3. Kartlegging, organisering og handlingsplaner

Helsedirektoratet anbefaler lokal kartlegging av overdosesituasjonen som grunnlag for å utvikle handlingsplaner og prosedyrer i kommunen.

Systematisk innsats er et særlig viktig mål i arbeidet med å redusere overdosedødsfall. Konkrete handlingsplaner basert på kartlegging av lokale forhold og som kobles til øvrig planverk i kommunen vil være en nyttig start på dette arbeidet.

Noen kommuner har bare sjelden registrert overdoser eller kanskje ikke registrert noen. Også disse kommunene bør ha årvåkenhet på at overdoser kan forekomme. For eksempel kan overforbruk av vanedannende legemidler og blanding av alkohol og slike legemidler føre til overdoser. I slike tilfeller ligger det til kommunens ansvar å ha retningslinjer for oppfølging av vedkommende og pårørende.

Kartlegging

God kartlegging starter med lokal kunnskap fra tjenester og brukermiljøer:

oversikt over dødelige/ikke-dødelige overdoser i kommunen
oversikt over ambulanseutrykninger fra AMK der slik statistikk er tilgjengelig
data og tilgjengelig informasjon fra spesialisthelsetjeneste og politiet om overdoserelaterte forhold av betydning for kommunen
tett kontakt med brukermiljøer
oversikt over overdoseutsatte brukere i BrukerPlan

Dødsårsaksregisteret (DÅR) har fra 2018 utarbeidet lokal statistikk for fylkene, de hardest rammede kommunene samt bydelene i Oslo.

Her finner du oversikt over dødelige overdoser 2013–2017 i de 35 kommunene i overdosestrategiens kommunenettverk (XLSX).

Brukerplan kartlegger:

tjenestenes innsats overfor ulike brukergrupper
tjenestemottagernes funksjonsnivå på sentrale livsområder
tjenestemottagernes rusbruk og erfaring med overdose

I alt 267 kommuner benyttet verktøyet i 2017 for til sammen 23.206 brukere av kommunale tjenester. Av disse var 10 prosent registrert som brukere av heroin og noe flere med risiko for overdose. Slike kartlegginger kan gi et godt grunnlag for tjenesteutvikling på området rus og psykisk helse og overdoseforebyggende arbeid.

Enkelte kommuner har utviklet egen registreringsprosedyre for overdoser, koblet mot allerede etablerte fagsystem for rus og psykisk helse.

Inspirasjon til kartlegging kan også hentes fra Føre Var-metodikken slik den er brukt i Bergen, Oslo og Trondheim. Denne gir informasjon om trender og utvikling knyttet til forekomst og bruk av rusmidler. Kartleggingen foretas en gang per halvår og danner grunnlag for lokal tilpasning og utvikling av tjenestetilbudet. Se nettsiden til KoRus Vest, KoRus Oslo og KoRus Midt.

Kommunenes rapportering til Helsedirektoratet gjennom IS-24/8 [LENKE] gir oversikt over utvikling i samlet ressursinnsats fordelt på tjenester i kommunene. Mens Brukerplan i større grad kartlegger brukernes og gruppens funksjonstilstand sammenholdt med tjenesteproduksjon, vil IS-24/8 fokusere direkte på tjenestene. Sammenholdt vil verktøyene gi utfyllende kunnskap.

Et annet verktøy er Hurtig Kartlegging og Handling (HKH). Dette verktøyet gir oversikt over et avgrenset problemområde. Målet med kartleggingen er å få rask oversikt over problemområdet og danne et grunnlag for utvikling av formålstjenlige tiltak og hurtige intervensjoner.

Folkehelseinstituttet utgir relevante rapporter og publiserer folkehelseprofiler for alle landets kommuner. Folkehelseprofilene gir viktig informasjon om oppvekstforhold og bakgrunnsvariabler for innbyggerne i en gitt kommune og kan være en sentral kilde for utvikling av overdoseforebyggende arbeid i kommunen.

For lokal kartlegging som innebærer å samle opplysninger fra ulike aktører kreves dispensasjon fra taushetsplikten etter helsepersonellovens § 29b. Det er Helsedirektoratet som gir dispensasjon. Asker kommune fikk slik dispensasjon fra Helsedirektoratet (PDF).

Loven hjemler fire krav som må være oppfylt for at opplysninger omfattet av taushetsplikten kan samles:

Behandlingen av helseopplysninger kan eller skal gis til bruk for helseanalyser og kvalitetssikring, administrasjon planlegging eller styring av helse- og omsorgstjenesten.
Behandling av opplysningene kan bare skje dersom det er av vesentlig interesse for samfunnet.
Hensynet til pasientens integritet og velferd må være ivaretatt.
Opplysningenes grad av personidentifikasjon skal ikke være større enn nødvendig for det aktuelle formålet.

Handlingsplaner (inkl. eksempler fra kommuner som har utarbeidet dette)

Gjennomført lokal kartlegging gir et godt grunnlag for konkrete handlingsplaner. For at planene skal bli kjent og tas i bruk må de forankres i allerede etablert planverk i kommunen. I tillegg er det hensiktsmessig at de knyttes til samarbeidsavtaler mellom kommune og helseforetak.

Handlingsplanen skal sikre at kommunen etterstreber systematisk innsats i det overdoseforebyggende arbeidet og bør som minimum:

ha formulerte mål
vise til sentrale aktører
tydeliggjøre ansvarsforhold
synliggjøre valgte metoder og samarbeid
gi informasjon om hvordan arbeidet skal dokumenteres/evalueres i tråd med kommunens internkontrollsystem og øvrig kvalitetsarbeid

Erfaring fra pilotkommunene viser at det bør tenkes grundig gjennom hvilke aktører som bør være med i utviklingen av handlingsplaner. Hvis alle viktige aktører er med, vil implementering av planen bli enklere.

Eksempler på handlingsplaner fra kommuner:

Organisering

Kommuneoverlege / helsesjef i kommunen vil ha et særskilt ansvar som øverste helsefaglige myndighet i kommunen og må inngå som sentral aktør i arbeid knyttet til overdoser.

Helsedirektoratet anbefaler at det overdoseforebyggende arbeidet plasseres innenfor ett tjenesteområde i kommunen. Drift av tiltak bør plasseres i de ordinære tjenestene. Vanlig organisering er gjerne innenfor tjenesteområdet rus og psykisk helse, ofte knyttet til egne team. Noen større kommuner har valgt å lage egne overdoseteam. I mindre kommuner hvor det ikke er grunnlag for slike team, vil egne ressurs-/arbeidsgrupper være egnet. Gruppene kan være tverrfaglige og medlemmene ha oppgavene som del av sitt ordinære arbeid i kommunen. Flere steder gir feltpleien en god struktur for det overdoserelaterte arbeidet, gjerne i samarbeid med andre aktører i kommunen. Uavhengig av kommunestørrelse kan det være klokt å se det overdoseforebyggende arbeidet i sammenheng med forebygging av overdødelighet blant personer med psykiske lidelser og rusmiddelproblemer.

Pårørende- og brukerorganisasjoner har en sentral betydning i overdoserelatert arbeid og Helsedirektoratet anbefaler at disse alltid inngår i arbeidsgrupper. Systematisk samarbeid med pårørendesentre, pårørendeorganisasjoner og brukerorganisasjoner vil kunne gi viktige bidrag i å utvikle det overdoseforebyggende arbeidet.

Eksempler på fagprogram, rutiner og prosedyrer fra pilotkommunene

Siste faglige endring: 29. mars 2019