Kommunen bør ha rutiner for å gjøre brukerutstyr tilgjengelig for rusmiddelbrukere, og tilby veiledning i skadereduserende bruk ved utlevering
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Rutinene for tilgjengeliggjøring av brukerutstyr bør beskrive hvordan:
brukerutstyr gjøres tilgjengelig for utdeling hos lokal helse- og omsorgstjeneste, og at brukere av rusmidler er kjent med dette
ambulerende kommunale tjenester deler ut brukerutstyr
tjenesteytere som står for utdeling av brukerutstyr, får opplæring i mindre skadelig bruk av rusmidler, herunder anbefalt bruk av utstyret
tilbudet gis på en måte som sikrer brukernes anonymitet
Relevant brukerutstyr kan være røykefolie, pumper, kanyler, askorbinsyre, kokekar, filter, alkotip, saltvann og kanyleboks for brukte kanyler.
I tillegg bør brukere av opioider få utdelt nalokson nesespray til kameratredning. Det er viktig å formidle til brukerne at det ikke er fysisk mulig å gi nalokoson nesespray til seg selv etter en overdosering.
Kontakt brukerorganisasjoner (rop.no) eller KORUS (korus.no) for veiledning om hvordan man bestiller og anvender brukerutstyr samt informasjon om mindre helseskadelig rusmiddelbruk.
Utleveringen av brukerutstyr og veiledning i skadereduserende bruk kan for eksempel foregå ved kommunale rustjenester, apotek, legevakt, lavterskeltjenester, ambulante tjenester osv. For å sikre anonymitet, kan det være nødvendig å tilpasse tjenesten til utvalgte steder og tidspunkt. KORUS og brukerorganisasjoner kan bistå i veiledning rundt dette.
Brukere kan også gjøres oppmerksom på at de kan bestille forsending av brukerutstyr fra brukerorganisasjoner og leverandører av medisinsk utstyr.
Det er nyttig om kommunen tilrettelegger for retur av brukte kanyler samt kanylebokser.
Jf. smittevernloven § 7-1 tredje ledd om forebygging av smittsomme sykdommer, skal kommunen dele ut brukerutstyr dersom brukere etter en faglig vurdering er i risiko for å bli smittet.
Rent brukerutstyr forebygger blodbårne sykdommer og andre kroppslige skader som kan oppstå om man deler brukerutstyr (Årstad et al.,2020). Etter lov om vern mot smittsomme sykdommer §7-1 er kommunene pliktig til å forebygge smitte av blodbårne sykdommer. Klinisk erfaring og brukererfaring er at utdeling av brukerutstyr også kan bidra til å etablere tillit mellom personer med rusmiddelproblemer og tjenesten. Også kommuner som ikke er kjent med at de har rusmiddelbrukere i egen kommune, bør ha utstyr tilgjengelig for utdeling.
Tall fra Brukerplan i 2022 (helse-stavanger.no) viser at enkeltbrukere i små kommuner samlet sett utgjør en relativt stor gruppe. I de over 100 kommunene som ikke deler ut utstyr eller svarer at de har behov for det, er det kartlagt at det til sammen er bosatt over 150 injiserende rusmiddelbrukere.
Hva slags brukerutstyr som er mest aktuelt, kan endre seg ut fra endringer i rusmiljøene. Ved jevn kontakt med brukerorganisasjoner og KORUS, kan kommunen holde seg oppdatert på hva slags brukerutstyr som bør være tilgjengelig.
Videre gir utdeling av brukerutstyr anledning til å etablere kontakt med både kjente og nye brukere. I tillegg til veiledning i mindre helseskadelig bruk, kan det tilbys henvisning til behandling og annen helsehjelp (Skretting & Amundsen, 2021).
Helsedirektoratet (2017). Kommunen bør ha rutiner for å gjøre brukerutstyr tilgjengelig for rusmiddelbrukere, og tilby veiledning i skadereduserende bruk ved utlevering [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 16. januar 2025, lest 21. januar 2025). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/overdoseforebyggende-arbeid-i-kommunen/forebygging-av-overdoser/kommunen-bor-ha-rutiner-for-a-gjore-brukerutstyr-tilgjengelig-for-rusmiddelbrukere