Bakgrunn
Nasjonale råd for kommunalt overdoseforebyggende arbeid (Kommunal overdoseforebyggende pakke) er laget på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, og erstatter de nasjonale rådene i Nasjonal overdosestrategi 2019–2022.
Hensikt med rådene
Rådene er utarbeidet for å bidra til å gjøre det lettere for alle kommuner å utvikle overdoseforebyggende arbeid, slik at antallet overdoser av illegale rusmidler i Norge reduseres.
Det er et mål at alle kommuner har kunnskap om overdoseforebyggende arbeid og at rutiner for å redusere risikoen for overdoser er del av kommunenes systematiske folkehelsearbeid og planverk, uavhengig av kommunens størrelse.
Til tross for at overdoser forekommer i alle fylker, er det regionale forskjeller i hvordan overdoser forebygges, og i hvordan overdosepasienter ivaretas.
Det er også et mål å bidra til bedre samhandling mellom relevante aktører på feltet, og å bidra til at rusmiddelavhengige får den hjelpen de har rett på. På grunn av manglende tillit til systemet, økonomiske utfordringer mm., er det mange personer med rusmiddelavhengighet som unngår å oppsøke helsetjenesten, eller å møte opp til avtaler.
Rusmiddelavhengige med minoritetsbakgrunn og deres pårørende kan være ekstra utsatt på grunn av språkutfordringer, kulturforskjeller og systemforståelse. Det gjør det ekstra viktig å sikre bruker- og pårørendemedvirkning på både system-, tjeneste- og individnivå på feltet.
Se etnisitet og behandling (forebygging.no) (PDF) og tolking i offentlig sektor (imdi.no).
Målgruppe
Norske kommuner.
Omfang og avgrensning
Rådene gjelder forebygging av overdoser og overdosedødsfall. Forebygging av rusmiddelavhengighet ivaretas i kommunenes brede folkehelsearbeid.
Foreliggende råd gjelder overdoser forårsaket av illegale rusmidler, og favner både voksne og ungdom under 18 år.
Overdoser forårsaket av forskrevne legemidler, ivaretas i nasjonal veileder om vanedannende legemidler.
Rådene beskriver ikke symptomer på ulike overdoser ut fra hvilke rusmidler som er inntatt. For informasjon om dette, anbefales det å kontakte rusinfo (rusinfo.no).
Definisjoner
Overdose: Ved inntak av rusmidler og/eller legemidler kan pustesenteret i hjernen påvirkes, av og til i så sterk grad at brukeren får nedsatt bevissthet og redusert pustefrekvens. En situasjon der brukeren puster så sjelden som 8–10 innåndinger i minuttet regnes som en overdose.
Overdosedødsfall: Den internasjonale definisjonen av overdosedødsfall fra EUDA, Det europeiske narkotikaovervåkningsorganet, er «et dødsfall som skjer umiddelbart eller kort tid etter at en person har inntatt ett eller flere rusmidler og/eller medikamenter og når dødsfallet har direkte sammenheng med dette inntaket».
Opioid: Opioider er en gruppe stoffer som virker ved å binde seg til bestemte steder (opioidreseptorer) på celleoverflatene i kroppen. Både stoffer som er direkte utvunnet fra opiumsvalmuen og de som er kunstig framstilt er inkludert.
Eksempler på opioider er heroin, morfin, kodein, tramadol, metadon, buprenorfin, oksykodon og fentanyl. Noen syntetiske opioider er illegalt produsert for rusformål. Disse klassifiseres også som «nye psykoaktive stoffer», les faktaartikkel om opioder (oslo-universitetssykehus.no). De opioidene som kroppen selv produserer, kalles endogene opioider.
Se Seraf-rapporten Ikke-opioide overdoser og øvrige rusmiddelrelaterte dødsfall (uio.no).
Grad av normering
Slik brukes begrepene "skal", "bør" og "kan" til å angi grad av normering i teksten:
- "skal" brukes der innholdet er regulert i lov eller forskrift, eller når anbefalingen/rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å gjøre som anbefalt
- "bør" eller "anbefaler" er en sterk anbefaling/råd som vil gjelde de aller fleste
- "kan" eller "foreslår" er en svak anbefaling/råd der ulike valg kan være riktig
Rettslig betydning
Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde normerende produkter, det vil si nasjonale faglige retningslinjer, nasjonale veiledere, nasjonal faglige råd og pasientforløp, som understøtter målene for helse- og omsorgstjenesten.
