En forutsetning for å kunne gi tilpasset behandling og omsorg i livets sluttfase er at helsepersonell har kunnskap om pasientens sykdomshistorie og gjenkjenner mulige vendepunkter i sykdomsforløpet. Pasient og pårørende bør få mulighet til å forberede seg på at livet til pasienten går mot slutten. Helsepersonell må søke å imøtekomme den døende pasientens behov, samtidig lytte til pårørende, støtte dem og trygge dem i situasjonen slik at pasient, pårørende og personalet har en mest mulig gjensidig forståelse av situasjonen.
Dersom pasienten er i stand til å kommunisere, er det viktig å få frem pasientens oppfatning av situasjonen og eventuelle tiltak. På samme måte bør pårørendes og personalets oppfatning og vurdering tillegges vekt.
En vurdering om at pasienten har svært kort forventet levetid, uker til dager, bør inneholde en tverrfaglig gjennomgang av følgende forhold:
- Progredierende sykdomsutvikling
- Progredierende funksjonsnedsettelse
- Hvorvidt forverring av tilstanden er forventet
- Mulige reversible tilstander er blitt vurdert
Symptomer og tegn som er fremtredende nær døden vil kunne variere, men vanlige observasjoner og kjennetegn er:
- Søvnbehovet øker, uttalt økende tretthet
- Tiltakende fysisk svekkelse, økende behov for sengeleie
- Interessen for omgivelsene minker og bevisstheten sløres, mindre respons til de nærmeste
- Orienteringsevnen svekkes, med tidvis eller tiltakende forvirring
- Interessen for å ta til seg næring svekkes, etter hvert trengs det også mindre drikke
- Pasienten tar bare små slurker vann og har vansker med å ta tabletter
I tillegg vil det etter hvert tilkomme symptomer og tegn som tyder på at pasienten er døende. Slike endringer er:
- marmorering eller endring i hudfarge
- endring i respirasjon, som Cheyne-Stokes respirasjon eller surkling
- endringer i sirkulasjon
- at pasienten i lengre perioder ikke er kontaktbar
Samlet vurdering av at pasienten er døende
Erkjennelsen av at pasienten er døende, må bygge på en tverrfaglig vurdering av minimum lege og sykepleier. Pasientens, pårørendes og det tverrfaglige personalets oppfatning av situasjonen vil også gi viktig informasjon. Først når den samlede vurdering tilsier det, kan pasienten oppfattes å være døende.
I noen tilfeller kan det være vanskelig å vurdere om en pasient er døende. Vær oppmerksom på at bedring i tegn og symptomer kan bety at tilstanden stabiliserer seg eller er reversibel. Ved usikkerhet eller uenighet om pasienten er døende bør situasjonen revurderes med en fornyet gjennomgang av sykdomsutvikling og behandling.
Søk råd hos en erfaren kollega når det er stor usikkerhet eller uenighet om tolkning av symptomer og tegn på at pasienten er døende. Ved sammensatte utfordringer eller manglende kompetanse er det også viktig at det er lav terskel for å søke råd eller hjelp. Se også rådet «Søk råd dersom behandlingsmål ikke nås ved behandling av pasienter i livets sluttfase».