Barn med matallergi skal være trygge og kunne delta i samfunnet på lik linje med andre barn
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Enhver arena vil innebære en viss risiko for å bli eksponert for allergenet. Barn skal ikke bare beskyttes mot risikoforhold, men også ha et helsefremmende miljø. Gode rutiner, individuelt tilpassede tiltak, god opplæring og jevnlig evaluering bidrar til trygghet og inkludering. Vi anbefaler å koble inn helsesykepleier.
Utgangspunkt for tilrettelegging beskrives i legeerklæring som bør være fra lege med allergologisk kompetanse. Den skal være basert på grundig og relevant utredning, hvor barnet involveres ut fra modenhet og alder.
Samarbeid med barn og foresatte
Foresatte har en helt naturlig bekymring når de sender barn med matallergi til barnehage eller skole. Tidlig og kontinuerlig dialog legger grunnlag for godt samarbeid. Ved å lytte til foresattes bekymringer, kan utfordringene identifiseres og løses til det beste for barnet.
Evaluering av tiltakene bør gjøres årlig, og foresatte har ansvar for å fortløpende informere om endringer i diagnosen.
Legeerklæring
Legens vurderinger gir grunnlag for at skolen og barnet føler seg trygge og at passende tiltak kan gjennomføres.
Krav til utforming og innhold i legeerklæringen fremgår av §15 i helsepersonelloven. Legeerklæringen inneholder følgende:
diagnose
allergiske symptomer, tid fra inntak til symptomer oppstår, episoder med anafylaksi, og om reaksjonen er ledsaget av astma
kjente allergener
legemidler og annen behandling av allergisk reaksjon, spesielt om barnet har adrenalinpenn
legenes totale vurdering av sykdom og behov for tiltak i barnehage, skole og skolefritidsordning
Forekomsten av matallergi i den vestlige verden har vært stigende de siste 10 år, og om lag 5 prosent av barn har allergi mot én eller flere matvarer. Se Praktisk veileder i håndtering av matallergi fra Regionalt senter for astma, allergi og annen overfølsomhet (ous-hf.no). Stadig flere barn har behov for tilrettelegging for matallergi, og det kan være utfordrende for skoler og barnehager å håndtere. Selv om alvorlig allergisk reaksjon, anafylaksi, er økende, så er det fortsatt sjelden (1). Skoler og barnehager skal være forberedt på at en slik reaksjon kan oppstå.
Hensikten med anbefalingen er å gi helsetjenesten, skoler, barnehager og foresatte råd om fornuftige og trygge tiltak for håndtering av matallergi. Det kan bidra til at ansatte, barn og foreldre opplever skolen og barnehagen som trygg – og at praksis blir lik over hele landet. Målet er færrest mulig restriksjoner for barnet i barnehage, skole og sosiale aktiviteter, og at tiltakene som settes inn støtter opp under barnets utvikling og etter hvert mestring av egen allergi.
de Silva, D.,
Singh, C.,
Muraro, A.,
Worm, M.,
Alviani, C.,
Cardona, V.,
DunnGlvin, A.,
Garvey, L. H.,
... Group, A. G.
(2021).Diagnosing, managing and preventing anaphylaxis: Systematic review.Allergy,76(5), 1493-1506.
Utarbeidet av de fire regionale sentrene for astma, allergi og overfølsomhet (RAAO), utgitt av Helsedirektoratet.
Helsedirektoratet (2023). Barn med matallergi skal være trygge og kunne delta i samfunnet på lik linje med andre barn [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 29. juni 2023, lest 24. desember 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/matallergi-i-barnehager-og-skoler/rad/barn-med-matallergi-skal-vere-trygge-og-kunne-delta-i-samfunnet-pa-lik-linje-med-andre-barn
