Helsestasjon og skolehelsetjeneste
Kommunen:
- skal implementere Helsedirektoratets aktuelle retningslinjer og kostholdsråd i sine virksomheter
- bør styrke skolehelsetjenestens helsefremmende arbeid generelt og ernæringsarbeid spesielt
- bør legge til rette for koordinerte tjenester for barn og unge gjennom skole, barnehage, skolehelsetjeneste og helsestasjon som involverer en bredde av faggrupper og foreldre/foresatte
- bør stimulere til kompetanseheving og sikre ernæringskompetanse for å styrke ernæringsarbeidet i tjenestene
- bør sikre tilgang på klinisk ernæringsfysiolog for å ivareta, kvalitetssikre og utvikle ernæringsarbeidet i tjenestene
Kosthold er sentralt i helsestasjons- og skolehelsetjenestens forebyggende og helsefremmende arbeid. I svangerskapskontroller hos jordmor eller lege på helsestasjon eller fastlegekontoret er kostveiledning et av temaene som tas opp. Helsestasjonens tette kontakt med familien, særlig i barnets første leveår, har stor betydning i arbeidet for å fremme amming og å etablere gode kostvaner tidlig i livet. Skolehelsetjenesten skal tilby undervisning for å øke barn og unges kunnskaper om hvordan mestre eget liv og ta selvstendige valg i forhold til egen helse og levevaner. Se mer i Helsedirektoratets retningslinjer for Helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
Ernæringstiltak i helsestasjon og skolehelsetjenesten omfatter blant annet å kartlegge og vurdere vekt- og høydeutvikling, kartlegge matvaner og måltider og gi veiledning om gode matvaner. Helsestasjon og skolehelsetjenesten bidrar også til å fange opp barn og unge som er i risiko for eller bør utredes for ernæringsrelaterte sykdommer eller tilstander og iverksette, koordinere eller følge opp tiltak, samarbeide med eller henvise til andre instanser og personell.
Flere kommuner har styrket helsestasjon og skolehelsetjeneste med klinisk ernæringsfysiolog. Klinisk ernæringsfysiolog utgjør i disse kommunene en ressurs og støtte for ansatte i tjenestene. De bidrar til å kvalitetssikre, styrke og utvikle ernæringsarbeidet, blant annet ved å delta i fagmøter og utforme undervisningsopplegg og materiell for annet personell og brukere av tjenestene. Klinisk ernæringsfysiolog er tilgjengelig for å drøfte ulike problemstillinger og bidrar i veiledning av familier og gravide, individuelt eller i grupper.
En klinisk ernæringsfysiolog kan bidra ved flere kost- og ernæringsutfordringer og omfatter blant annet:
- over- og undervekt
- spiseutfordringer
- spiseforstyrrelser
- matallergi- og intoleranser
- spesielle behov
- selektive spisevaner
- ensidig kosthold
Klinisk ernæringsfysiolog er også vesentlig i oppfølging av premature barn og barn som følges opp i habiliteringstjeneste, og bidrar til bedre kontinuitet i tilbudet til barn som ofte følges av flere instanser samtidig.
Eksempler:
Frisklivssentraler
Kommunen:
- skal gi befolkningen helsefremmende og forebyggende helsetilbud. Frisklivssentraler er en anbefalt måte å organisere dette på
- skal følge Helsedirektoratets aktuelle retningslinjer og kostholdsråd i sitt arbeid
- skal sikre nødvendig kompetanse innen ernæring til å ivareta et godt helsefremmende og forebyggende tilbud innen kosthold og ernæring som imøtekommer brukernes behov
- skal ha tilbud om støtte til endring av kostholdet
- bør tilby kurset Bra mat for bedre helse som en del av frisklivstilbudet i kommunene
- bør samarbeide med fastlege, klinisk ernæringsfysiolog annet relevant personell ved tilbud som er spesielt tilpasset ulike diagnoser og tilstander
Etter helse- og omsorgstjenesteloven er kommunene pålagt å gi befolkningen helsefremmende og forebyggende helsetilbud. Frisklivssentraler er utviklet og utprøvd i kommunene, og en anbefalt måte å organisere slike helsetjenester på. Frisklivssentralene gir kunnskapsbasert oppfølging til personer som har høy risiko for å utvikle sykdom eller har etablert sykdom, og har behov for å endre levevaner. Man kan bli henvist til frisklivssentralen av helsepersonell, NAV eller ta kontakt på eget initiativ.
