Inflammatorisk eller bakteriell betennelse i bryst
Forekomst: 10–20 prosent.
Opptrer hyppigst de første 6 uker etter fødsel og ved overgang fra fullamming til delamming.
Risikofaktorer: Ineffektiv amming/utmelking, overstimulering, overproduksjon, for sjelden amming/utmelking, rask avvenning, massasje, press eller trykk mot brystet, melkestase, tilstoppede melkeganger, dårlig sugetak, såre/sprukne brystknopper, tidligere mastitt.
Fysiologisk brystspreng oppstår ved dag 2–4 og må ikke forveksles med mastitt.
Etiologi
Inflammatorisk mastitt skyldes inflammasjon i melkegang(er) og ødem i vev/bindevev. Viktigste årsak til dette, tror man nå er misforhold mellom produksjon og uttømming. Inflammasjonen fører til at melkegangene blir trangere eller helt tette, mindre melk kan passere og inflammasjonen forverres ytterligere av melkeopphopningen (1,2).
Bakteriell mastitt: Internasjonale fagmiljøer diskuterer om bakteriell mastitt oppstår ved ubalanse i mikroflora (dysbiose) inne i brystvevet og/eller bakterier via sår på brystknoppen (1,2). Man finner vanligvis betalaktamase-produserende gule stafylokokker. Streptokokker forekommer, men er sjeldnere. Mastitt forårsaket av streptokokker kan gi et raskere forløp og sykere pasient.
Underliggende årsak til mastitt bør utredes; som feil sugetak, ammemønster, stramt tungebånd (4,5). Ammeanamnese og ammeobservasjon (PDF) med påfølgende veiledning er svært viktig.
Diagnostikk
Symptomer
Smerte, hevelse, varme og rødme over aktuelt område, eventuelt systemiske symptomer som feber, frysninger og nedsatt allmenntilstand.
Å skille mellom bakteriell og inflammatorisk mastitt er vanskelig; begge kan gi høy CRP og nedsatt allmenntilstand. CRP bør være med i helhetsvurderingen, men er ikke en diagnostisk markør for å avgjøre evt. antibiotikabehandling. Man kan imidlertid bruke CRP for å følge sykdomsforløpet / effekt av behandling.
Systemiske symptomer og sår på brystknopper (tidligere eller nåværende) øker sannsynligheten for at tilstanden er en bakteriell mastitt. Bakterieprøve tas fra melk og eventuelle lesjoner.
Prøvetaking av hud/sår
Sår renses før bakterieprøve tas. NaCl (saltvann) anbefales i de retningslinjene som eksisterer, rent vann kan også brukes. Bakterieprøven skal tas fra hele sårflaten med en fuktet pensel. Prøvetaker kan legge et forsiktig trykk på penselen for å få med bakterier som ligger i vevet.
Les om Sprekker og sår på brystknoppene.
Prøvetaking av melk
Vask først brystknoppen med sterilt vann/saltvann; kast de første dråper melk, drypp så noen dråper (minimum 1–2 ml) i et sterilt glass for innsending.
Behandling
- Fortsett å amme, forsøk å tilby det vonde brystet først. Selvregulering er hovedprinsippet. Det vil si at barnets behov for morsmelk skal styre hvor ofte og hvor mye barnet ammes. Barnets diing melker ofte brystet best. Godt sugetak bidrar til at barnet dier effektivt. Det er ikke et mål å tømme brystet helt. Eventuelt kan kvinnen melke ut ved pumping eller håndmelking. Noen opplever lettere utdrivning ved varme på brystet umiddelbart før barnet legges til (1,2). Tydelig klinisk bedring etter amming av affisert bryst støtter mistanken om inflammatorisk fremfor bakteriell mastitt.
- Forsøk å dempe hevelse og smerte;
- Kjølige omslag (10–20 minutter) mellom amminger.
