Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

For mye melk / overproduksjon

Noen kvinner opplever å ha for mye melk, ved at det produseres mer enn barnet trenger/vil ha.

Overproduksjon kan skyldes:

  • Ugunstig amme-mønster med for hyppige brystmåltider eller utstrakt bruk av pumping/håndmelking i tillegg til amming
  • Hyperprolaktinemi
  • Medfødt predisposisjon for stor melkeproduksjon

Symptomer

Dette vil bl.a. kunne resultere i kraftig melkespreng, tette melkeganger, tilstopninger og mastitt samt diverse amme- og/eller fordøyelsesproblemer hos barnet. Vær oppmerksom på at generelt feil dietak hos barnet og i noen tilfeller stramt tungebånd kan gi samme symptomer som overproduksjon. Dette bør derfor avklares før man starter tiltak for å redusere melkeproduksjonen.

Anamnese

Det er viktig å gjøre en grundig anamnese av barnets spisemønster: Måltidshyppighet samt lengden på måltidet, ammestilling, sugetak, ammeobservasjon etc. Undersøk barnet med tanke på for stramt tungebånd eller andre anatomiske utfordringer. Hvordan er barnets atferd ved brystet? Får barnet både den tørsteslukkende formelken og den fete ettermelken? Er barnets vektoppgang normal?

Konservativ laktasjonshemming

Heltømming og intervallamming:

Prosessen startes med å tømme brystene så fullstendig som mulig, først med håndmelking eller pumping. Deretter legges barnet til brystet og spiser så lenge det vil fra begge bryst. Senere ammes det i intervaller. Intervallamming innebærer å dele døgnet i tidsintervaller på for eksempel 3 eller 4 timer, der man ammer fra samme bryst gjennom hele intervallet, og ikke bytter side før barnet har diet minst to ganger fra samme bryst. For nærmere forklaring og veiledning i denne metoden, se eget skriv om Heltømming og intervallamming (PDF).

Medikamentell laktasjonshemming

Dersom ovennevnte råd ikke har effekt, kan man forsøke lavdose østrogenholdige p-piller, f.eks. Microgynon®. Det har tidligere vært sett på som kontraindisert fordi det ble vurdert at dette kunne gi økt tromboserisiko de første fire måneder post-partum. Ut fra dokumentasjonen som finnes, mener RELIS og NKA at dette heller bør anses som en forsiktighetsregel enn som en absolutt kontraindikasjon. Det er kjent at tromboserisikoen er økt hos alle kvinner etter fødsel, særlig de tre første ukene. Selv om data tyder på at det tar hele fire måneder før risikoen er nede på tilsvarende nivå som før svangerskapet, ser det ut til at risikoen er relativt lav allerede syv uker etter fødsel. Når østrogenholdige p-piller skal gis som prevensjon, vurderer noen kilder at kvinner som ammer kan begynne med p-piller så tidlig som 3-8 uker etter fødsel, blant annet avhengig av om kvinnen har andre risikofaktorer for trombose (20). Man starter med en tbl. hver annen dag, og for noen kan en tbl. være nok. Dosen kan evt. økes til 1 tbl daglig i tre dager; ved manglende effekt forsøkes to tbl dgl, evt tre tbl. daglig. Husk alltid gradvis opp- og ned-trapping. Det er viktig å følge vanlige forsiktighetsregler og oppfølging som ved vanlig p-pillebruk.

Referanser

Relis: Spørsmål og svar


FHI

De faglige rådene er overført fra FHI i uendret form i forbindelse med omorganisering av helseforvaltningen. De vil bli gjennomgått i tråd med Helsedirektoratets krav til faglige råd i 2025.

Siste faglige endring: 01. november 2017