Veiledning og støtte til kostholdsendring inngår i frisklivssentralens basistilbud. Oppfølging av personer med behov for kostholdsendring foregår gjennom individuelle helsesamtaler, temabaserte samlinger og kurset Bra mat for bedre helse. Kurset benyttes i mange kommuner og har til hensikt å hjelpe deltakerne til å endre kostholdet i tråd med Helsedirektoratets kostråd. Det er ikke en erstatning for ernæringsfaglig helsetjeneste.
Flere kommuner har også tilbud om Bra mat-kurs som er spesielt tilpasset ulike målgrupper, som for eksempel barn med overvekt og deres foreldre, eldre og innvandrere. Grupper eller enkeltpersoner med etablert sykdom og/eller et sammensatt sykdomsbilde, kan ha behov for andre og individuelt tilpassede kostråd. Frisklivssentralen bør i slike sammenhenger rådføre seg hos, samarbeide med og ved behov henvise videre til klinisk ernæringsfysiolog og fastlege.
Frisklivssentralen skal være en samarbeidspartner i kommunens folkehelsearbeid, blant annet gjennom veiledning og informasjon til befolkningen, og ved å bidra til oversiktsarbeidet som en del av grunnlaget for kommunale planprosesser, etter plan- og bygningsloven. Frisklivssentralen kan også bidra med kompetanseheving i andre helsetjenester når det gjelder helsefremmende og forebyggende arbeid og endring av levevaner. Det kan for eksempel være kurs for ansatte, eller rådgivning angående tilrettelegging for et sunt kosthold for brukere.
Helsedirektoratet har inngått avtale med 10 kommuner (Utviklingssentraler) for å styrke kompetanse, kvalitets- og utviklingsarbeid i kommunene og bidra til implementering av anbefalinger gitt i Veileder for kommunale frisklivssentraler.
Boliger for personer med utviklingshemming
Kommunen:
- skal følge Helsedirektoratets aktuelle retningslinjer og kostholdsråd i sitt arbeid
- skal regelmessig vurdere beboere i boliger for personer med utviklingshemming for risiko for underernæring, herunder vurdere ernæringstilstand og dokumentere og følge opp dette
- bør følge med på risiko for feilernæring og overvekt og iverksette relevante tiltak
- bør sikre nødvendig kompetanse innen ernæring for å yte et godt og målrettet tilbud til tjenestemottakerne
- skal legge til rette for at brukerne kan ta ernæringsmessige gode valg og har valgfrihet når det gjelder mat
- bør sikre tilgang på klinisk ernæringsfysiolog med nødvendig kompetanse på spesielle ernæringsutfordringer
Personer med utviklingshemming har i likhet med befolkningen ellers utfordringer knyttet til helse og ernæring. Denne gruppen har en sårbarhet for utvikling av en rekke tilleggslidelser, som levevanesykdommer, psykiske og somatiske lidelser, og utfordrende atferd. Det er blant annet påvist økt forekomst av diabetes type 2 og overvekt og fedme. Det er viktig at det ikke er et overdrevet fokus på vekt, men at ernæringsutfordringer er knyttet opp mot kroppens funksjoner, evne til aktivitet og læreevne. Personer med utviklingshemming kan også ha flere sykdommer og/eller tilstander som krever spesielle ernæringstiltak. Eksempler på utfordringer er svelgeproblemer, spisevansker, underernæring, tannhelseproblemer, feilernæring, sykelig overvekt og legemiddelrelaterte problemer.
Eksempler:
Fastlegetjeneste
Kommunen:
- skal følge Helsedirektoratets aktuelle retningslinjer og kostholdsråd i sitt arbeid
- bør etablere og ha oversikt over lokalt tilbud for samarbeid og videre henvisning om ernæringsrelaterte spørsmål
Fastlegetjenesten er sentral i det helsefremmende og forebyggende helsearbeidet. Fastlegen har ansvar for å identifisere risikopersoner, sørge for individrettet veiledning og oppfølging, samt koordinere oppfølgingen av pasientene.
Fastlegen skal ha kunnskap om gjeldende offentlige kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge sykdom. Videre bør fastlegen ha kunnskap til å informere og eventuelt veilede om generelle forebyggende og helsefremmende kosthold. Fastlegen må være kjent med at sykdommer og tilstander kan påvirke og påvirkes av kosthold og ernæring og vite ved hvilke sykdommer og tilstander det er behov for råd, veiledning og ev behandling utover generelt forebyggende og helsefremmende kosthold.
