Generelle tiltak
Tilgang til kritiske legemidler og utstyr er avgjørende for håndtering av en pandemi. Følgende bør helseforetakene ha oversikt over:
- kartlegging av behov for legemidler og utstyr det kan bli økt behov for i en pandemisituasjon
- etablering av et system som varsler ved truende mangel
- estimering av forbruk av legemidler og utstyr på basis av et sannsynlig scenario (kfr pandemiplanen)
- rutiner i helseforetakene om håndtering av mangelsituasjon, og beskrivelse av informasjons- og kommunikasjonslinjer i en slik situasjon.
- identifiserte lokaler for beredskapslagring av legemidler og utstyr
- vurdering av behov for forhåndslager av nødvendige legemidler og utstyr i samarbeid med sykehusapotekene og forsyningssentrene
- rutiner for rekvirering, lagring, intern distribusjon og bruk av antiviralia og andre legemidler det kan være mangel på
- avtaler som sikrer at sykehusets drift kan opprettholdes som sikring av nødvendige forsyninger, vann og elektrisitet
Helseberedskapsloven og dertil hørende Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid, stiller krav til de regionale og lokale helseforetakene om å utarbeide beredskapsplaner som skal sørge for tilfredsstillende sikkerhet for forsyning av legemidler og utstyr.
En pandemi vil medføre økt forbruk av visse typer legemidler og utstyr. For å forebygge en mangelsituasjon under en pandemi, vil det være nødvendig både å forhåndslagre visse typer legemidler og utstyr, og å inngå avtaler med leverandører som kan bidra til å ivareta forsyningssikkerhet.
Hvert HF er ansvarlig for beredskap og beslutningen om hvorvidt man skal ha beredskapslager eller ikke. Et alternativ til et slikt lager er at det er gode avtaler med leverandører/andre samarbeidspartnere som sikrer aktuelle leveranser.
Legemidler
Enkelte legemidler er særlig viktig i en beredskapssituasjon:
- avtale mellom Sykehusapotekene HF/det enkelte sykehusapotek med henholdsvis RHF/HF om tilgjengelighet og leveranse av nødvendige legemidler
- beredskapslagring av definert mengde antivirale legemidler og antibiotika, eventuelt også andre legemidler som infusjonsvæsker på basis av risiko- og sårbarhetsanalyse i samarbeid med sykehusapoteket
Ansvaret for legemiddelberedskap ligger hos det enkelte helseforetaket med tilhørende sykehus og sykehusapotek. Det er etablert en Nasjonal legemiddelberedskapsgruppe ved Oslo Universitetssykehus.
Ansvarsforholdene er regulert i avtaleverket mellom Sykehusapotekforetakene og de Regionale helseforetakene, og mellom det enkelte sykehusapotek og helseforetak. Avtale om legemiddelberedskap skal sikre:
- tilgjengelighet og leveranse av nødvendige legemidler
- oversikt over leveringssituasjonen for legemidler
- gode varslingsrutiner
ved akutte hendelser og katastrofesituasjoner og i situasjoner som gir økt behov for legemidler over lengre tid, for eksempel en pandemi.
Håndtering av en eventuell mangelsituasjon, og beskrivelse av informasjons- og kommunikasjonslinjer i en slik situasjon, skal være en del av beredskapsplanene til HF-ene.
Helsedirektoratet har et beredskapslager av oseltamivir (Tamiflu®) og zanamivir (Relenza®). Lageret inkluder også rimantadin som kun kan være aktuelt som forbyggende behandling. Det anbefales derfor ikke at helseforetakene på eget initiativ forhåndslagrer større mengder anitvirale midler mot influensa.
Det anbefales allikevel av sykehusapotekene har en viss mengde antivirale midler tilgjengelig til bruk for eksponerte ansatte og pasienter med influensa. Denne mengden bør basere seg på en lokal risiko og sårbarhetsanalyse.
Spesialisthelsetjenesten må i sine planer for pandemisk influensa utarbeide rutiner for rekvirering, lagring, intern distribusjon og bruk av antiviralia. Bruk av antiviralia bør følge anbefalinger utarbeidet av helsemyndighetene, og være i henhold til oppdatert kunnskap om effekt, bivirkninger og resistensforhold.
En pandemi vil i tillegg til antivirale legemidler utløse økt behov for en rekke andre legemidler, spesielt antibiotika mot bakterielle luftveisinfeksjoner og enkelte legemidler til bruk ved akutt- og intensivbehandling. Dimensjonering av et antibiotika lager må samsvare med aktuelle planleggingsscenarier. Distribusjon, rekvirering og utlevering av legemidler vil følge den alminnelige ordning for slike aktiviteter.
Utstyr
Ledelsen ved HF/RHF må sikre tilgang til nødvendig utstyr:
- avtaler om forsyning fra leverandører i en krisesituasjon, eventuelt ved beredskapslagring hos leverandør
- rutiner for omdisponering av utstyr i en mangelsituasjon
- avtaler om reparasjon og service på essensielt utstyr
Under en pandemi kan det oppstå mangel på utstyr som er nødvendig for behandling av pasienter med influensa, for eksempel personlig beskyttelsesutstyr, sprøyter og spisser til vaksinasjon og desinfeksjonsmidler.
Tilstrekkelig mengde utstyr kan sikres gjennom avtaler om forsyning, beredskapslagring, omdisponering, service og reparasjon. Leverandører kan ha ansvar for å sikre kontinuitet i forsyning av materiell, og kan ha ansvar for å holde eget beredskapslager hvis dette er spesifisert i innkjøpsavtalene. Det er ønskelig at utstyr som beredskapslagres, er likt det som vanligvis benyttes, for å redusere behov for ekstra opplæring i bruk.
For visse typer utstyr vil omdisponering av bruk kunne bli aktuelt for å øke behandlingskapasiteten. For eksempel kan anestesiapparater som normalt benyttes i kirurgisk virksomhet utnyttes dersom elektive kirurgiske inngrep utsettes. Non-invasiv ventilasjonsstøtte er mindre ressurskrevende en respiratorbehandling, og kan være et alternativ ved ressursknapphet.
Nesten alt medisinsk utstyr som trengs innen smittevern, har lang leveransetid. Krav knyttet til forsyningssikkerhet bør inkluderes i avtaler med leverandørene. For materiell er uunnværlig for å kunne opprettholde forsvarlig sykehusdrift bør det inngås parallelle avtaler med flere leverandører. Aktuelt smittevernmateriell har i hovedsak lang holdbarhet og vil være i omløp. Der det er hensiktsmessig bør det vurderes å bygge opp rullerende lagre.
Ansvar knyttet til rasjonering eller prioritering må defineres slik at ikke enkelt-sykehus ”kupper” markedet ved å kjøpe inn alt tilgjengelig materiell direkte fra leverandøren. Ordninger tilsvarende Forsyningssenteret i HSØ kan ha en sentral rolle her.