Fordi morsmelk ikke bare er ernæring, men også helsefremmende for barn og mor, bør det foreligge en god faglig grunn til å fraråde amming ved bruk av legemidler.
Felleskatalogen må ikke brukes som eneste kilde når man skal vurdere om et legemiddel er forenlig med amming. Teksten er produsentens, utformet ut fra et juridisk ståsted og baserer seg i liten grad på medisinske vurderinger.
Les «5 kjappe om Felleskatalogen og graviditet/amming» (relis.no)
Medikamenter i ammeperioden
(Oppdatert 2019)
70 % av kvinner som ammer bruker minst ett legemiddel. Alle legemidler utskilles i melken, men i meget forskjellig mengde. De fleste legemidler går i liten grad over i melken. Legemiddel-konsentrasjonen i morsmelk er avhengig av mors dose (mors plasmakonsentrasjon) samt legemidlets egenskaper – grad av proteinbinding, fettløselighet, syre / base-egenskaper og molekylstørrelse. Det er mest effektiv transport fra mors serum til melken av fettløselige og ikke-ioniserte stoffer med lav molekylvekt og lav proteinbinding. Hvor mye av legemiddelet barnet blir eksponert for, bestemmes til enhver tid av en dynamisk likevekt mellom nivået i mors plasma og morsmelken. Konsentrasjonen av et legemiddel i morsmelken avtar parallelt med at legemiddelet brytes ned og plasmakonsentrasjonen hos kvinnen avtar.
Den mengde det diende barnet får i seg, vil avhenge av ammetidspunkt i forhold til tidspunkt for inntak av medikamentet. Hvordan man bør innrette amming i forhold til medikament-inntak vil for det enkelte medikament avhenge av konsentrasjonsmaksimum (C-max) og halveringstiden t ½. For de fleste legemidler som har liten overgang til morsmelk og som ikke er toksiske vil man ikke trenge noen ammepause etter inntak av medisinen.
Barnets evne til å metabolisere og skille ut et medikament har betydning for om barnet vil ha noen effekt / bivirkninger av medikamentet. Premature, små og syke nyfødte har generelt dårligere metabolisering enn barn over to måneder. 80 % av legemiddelbivirkningene som rapporteres gjelder barn under 2 måneder. Likevel vil de fleste legemidler være kompatible med amming også i denne perioden, men det må gjøres en grundig og individuell vurdering ved forskrivning av legemidler som kan gi bivirkninger hos barnet.
Generelt vil bare en meget liten del av legemidlet gå over i melken, oftest mellom 0,1 og 2 % og i sjeldne tilfeller opp til 6 % av mors vektjusterte dose. I lys av dette er det ofte en overdreven frykt for å bruke legemidler blant ammende. De kan dessuten få motstridende råd og informasjon fra helsepersonell og litteratur. Dette kan igjen føre til at kvinnen slutter unødvendig å amme eller at kvinnen ikke tar medisinen som forskrevet – eks. tar for lav dose og / eller i for kort tid, som igjen øker risikoen for forverring av hennes sykdom.
Hvis en kvinne som ammer trenger behandling med et legemiddel bør man bruke kilder som har gjort gode medisinske vurderinger av legemidlets kompatibilitet med amming. Hvis det er indikasjon for legemiddelbruk, er det sjelden at kvinnen ikke kan amme. Nytten av morsmelk er i de aller fleste tilfeller større enn risikoen for legemiddelpåvirkning av barnet. Man må være spesielt oppmerksom på langvarig bruk av legemidler med lang halveringstid, bruk av potente legemidler hvor det er liten forskjell mellom terapeutisk og toksisk dose samt toksiske legemidler.
De aller fleste smertestillende medikamenter kan brukes av ammende. Paracetamol og ibuprofen er helt trygt å bruke i ammeperioden. Kodein og tramadol kan tas i enkeltdoser og i noen få dager men frarådes brukt med flere doseringer daglig over lengre tid. De aller fleste antibiotika det er aktuelt å behandle ammende kvinner med er forenlig med amming. De fleste antidepressiva (SSRI) går i meget liten grad over i morsmelken. Det anbefales å forskrive et medikament kvinnen har hatt effekt av tidligere. Det er minst overgang til morsmelk av sertralin (Zoloft) som kan være førstevalg hvis ikke noe annet preparat foretrekkes. Fluoxetin (Fontex) har moderat overgang til morsmelk og velges bare hvis kvinnen har hatt god effekt av dette tidligere.
Relevante oppslagsverk
(Oppdatert 2021)
- RELIS er et nasjonalt nettverk av legemiddelinformasjonssentre. RELIS sørger for produsentuavhengig legemiddelinformasjon for helsepersonell.
- Trygg Mammamedisin er en offentlig tjeneste som tilbyr individuelle råd om medisiner til gravide og ammende. Mødre kan selv ringe eller sende inn spørsmål via nettsiden. Tjenesten er gratis. RELIS er ansvarlig for tjenesten.
- Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell er en terapi-orientert, produsent- og myndighets-nøytral oppslagsbok om legemidler som behandlingsalternativ.
- Medications & Mothers' Milk (halesmeds.com) finnes både som nettside, bok og app.
Retningslinjer
(Oppdatert 2021)
- Nasjonal retningslinje for gravide og ammende i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder - Helsedirektoratet
- Kunnskapsbasert retningslinje om epilepsi (epilepsibehandling.no)
- Multippel sklerose (MS) og svangerskap i metodebok.no
- Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten - amming
Vitenskapelige publikasjoner
(Oppdatert 2021)
- Legemiddelbruk ved amming (tidsskriftet.no)
- Må keisersnittpasienter velge mellom smertestillende og amming (tidsskriftet.no)
- Pollenallergi hos gravide og ammende – hva er trygg behandling? (relis.no)
- Valg av antidepressiva til ammende (relis.no)
Referanser
- Hale Thomas W. Rowe Hilary E. Medications and Mothers`Milk. Springer Publishing 2019.
- Nordeng H, Havnen GC, Spiset O. Legemiddelbruk ved amming. Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132:1089 – 93.
