4. Metode og prosess

Bakgrunn

• Veileder om legemiddelgjennomgang (IS-1998)
• Tiltakspakker fra det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender 24-7, 2014 - 2018
  • Samstemming av legemiddellister
  • Riktig legemiddelbruk i sykehjem
  • Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten

Formålet med de faglige rådene er å bidra til god kvalitet i legemiddelbehandlingen ved å gi veiledning om rutiner og gjennomføring av legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang.

Studier viser at legemidler ofte ikke brukes optimalt og at legemiddelrelaterte problemer forekommer hyppig (NICE, 2019 (who.int)). WHO lanserte i 2017 «Medication without harm» (who.int) som det tredje satsingsområdet i sitt pasientsikkerhetsprogram "Global Patient Safety Challenge". Konkret global målsetning for satsingsområdet er å redusere alvorlige legemiddelrelaterte pasientskader som kan unngås med 50 % i perioden 2017-2023.

Legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang er metoder som anbefales for å bidra til trygg og effektiv legemiddelbruk (who.int). Oppsummert forskning gir ikke entydige svar på om legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang reduserer pasientskader (NICE, 2019; Holthe et al, 2015). Det er likevel godt dokumentert at legemiddelsamstemming bidrar til å identifisere og avklare uoverensstemmelser og feil i pasienters legemiddellister, og at legemiddelgjennomganger bidrar til å identifisere og løse legemiddelrelaterte problemer (NICE, 2019; WHO, 2019).

Innføring av den nasjonale elektroniske løsningen Pasientens legemiddelliste og utvikling av bedre digitale arbeidsverktøy forventes å bidra til enklere gjennomføring og bedre kvalitet på legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang. 

De faglige rådene må leses på bakgrunn av de helserettslige grunnprinsippene om forsvarlig tjenesteyting, taushetsplikt, vern av personsensitive opplysninger, brukermedvirkning og samtykke.

Målgruppe

Målgruppen for rådene er primært helsepersonell og ledere som har ansvar for organisering og gjennomføring av tiltakene, men også pasienter og pårørende vil kunne ha nytte av rådene.

• Kapittel 1 omhandler rutiner og er primært rettet mot virksomhetsledere. 
• Kapitel 2 og 3 gir råd om gjennomføring av legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang og er primært rettet mot helsepersonell.

Rådene gjelder både i primær- og i spesialisthelsetjenesten.

Begreper

Avmedisinering
Avmedisinering er en prosess der helsepersonell planmessig trapper ned og seponerer uhensiktsmessige legemidler for å forebygge alvorlige bivirkninger og bedre pasientens helse og livskvalitet. 

E-resept
E-resept (nhn.no) er en nasjonal samhandlingsløsning for sikker elektronisk rekvirering og utlevering av legemidler.

Etterlevelse
Etterlevelse er i hvilken grad legemidler brukes i henhold til en på forhånd avtalt behandling.

Kjernejournal
Kjernejournal (nhn.no) er en samhandlingsløsning og informasjonskilde for helse- og omsorgssektoren som blant annet inneholder legemiddelopplysninger, kritisk informasjon om alvorlige legemiddelreaksjoner og mulighet for å lagre farmakogenestiske prøvesvar. 

Legemiddelhåndtering
Enhver legemiddelrelatert oppgave som utføres fra og med legemidler er ordinært eller rekvirert til det er utdelt eller eventuelt kassert.

Legemiddelgjennomgang
Legemiddelgjennomgang (LMG) er en systematisk vurdering av alle pasientens legemidler for å sikre best mulig effekt av legemidlene og redusere risiko ved legemiddelbruk. 

Legemiddelrelatert problem
En hendelse eller et forhold som skjer i forbindelse med legemiddelbehandling, og som reelt eller potensielt interferer med ønsket helseeffekt. 

Legemiddelsamstemming
Legemiddelsamstemming (LMS) er en strukturert metode der helsepersonell i samarbeid med pasienten sikrer fullstendig liste over legemidler pasienten faktisk bruker.

Legemidler i bruk 
En oppdatert liste i lokalt journalsystem over alle legemidler pasienten bruker, kalles pasientens legemidler i bruk (LIB). 

Pasientens legemiddelliste (PLL)
En nasjonal satsing (ehelse.no) for å etablere en felles, elektronisk oversikt over pasientens legemiddelbruk som skal deles mellom helsepersonell med tjenstlig behov og bli tilgjengelig for pasienten på helsenorge.no.

Reseptformidleren
En sentral reseptdatabase som alle elektroniske resepter sendes til og som apoteket henter ut informasjon fra for ekspedering av elektroniske resepter.

Nyttige kilder og ressurser

Regelverk

Det gis føringer for gjennomføring av legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang i:

• forskrift om fastlegeordning i kommunen § 25 (lovdata.no)
• forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp |§ 4, 5 og 5a (lovdata.no)

Annet sentralt regelverk gir bestemmelser om pasientenes rettigheter, helsepersonellets plikter og ansvar, faglig forsvarlighet og krav til helseinstitusjoner på systemnivå som er relevante for legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang.

De mest sentrale er:

• pasient- og brukerrettighetsloven (lovdata.no)
• helsepersonelloven (lovdata.no)
• pasientjournalforskriften (lovdata.no)
• forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (lovdata.no)

Ressurser

Det finnes flere nettsider med ressurser og verktøy som kan være nyttig for gjennomføring av legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang. 

Eksempler på sjekklister og verktøy

• Direktoratet for medisinske produkter sitt interaksjonssøk (legemiddelsok.no)
• Sjekkliste om legemiddelgjennomgang (dmp.no)
• STOPP-2, Screeningsverktøy for potensielt uhensiktsmessige legemidler til eldre (legemiddelhandboka.no)
• The Norwegian General Practice - Nursing Home criteria (NORGEP-NH) for potentially inappropriate medication use (omsorgsforskning.brage.unit.no)
• Avmedisinering: Forslag til nedtrapping for legemidler som bør trappes gradvis ned før seponering (legemiddelhandboka.no)
• Avmedisinering: Forslag til nedtrappingsskjema for sterke opioider (legemiddelhandboka.no)
• Bivirkningssøk (felleskatalogen.no)

Prosess

Ved revisjon og sammenslåing av tidligere veileder og tiltakspakker for legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang er kunnskapsgrunnlaget gjennomgått og vurdert. Rådene er overført til digitalt format. Disse har deltatt i arbeidet:

• Kirsti Bjerke Sæthre, Helsedirektoratet (prosjektleder fra februar 2022) 
• Solrun Elvik, Helsedirektoratet (prosjektleder frem til 15. desember 2022) 
• Kristin Klem, Helsedirektoratet (frem til 2020) 
• Morten Finckenhagen, Direktoratet for medisinske produkter
• Olav Spigset, St. Olavs hospital 

Rådene har vært på intern høring hos etatene i helseforvaltningen og deretter på en bred høring til aktører i helsesektoren. 

Det vil bli behov for oppdatering av rådene når den elektroniske løsningen Pasientens legemiddelliste innføres i helse- og omsorgstjenesten.