3. om pasienten tar legemidlet som forskrevet hvis et legemiddel er forskrevet, 4. om det skal tas serum-konsentrasjon av legemidlet (og ved uventet verdi vurdere om dette skyldes manglende etterlevelse i form av å ta for mye eller for lite, individuell variasjon i Cytokrom P450-systemet eller om pasientens andre legemidler påvirker kroppens omsetning av antidepressivet) og 5 om en skal skifte antidepressiv eller kombinere antidepressiv og samtalebehandling hvis dette ikke allerede er gjort. Hvis usikkerhet om diagnosen bør en vurdere å seponere legemidlet og/eller konsultere spesialisthelsetjenesten.
Se mer om skisserte forløp med foreslått ansvar og arbeidsfordeling mellom kommune og spesialist i Sammen om mestring – Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne
«Depresjon hos eldre»: Nettbasert informasjon og e-læringskurs for helsepersonell
Depresjon kan opptre som en enkelt episode eller komme tilbake flere ganger (tilbakevendende depresjon. Sannsynlighet for remisjon av depresjon svekkes når en pasient utvikler en tilbakevendende depressiv lidelse (Borza, Engedal, Bergh, Benth, & Selbæk, 2015). Depresjon kan opptre som del av en bipolar lidelse, enten nyoppstått i alderdommen eller som del av en kronisk lidelse (Helsedirektoratet, 2012).
Det er ofte fastlegen og hjemmebaserte tjenester som utreder og behandler depresjon hos eldre. Ofte involveres en eller flere i pasientens familie.
Selvmordsraten for eldre menn (75-84 år) er like høy som for menn i andre aldersgrupper, og betydelig høyere enn for kvinner i samme aldersgruppe (Reneflot, Aarø, Reichborn-Kjennerud, Tambs, & Øverland, 2018). Kvinner bruker ofte mindre voldsomme metoder ved selvmord enn menn, noe som kan medføre at mørketallene er større hos kvinner, spesielt i de eldste aldersgruppene. Tapsopplevelser (partner, helse, sosiale relasjoner mm.), somatisk sykdom, rusmiddelproblemer, avhengighet og depresjon er forhold som øker risikoen.
Valg av behandling avhenger av pasientens ønsker og eventuelt tidligere erfaringer.
Mild depresjon (MADRS-skåre 10–19): Selvhjelpstiltak, fysisk aktivitet og bedring av sosial aktivitet er førstevalg. Støttesamtaler bør tilbys. Problemløsningsterapi har vist seg effektivt ved depresjon, også overfor eldre (Kirkham, Seitz, & Choi, 2015). Vanligvis er det ikke grunnlag for å starte legemiddelbehandling ved milde depresjoner. Hvis pasienten har hatt depresjon før og da har hatt effekt av antidepressiver eller strukturert samtalebehandling, kan det være aktuelt å starte med mer intensiv behandling.
Moderat depresjon (MADRS-skåre 20–34): Ved mer alvorlige former kan høy-intensive tiltak som strukturert psykologisk behandling (psykoterapi) og/eller legemiddelbehandling være nødvendig. Eldre med depresjon kan ha like stort utbytte av psykoterapi som yngre voksne (Cuijpers, van Straten, Smit, & Andersson, 2009; Hovland & Nordhus, 2017). Selv om høy-intensitetstiltak iverksettes, er det viktig å fortsette og legge vekt på de enklere tiltakene som støtte, bedring av sosial aktivitet og fysisk aktivitet. Problemløsningsterapi kan tilbys pasienter med moderat depresjon dersom det ikke er aktuelt med strukturert psykologisk behandling eller i påvente av slik behandling.
Alvorlig depresjon (MADRS 35 eller høyere): Tilby strukturert psykologisk behandling og legemiddelbehandling med antidepressiver. Psykose som skyldes depresjon opptrer vanligvis først ved alvorlig depresjon. Ved tegn på psykose, som vrangforestillinger, kan det være aktuelt å legge til et antipsykotikum. Eldre pasienter med alvorlige depresjoner som ikke responderer på vanlige behandlingstiltak kan ha nytte av elektrokonvulsiv behandling (ECT) (Helsedirektoratet, 2017). Eldre med tilbakevendende depresjoner eller bipolar lidelse kan ha nytte av å bruke stemningsstabiliserende legemidler(litium, enkelte antiepileptika) for å motvirke tilbakefall av depresjon eller utvikling av mani (Helsedirektoratet, 2012). Slik behandling bør startes i spesialisthelsetjenesten, etter en differensialdiagnostisk vurdering.
Deprimerte eldre personer som ikke har hatt tilstrekkelig effekt av vanlige tiltak, der depresjonen fremstår på en uvanlig måte eller der det er en alvorlighetsgrad som tilsier oppfølging i spesialisthelsetjenesten (alvorlige depresjoner med eller uten psykose, svær uro, sviktende nærings- og væskeinntak, nedsatt egenomsorg, påtrengende selvmordstanker eller selvmordsplaner) bør henvises spesialisthelsetjenesten. Når pasienten har sammensatte behov som krever bistand fra flere deler av helsevesenet, kan det også være aktuelt å opprette Individuell Plan der flere aktører er involvert.
Borza, T., Engedal, K., Bergh, S., Benth, J. S., & Selbæk, G. (2015). The course of depression in late life as measured by the Montgomery and Asberg Depression Rating Scale in an observational study of hospitalized patients. BMC Psychiatry, 15, 191. doi:10.1186/s12888-015-0577-8
Cuijpers, P., van Straten, A., Smit, F., & Andersson, G. (2009). Is psychotherapy for depression equally effective in younger and older adults? A meta-regression analysis. Int. Psychogeriatr., 21(1), 16-24. doi:10.1017/S1041610208008089
Helsedirektoratet. (2012). Nasjonal fagleg retningslinje for utgreiing og behandling av bipolare lidingar. In.
Helsedirektoratet (Ed.) (2017). Elektrokonvulsiv behandling (ECT): Nasjonal faglig retningslinje om bruk av elektrokonvulsiv behandling - ECT. Oslo: Helsedirektoratet.
Hovland, A., & Nordhus, I. H. (2017). Behandling av psykiske lidelser hos eldre. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 54(1), 92-99.
Kirkham, J., Seitz, D., & Choi, N. G. (2015). Meta-analysis of problem solving therapy for the treatment of depression in older adults. American Journal of Geriatric Psychiatry, 23(3), S129-S130.
Reneflot, A., Aarø, L. E., Reichborn-Kjennerud, T., Tambs, K., & Øverland, S. (2018). Psykisk helse i Norge. Retrieved from Oslo: https://www.fhi.no/publ/2018/psykisk-helse-i-norge/
Siste faglige endring: 02. mai 2019 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2019). Eldre pasienter med depresjon bør få tilbud om tiltak som bryter ensomheten, bedrer fysisk aktivitet og psykoterapi på linje med yngre voksne ved moderat til alvorlig depresjon. [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 02. mai 2019, lest 25. desember 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/psykiske-lidelser-hos-eldre/depresjon-hos-eldre/eldre-pasienter-med-depresjon-bor-fa-tilbud-om-tiltak-som-bryter-ensomheten-bedrer-fysisk-aktivitet-og-psykoterapi-pa-linje-med-yngre-voksne-ved-moderat-til-alvorlig-depresjon