Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Sprekker og sår på brystknoppene

De fleste mødre opplever en viss ømhet på brystknoppene første gang de ammer barnet sitt, og det er helt normalt. Opplevelsen varierer fra kvinne til kvinne, men et korrekt sugetak og en god ammestilling skal normalt ikke medføre smerte, sårhet, sår eller sprekkdannelser.

Se Informasjon og videoer om ammeteknikk (helsenorge.no).

Sår på brystknopp (areola) skyldes nesten alltid dårlig sugetak. Sår gror normalt raskt når dette korrigeres. Vær imidlertid oppmerksom på at personer som har redusert hudbarriere på grunn av kroniske hudsykdommer, som for eksempel eksem, lettere vil kunne få sår enn kvinner med «normal hud».

Behandling

Generelle råd

  • Fuktig sårbehandling er et anerkjent prinsipp og skaper optimale forhold for tilheling. Sår og sprekker skal ikke lufttørke med unntak av hel hud og overflatiske sår; se under. En tommelfingerregel er at sårflaten bør være like fuktig som ganen (1).
    • Skumbandasje (ikke-heftende) er utviklet og designet for å opprettholde et fuktig sårmiljø – enten ved å kontrollere væsketapet, avgi væske til sårflaten eller absorbere overskuddsvæske (slik at et optimalt fuktig miljø opprettholdes) (1). De hefter ikke i sårbunnen, suger opp og holder på fuktighet. Det eksisterer en rekke ulike typer skumbandasjer, i ulike størrelser og tykkelser og med ulike egenskaper. Vær oppmerksom på at sølvbandasjer ikke kan behandle/sanere en infeksjon, men kan hindre kolonisering og videre oppvekst av bakterier (2, 3).
      • Praktisk bruk: Klipp til en bit av bandasjen med ren saks, og dekk til såret. Bandasjen bør skiftes hvis man ser farget sårvæske og det er mistanke om infeksjon (se eget avsnitt), eller den er svært fuktig.
  • Smertelindring er viktig, fordi smerter kan påvirke sårtilhelingen negativt. Husk at sårhet og smerte ikke nødvendigvis behøver å samsvare med sårets alvorlighetsgrad. Opplevelse av smerte må alltid tas på alvor, og selv små hudlesjoner kan være smertefulle.
    • Noen kan oppleve smertelindring ved bruk av salve med 100 % ullfett (NB! må ikke brukes i åpne sår)
    • Noen kan også oppleve smertelindring ved bruk av egnet ikke-heftende skumbandasje.
    • Smertestillende paracetamol, eventuelt supplert med ibuprofen, kan brukes dersom kvinnen tåler disse medikamentene.
  • Rengjøring av sår med rent vann eller saltvann er viktig; såpe skal aldri brukes i sår.
    • Husk å minne kvinnen om viktigheten av god håndhygiene med håndvask før amming og ved håndtering av eventuelle sår. Unngå, om mulig, å ta direkte på brystknoppen.

Spesifikke råd for ulike sår og sprekker

Eksempel på "skrubbsår" på brystvorte som krevet behandling. Illustrasjonsbilde: FHI

Erosjon/sårhet/«skrubbsår»: 

  • Karakteristikk:
    • Overhud (epidermis) er skadet. Dette kan se ut som et skrubbsår eller en avskrapning med irritasjon/rødhet
    • Lite/ingen væsking
    • Lite blødning
    • Rask skorpedannelse
  • Behandling: 
    • Smertelindring kan oppnås ved å smøre på et tynt lag med salve av 100% ullfett.
    • Ved smerter kan skumbandasje virke lindrende.
    • Smertestillende medikamenter kan også benyttes (se «generelle råd»)
    • Rengjør eventuelle væskende sår med saltvann (NaCl) eller rent vann.

Mindre sprekkdannelser (fissur): 

image-20241108150631-2.png
Eksempel på mindre sprekkdannelser på brystvorte som krever behandling. Illustrasjonsbilde: FHI
  • Karakteristikk:
    • Overhud (epidermis) og lærhud (dermis) er skadet. Dette kan ses som et lite «søkk» av en millimeters størrelse
    • Lite væsking/tørt sår
    • Lite blødning
    • Rask skorpedannelse
  • Behandling:
    • De samme anbefalingene som ved erosjon/sårhet/«skrubbsår»

Dyp sprekkdannelse/væskende sår:

  • Karakteristikk:
    • Skade gjennom overhud, lærhud og eventuelt ned i underhud.
    • En tydelig åpen, dyp defekt i huden
    • Væsking
    • Vanlig med blødning
    • Ofte skorpedannelse
  • Eksempel på dyp sprekkdannelse. Illustrasjonsbilde: FHI
    Behandling:
    • Sprekkene/sårene skal ikke lufttørke (dette hemmer sårtilhelingen).
    • Ikke bruk salve.
    • Bruk skumbandasje, som opprettholder et godt, lokalt sårtilhelende miljø og absorberer vevsvæske.
    • Pass godt på sårkantene (salve av 100% ullfett kan benyttes).
    • Rengjør sårene med saltvann (NaCl) eller rent vann.

Mistanke om infeksjon:

  • Karakteristikk:
    • Farget sårvæske gir grunn til mistanke om infeksjon.
    • Brystknopp med dype sprekker som ikke gror, og som gir sterke, brennende smerter under og etter amming.
    Farget sårvæske er tegn på infeksjon. Illustrasjonsbilde: Catherine Watson Genna
  • Behandling:
    • Ta prøver til bakterie- og eventuell soppdyrking:
      • Prøvetaking av hud/sår: Rens alle sår før du tar bakterieprøve fra overflaten. NaCl (saltvann) anbefales i nasjonale faglige retningslinjer. Rent vann kan også brukes til rene sår.
      • Bakterieprøven skal tas fra hele sårflaten med en fuktet pensel. Legg et lett trykk på penselen for å få med bakterier som ligger i vevet.
    • Ved positiv oppvekst av bakterier eller sterk mistanke om bakteriell infeksjon (basert på klinikk) skal sårene vaskes med rent vann før påsmøring av antibakteriell salve.
    • Friske mødre, uten øvrige symptomer på mastitt, kan forsøke lokalbehandling før man vurderer systemisk behandling.

Referanser

  1. Eiken G-M et al., Slik velger du riktig bandasje Sykepleien 2019 107(75816) (e-75816) https://sykepleien.no/forskning/2019/04/slik-velger-du-riktig-bandasje
  2. https://sykepleien.no/forskning/2019/04/slik-velger-du-riktig-bandasje
  3. https://relis.no/sporsmal_og_svar/?id=1%2D2597?source=relisdb

FHI

De faglige rådene er overført fra FHI i uendret form i forbindelse med omorganisering av helseforvaltningen. De vil bli gjennomgått i tråd med Helsedirektoratets krav til faglige råd i 2025.

Siste faglige endring: 09. desember 2022