- NSAIDS (for eksempel ibuprofen), dersom kvinnen tåler dette. Kan kombineres med Paracetamol, for ytterligere smertelindring. Smertebehandling vil kunne lette tømming av brystet.
- Massasje av brystet kan skade brystvevet.
- Mastitt gir feber og sykdomsfølelse, derfor er ro, hvile og avlastning en viktig del av behandlingen.
Dersom gjentatt amming/utmelking av affisert bryst ikke bedrer det kliniske bildet i løpet 12–24 timer, må man vurdere muligheten for bakteriell mastitt (1). Sår på brystknoppen bør behandles.
Les om Sprekker og sår på brystknoppene.
Medikamentell behandling startes etter at bakterieprøver er sikret; justeres senere etter resistensbestemmelse:
- Dikloksacillin: 500 mg x 4 i 10 dager (dosen kan økes til 1g x 4 ved alvorlig infeksjon)
- Ved penicillinallergi:
- Klindamycin 300 mg x 4 i 10 dager.
- Andrevalg: Cefaleksin 500 mg x 4 i 10 dager.
Amming er trygt under antibiotikabehandlingen. Ved residiv av mastitt bør antibiotikabehandlingen pågå over lengre tid (2–4 uker) (6).
- Ved spørsmål om medikamenter og amming: kontakt RELIS (relis.no).
Synlig puss i melken utgjør ingen kontraindikasjon for amming (7).
Innleggelse av syk mor bør vurderes avhengig av klinikk.
Filmene «Har jeg brystbetennelse» og «Hvordan behandle brystbetennelse» kan deles med foreldre. De finnes også på helsenorge.no sammen med andre filmer om ammeutfordringer.
Se film: "Har jeg brystbetennelse?" (2:44).
Se film: "Hvordan behandle brystbetennelse?" (2:31).
Hele ammeperioden
Dersom kvinnen har en tumor i brystet, må andre tilstander enn mastitt/abscess utelukkes: Galactocele (melkefylt hulrom), fibroadenom og malignitet. Man må alltid være oppmerksom på resistenser i brystet og ved tvil utrede disse videre. Endrer for eksempel resistensen karakter (blir myk) etter amming eller ikke? Brystkreft forekommer hos ammende kvinner. Ved manglende klar bedring over noen dager og etter amming bør trippeldiagnostikk vurderes (UL/mammografi og cytologi).
Referanser
- Mitchell, K. B. et al., & Academy of Breastfeeding Medicine. (2022). Clinical Protocol # 36: The Mastitis Spectrum, Revised 2022. Breastfeeding Medicine, 17(5), 360-376.
- Douglas, P. (2022). Re-thinking benign inflammation of the lactating breast: classification, prevention, and management. Women's Health, 18, 17455057221091349.
- Nilsson, I, Busck-Rasmussen, M: Sunhedsstyrelsen 2021: oversatt til norske forhold i 2021: Amming - en håndbok for helsepersonell
- Norsk barnelegeforening; Pediatriveileder: Stramt tungebånd hos nyfødte (2018) (Helsebiblioteket), hentet fra https://www.helsebiblioteket.no/pediatriveiledere?menuitemkeylev1=11574&key=262401&fbclid=IwAR39SW3de8tAL5WcpjXGgTxcwDOapXlpK3KJ5i1tlvclkohTEwuvo6M5UKI
- Veileder for diagnostikk og behandling av stramt tungebånd hos spedbarn (2021) (PDF), hentet fra https://oslo-universitetssykehus.no/seksjon/Nasjonal-kompetansetjeneste-for-amming/Documents/Veileder%20Stramt%20tungeb%C3%A5nd.pdf
- Helsedirektoratet. Antibiotikabruk i primærhelsetjenesten (2019) (Antibiotikasenteret for primærmedisin), hentet fra http://www.antibiotikaiallmennpraksis.no/index.php
- WHO: Mastitis Causes and management (2000) (WHO), hentet fra: https://www.who.int/publications/i/item/WHO-FCH-CAH-00.13