Nasjonale anbefalinger og råd skal baseres på kunnskap om god praksis og skal bidra til kontinuerlig forbedring av virksomhet og tjenester, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 7-3, helse- og omsorgstjenesteloven § 12-5 og folkehelseloven § 24 (lovdata.no). Det er et ledelsesansvar å sørge for at anbefalinger og råd i nasjonale faglige retningslinjer, faglige råd og veiledere implementeres i virksomheten, jf. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (lovdata.no).
Nasjonale faglige retningslinjer, råd og veiledere er med på å gi forsvarlighetskravet et innhold, uten at anbefalingene er direkte rettslig bindende. Anbefalinger/råd utgitt av Helsedirektoratet er faglig normerende for valg man anser fremmer kvalitet, god praksis og likhet i tjenesten på utgivelsestidspunktet. Dersom tjenestene velger en annen praksis enn anbefalt, bør dette være basert på en konkret og begrunnet vurdering som dokumenteres, jf. pasientjournalforskriften § 6, bokstav g (lovdata.no).
Anbefalinger og råd i nasjonale faglige retningslinjer, faglige råd og veiledere må forstås i lys av grunnleggende helserettslige plikter og rettigheter. Sentrale plikter for helsepersonell er plikten til forsvarlig tjenesteyting, taushetsplikt, dokumentasjonsplikt og opplysningsplikt. I tillegg skal pasient- og brukerrettigheter ivaretas, blant annet rett til informasjon og medvirkning og reglene om samtykke til å motta helsetjenester. Kommunikasjon må være tilpasset mottakerens forutsetninger relatert til alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn m.m.
Aktuelt regelverk
- Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) (lovdata.no)
- Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven) (lovdata.no)
- Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting (lovdata.no)
- Forskrift om habilitering, rehabilitering og koordinator (lovdata.no)
- Gjennomføringsforskriften for personer med rusmiddelproblemer (lovdata.no)
- Lov om ordning med brukerrom for inntak av narkotika (lovdata.no)
- Samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak (lovdata.no)
- G-8/2006 - samarbeid mellom kommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten, kommunenes sosialtjeneste og kriminalomsorgen overfor innsatte og domfelte rusmiddelavhengige (regjeringen.no) (PDF)
- Helsedirektoratet om bruk av tvang under opphold i rusinstitusjon (regeringen.no) (PDF)
- Tvangstiltak overfor personer med rusmiddelproblemer (PDF)
- Psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer
Tilstøtende normerende publikasjoner
Nasjonal veileder for vanedannende legemidler inneholder anbefalinger om trygg og effektiv behandling med vanedannende legemidler
Nasjonale pasientforløp psykisk helse og rus har som formål å gi pasientene et helhetlig og forutsigbart behandlingsforløp uten unødvendig ventetid.
Helsedirektoratets roller, finansiering og høring
Helsedirektoratet er et fag- og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Utredningsinstruksjonen (lovdata.no) legger krav for utredninger i staten, inkludert utarbeidelse av normerende produkter. Veileder til utredningsinstruksen (dfo.no) gir en veiledning til og nærmere beskrivelse av statlige utredninger.
Helsedirektoratets arbeid er i sin helhet finansiert over Statsbudsjettet.
Utkast til Kommunal overdoseforebyggende pakke legges på høring i tre måneder, jf. Utredningsinstruksen. Høringen er åpen for alle via Helsedirektoratets nettside. Informasjon om høringen er i tillegg sendt til antatte interessenter. Alle høringssvarene vil bli gjennomgått i Helsedirektoratet før publisering. Det endelige produktet besluttes av helsedirektøren.
Helsedirektoratet står ansvarlig for innholdet i de nasjonale faglige rådene.
