Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Kriteriene bør omfatte både praktiske og medisinske forhold som kan ha betydning for pasientens legemiddelhåndtering.
Kriteriene skal legge grunnlaget for rutiner for inn- og utmeldinger av ordningen, og for håndteringen av multidose i kommunal regi.
Kriteriene og rutinene bør evalueres ved jevne mellomrom.
Multidose kan gi en mer effektiv og sikker legemiddelhåndtering for pasienter som:
tar flere legemidler fast
ikke har hyppige endringer av legemiddelbehandlingen
ikke har hyppige skifter i omsorgsnivå
har problemer med å ta sine legemidler til rett tid og i riktige doser
har problemer med å åpne og håndtere legemiddelpakninger
tar legemidler som kan pakkes i multidose
Både legen og kommunen kan foreslå multidosepakkede legemidler, men det er kommunen som har ansvaret for å administrere ordningen basert på vedtak om bistand. Kommunen kontakter apoteket om inn- og utmeldinger av pasienter til multidoseordningen, og håndterer legemidlene for pasient. Oppstart må koordineres med multidoselegen og apoteket.
I rapporten Multidose – status og veien videre foreslås det at det må utarbeides felles kriterier for hvilke pasienter som kan inngå i multidoseordningen.
Uttalelser på utkast til faglige råd for multidose som var på høring 2018, avdekket ulik praksis for hvilke pasienter som får tilbud om multidose. Det er viktig at kriteriene forankres lokalt i samsvar med de rutinene som kommunen har for de som tilbys multidose."
I Legemiddelhåndbokens kapittel om avmedisinering (G27.7) står det:
"Multidose kan være et godt tilbud til pasienter i en stabil klinisk tilstand, men da multidose pakkes og leveres for 2-4 uker om gangen, er det uegnet for pasienter som trenger hyppige dosejusteringer og ved planlagt avmedisinering med gradvis nedtrapping av doser. Multidose bør i slike situasjoner erstattes av individuell daglig eller ukentlig utdeling av legemidler i doseringseske (dosett). Når avmedisinering er gjennomført, kan multidose gjeninnføres hvis pasientens tilstand er stabil."
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Rutinene bør omfatte hvem som har ansvar for hva ved oppstart, endring og utmelding av pasienter i multidoseordningen. Det bør også ta for seg hvordan samarbeidet om multidoseleveransene skal fungere i stabile perioder og i perioder med endringer av pasientens legemiddelbehandling.
Helsedirektoratet anbefaler å gjøre en risikovurdering for aktuelle pasientgrupper. På dette grunnlaget etableres rutiner for nødvendig samarbeid og samhandling med leverende apotek og pasientenes leger.
Rutinene bør sikre at pasientene får riktige legemidler både i stabile perioder og ved endringer som skifte av omsorgsnivå. Det bør fremkomme hvem som har ansvar for hvilke oppgaver, og hvordan oppgavene skal gjennomføres og forankres lokalt. Rutinene bør ta utgangspunkt i denne ansvarsfordelingen:
Multidoselegen skal koordinere og distribuere oppdaterte legemiddellister til kommunen og multidoseapoteket. Legen skal også sørge for at apoteket har gyldige resepter til pasienter som skal ha legemidler pakket i multidoser.
Kommunen har ansvar for å melde pasienter inn og ut av ordningen med multidose, etablere rutiner for legemiddelhåndteringen og for samarbeidet med apotek og lege.
Kommunen skal også følge med på pasientenes legemiddelbruk, og kontakter multidoselegen ved behov. For eksempel ved fornyelse av resepter/ordinasjonskort eller ved uønskede effekter av legemidlene som gis.
Multidoseapoteket er ansvarlig for å sikre at leveransene er i henhold til det som er rekvirert, og at alle ordinasjoner er farmasøytkontrollert før pakkingen starter.
Samhandlingsrutinene bør utarbeides i fellesskap, og oppdateres ved behov. Alle som er involvert i samarbeidet om multidoseordningen bør kjenne til disse rutinene.
Behovet for felles rutiner for samarbeid og samhandling om multidose fremheves som et viktig forbedringstiltak i rapporten Multidose - status og veien videre.
Alle aktører som omsorgstjenesten, fastleger og apotek må delta i utviklingen av multidosesystemet i kommunen. Ved dette bygges gjensidig respekt og tillit som gjør samhandlingen også på andre områder bedre til beste for brukerne.
Jevnlige samhandlingsmøter mellom omsorgstjenesten og fastleger er et nyttig tiltak for å sikre god kommunikasjon og samhandling om legemiddelhåndteringen.
Det er viktig at det utarbeides et helhetlig system for legemiddelhåndteringen i kommunen med nedskrevne rutiner for alle deler av prosessen. Aktørene må ha et eierforhold til rutinene. De fungerer ikke dersom det er en opplevelse av at rutinene er bestemt ensidig av andre aktører.