Grupper eller enkeltpersoner med etablert sykdom og/eller et sammensatt sykdomsbilde kan ha behov for andre og individuelt tilpassede kostråd. Fastlegen bør i slike sammenhenger rådføre seg hos, samarbeide med og ved behov vise brukere videre til klinisk ernæringsfysiolog, frisklivssentral og annet relevant personell.
Helse- og omsorgsinstitusjoner og dagsentra
Kommunen:
- skal følge Helsedirektoratets aktuelle retningslinjer og kostholdsråd i sitt arbeid
- skal implementere og utøve god ernæringspraksis i tjenesten, herunder kartlegge alle beboere og brukere for risiko for underernæring
- skal sikre et godt tannhelsetilbud for beboere på eldresentre og andre dagtilbud
- skal sikre et godt mattilbud til beboere og brukere av tilbudet, herunder sikre at maten blir næringsberegnet og er i tråd med gjeldende retningslinjer og er tilpasset brukerens behov
- bør styrke ernæringskompetanse blant nøkkelpersonell i ernæringsarbeidet, herunder pleie- og omsorgspersonell og ansatte i institusjonskjøkken/storkjøkken samt sikre tilgang på klinisk ernæringsfysiolog
- skal utarbeide individuell ernæringsplan med dokumentasjon om ernæringsstatus, behov, inntak og tiltak hos personer i risiko for underernæring
I tjenestene vil det ofte være glidende overganger mellom forebyggende og behandlende ernæringsarbeid. Dette gjelder spesielt kommunenes arbeid rettet mot den eldre befolkningen. Mange eldre er vitale og sosiale, og for denne gruppen er gode mat- og måltidsvaner og en ellers aktiv livsstil viktig for å opprettholde god helse og funksjonsevne så lenge som mulig. Kosthåndboken gir eksempler på ernæringsarbeid i blant annet hjemmebaserte tjenester i egen bolig/omsorgsbolig og dagtilbud.
Et godt mattilbud og et hyggelig måltidsmiljø bidrar til matglede, matlyst og trivsel. Menyen bør være energi- og næringsberegnet og inkludere standardkost og spesialkoster. Kjøkken som lager mat til hjemmeboende eldre og sykehjem bør ha brukerrepresentanter med i planlegging av menyen for å sikre at tradisjonelle retter er med.
Alle beboere i sykehjem og bo- og rehabiliteringssentre, samt mottakere av tjenester i hjemmet, skal regelmessig vurderes for risiko for underernæring, få sin ernæringstilstand vurdert, dokumentert og fulgt opp.
For kostholdsråd, veiledning og ernæringsbehandling knyttet til sykdom, vises det til nasjonale faglige retningslinjer, nasjonale faglige råd og veiledere. Institusjonene må ha nødvendig kompetanse til å vurdere, igangsette og følge opp nødvendige tiltak. Elektroniske kompetansehevingsverktøy kan være hensiktsmessig i opplæring av personell i ernæring.
Eksempler:
Asylsøkere og flyktninger
Kommunen:
- skal følge Helsedirektoratets aktuelle retningslinjer og kostholdsråd i sitt arbeid
- skal sikre et godt mattilbud for beboere i mottak
Flere innvandrergrupper har økt risiko for overvekt/fedme og mangel på næringsstoffer som for eksempel vitamin D og jern. Alle ordinære mottak gjennomfører et obligatorisk informasjonsprogram for beboere i asylmottak. Programmet omfatter blant annet temaene brannvern, privatøkonomi, retur og helse. I programmets helsemodul er kosthold og ernæring ett av temaene som skal dekkes.
Det kan være utfordrende for beboere i ordinære mottak, herunder enslige mindreårige asylsøkere og store familier, å lage god, næringsrik, variert og sunn mat med et begrenset budsjett. Mottakene har likevel et ansvar for å påse at beboerne spiser tilstrekkelig og næringsrik mat. Enslige mindreårige i mottak får opplæring og veiledning i hvordan de selv kan utvikle et sunt og godt kosthold, og mottakene skal stimulere til en helsefremmende livsstil. Ordinære mottak for enslige mindreårige har selvhushold, og beboerne har i stor grad selv ansvar for matlaging.
Eksempler:
Ressurssenter for migrasjonshelse, Oslo kommune, har i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus, utviklet informasjonsmateriell (sunnstartnorge.no) til bruk i møte med flyktninger, asylsøkere og innvandrere med minoritetsspråklig bakgrunn.