Kunnskapsbasert tilnærming
Nasjonale anbefalinger og råd har en kunnskapsbasert tilnærming (Helsedirektoratet, 2012). Det innebærer at forskningslitteratur, klinisk erfaring og brukererfaring på en systematisk måte vurderes opp mot ønskede og uønskede konsekvenser av et tiltak. På områder der det er funnet mindre forskningsbasert kunnskap eller overføringsverdien fra internasjonal til norsk helsetjeneste er lav, blir klinisk kunnskap og brukerkunnskap tillagt større vekt.
Den forskningsbaserte kunnskapen i dette arbeidet er hovedsakelig basert på rapporter fra SERAF og Folkehelseinstituttet. Rådene bygger også på erfaring basert på iverksatte tiltak i overdosestrategien 2014–2023 samt kunnskap innhentet via kommuner og kompetansesentre i arbeidsgruppen, inkludert brukererfaring.
Arbeidsform og deltakere
Helsedirektoratet har ledet arbeidet og fått innspill fra en bredt sammensatt arbeidsgruppe. Arbeidsgruppen ble satt sammen ved at hvert KORUS ble invitert til å delta sammen med en kommunal representant fra sin region. I tillegg ble Brukerrop, Helsedirektoratets brukerråd på rus og psykisk helse-feltet, bedt om å foreslå to brukerrepresentanter.
Prosjektgruppe:
- Espen Freng, seniorrådgiver i avdeling psykisk helse og rus, prosjektleder
- Sigrid Skattebo, seniorrådgiver i avdeling psykisk helse og rus
Prosjektet har hatt juridisk støtte og støtte for metode, litteratursøk, kunnskapsoppsummeringer samt digital utforming:
- Caroline Hodt-Billington, spesialrådgiver i avdeling for normering i Helsedirektoratet, har gitt metodestøtte
- Kathrine Egeland, seniorrådgiver i avdeling helserett og bioteknologi i Helsedirektoratet, har gitt juridisk bistand
- seksjon innhold og digitale kanaler i Helsedirektoratet har bidratt i digitalisering og publisering av produktet
Arbeidsgruppe
- Aud Strand, avdelingsleder Stasjonen, Stavanger kommune
- Elisabeth Nordmo, seniorrådgiver ved Korus nord
- Else Kristin Utne Berg, overdosekoordinator ved Korus Bergen
- Eva Linn Lillehei, spesialrådgiver ved Korus sør
- Hannah Jonsson Seigerud, fagkoordinator i Kongsvinger kommune
- Ingunn L. Olsen, prosjektleder Sosialmedisinsk senter i Tromsø kommune
- Joakim Bangsund, erfaringskonsulent for Marborg
- Kristine Ovnan Thorsen, sykepleier i forebyggende avhengighet i Sandefjord kommune
- Kjetil Karlsen, overdoseteamet i Trondheim kommune
- Marte Helle, seniorrådgiver i Korus Stavanger
- Nina Lily Richmond, seniorrådgiver ved Korus øst
- Polina Zamfirova, sosionom og ruskonsulent i Oslo kommune
- Saritha Hovland, avdelingsleder psykisk helse og rus i Øygarden kommune
- Silje Finstad, overdosekoordinator ved Korus Oslo
- Stein Arve Strand, seniorrådgiver ved Korus midt
- Susanne Trønnes, rådgiver ved etat for psykisk helse og rus i Bergen kommune
- Tonje Jevari, daglig leder for Foreningen human ruspolitikk
Habilitet
Arbeidsgruppemedlemmer har fylt ut Helsedirektoratets habilitetsskjema. Intellektuelle eller finansielle interesser som potensielt kan påvirke arbeidet er lagt frem for de andre deltakerne i arbeidsgruppen. Ingen interesser med konsekvenser for deltakelse i arbeidet er identifisert.
Det er sjelden deltakere ekskluderes fra Helsedirektoratets retningslinjeutvikling på grunn av inhabilitet. Helsedirektoratet ønsker bidragsytere med ulike ståsted inn i arbeidet for diskusjoner som kan bidra til fagutvikling. Det etterstrebes faglig enighet, men det foretas ingen avstemninger i arbeidsgruppene. Eventuell dissens omtales i metode- og prosesskapittelet.
Referanser
Veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer (IS-1870)