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Når kommunen overtar ansvaret for pasienters legemiddelhåndtering bør det beskrives hvordan disse pasientene skal følges opp på en systematisk måte over tid.
Eksempler på oppgaver ved vedtak om bistand i legemiddelhåndteringen:
Følge opp eller etterspørre timeavtaler/kliniske kontroller hos multidoselegen.
Være pådriver for at planlagte samstemminger og legemiddelgjennomgang blir utført, gjerne i samarbeid med helsepersonell som administrerer multidose.
Utarbeide konkrete rutiner for hvordan legemiddelbruken skal observeres og dokumenteres, og når kommunen bør ta kontakt med multidoselegen (bivirkninger, manglende effekt, mulige interaksjoner med mer)
Følge opp at pasient har gyldige resepter.
Ved reseptfornyelse: gi innspill til multidoselegen om eventuelle behov for endringer
I brev fra Helsedirektoratet til landets fylkesmenn 2017 (ref 17/12871-1) beskrives kommunens ansvar for pasienter som får bistand til sin legemiddelhåndtering:
"Samarbeid mellom lege og kommunehelsetjeneste er viktig for å følge opp og vurdere pasientens behandling. Legen har behov for informasjon fra kommunehelsetjenesten om effekt / bivirkninger og andre legemiddelrelaterte problemer, samt håndtering/ administrasjon av legemidlene (...)
Kommunal helse- og omsorgstjeneste har overtatt legemiddelhåndteringen på vegne av pasienten og må i denne sammenheng holde rede på pasientens resepter, samt sørge for at pasienten får helsehjelp når dette er nødvendig."
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Rutinene bør være kjent for personell som har oppgaver knyttet til multidoseordningen i kommunen, fra bestilling til hvordan multidose håndteres hos den enkelte pasient.
Eksempler på områder som bør beskrives i rutinene:
Hvilken avtale som gjelder for bestilling, hastebestillinger, stopp og start av leveranser fra multidoseapoteket.
Hvordan legemidler i multidose skal returneres eller kasseres ved behov.
Hvordan legemidler i multidose skal administreres og håndteres fra mottak/mottakskontroll frem til den enkelte pasient.
Hvordan endringer av legemidler skal følges opp og håndteres.
Hvordan legemidler utenom multidose skal oppbevares og administreres for pasient.
Hvordan pasient/pårørende kan være oppdatert på legemidlene som gis (eksempelvis oppdatert legemiddelliste, informasjon)
Kommunens ansvar for å avklare pasientens behov for informasjon og eventuell opplæring om legemidlene.
Legemiddelhåndteringsforskriften setter krav til rutiner på legemiddelområdet, som i § 4 - Virksomhetsleders ansvar:
"Virksomhetsleder skal sørge for internkontroll, jf. lov 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten § 3, jf. internkontrollforskrift i sosial- og helsetjenesten § 3, herunder: a) Etablere og oppdatere skriftlige prosedyrer for legemiddelhåndtering. Dette innebærer, blant annet, prosedyrer for risikovurdering, evaluering, kontroll og avvikshåndtering. Prosedyrene skal gjøres kjent i virksomheten."
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Opplæringen bør sikre at personell kjenner til og følger kommunens rutiner for bestilling, administrasjon og håndtering av multidose. I tillegg må helsepersonell ha tilstrekkelig kunnskap om legemidlene, for å kunne følge med på hvordan behandlingen fungerer for den enkelte pasient.
Eksempler på hva opplæringen kan omfatte:
Gjennomgang av kommunens rutiner fra bestilling, mottak og mottakskontroll til håndtering av multidoserullen hos den enkelte pasient.
Gjennomgang og jevnlig repetisjon av aktuelle legemidler/legemiddelgrupper som administreres.
Deltakelse i tverrfaglige legemiddelgjennomganger kan være et viktig tiltak for oppdatert kunnskap om legemidler og bruk av disse.
Hvordan personalet skal observere, dokumentere legemiddelbruk og håndteringsutfordringer, og når multidoselegen bør kontaktes.
Hvordan legemiddelhåndteringen skal kartlegges og følges opp hos den enkelte pasient.
Hva personalet/pasient bør gjøre hvis innholdet i multidosen kommer på avveie når posen åpnes.
Opplæringen bør dokumenteres, evalueres og gjentas jevnlig.
"Virksomhetsleder skal sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kompetanse innenfor det aktuelle fagfeltet, samt kunnskap om virksomhetens internkontrollsystem. I dette ligger at virksomhetsleder skal sørge for at medarbeiderne har tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter til å utføre sine oppgaver på faglig forsvarlig måte. Dette forutsetter at virksomheten kartlegger kompetansebehov og rekrutterer personell med nødvendig kompetanse, samt sørger for at alle medarbeidere får tilstrekkelig opplæring og videre- og etterutdanning."
Helsepersonelloven § 4 setter krav til helsepersonells yrkesutøvelse.