Nasjonale faglige råd for kreftkirurgi - kompetanse og kvalitet erstatter rapporten «Kreftkirurgi i Norge» som ble publisert i 2015. Rapporten beskrev status for kreftkirurgi i Norge, med en oversikt over hvilke sykehus som opererer kreftpasienter og hvor mange inngrep som gjøres hvert år. Sentralisering av kreftkirurgi har pågått i Norge i over 20 år, og har vært viktig for å tilpasse det kreftkirurgiske tilbudet til utviklingen av de kirurgiske og onkologiske fagområdene. Kreftkirurgirapporten fra 2015 la grunnlaget for arbeidet med funksjonsfordeling i de fire regionale helseforetakene. Sentralisering, sammen med Nasjonale handlingsprogrammer, multidisiplinære møter og utredning og behandling i pakkeforløp har vært viktige faktorer i forbedring av kreftbehandlingen.
Kreftkirurgirapporten fra 2015 hadde robusthetskrav i form av volumtall for de sykehus som skal utføre kirurgisk behandling av kreftpasienter. Volumkravene har vært viktige for nedleggelse av kirurgiske tilbud som ikke har vært kvalitetsmessig gode nok og sentralisering av kirurgi for enkelte kreftformer. Likevel har det vært bekymringer knyttet til om hvor godt oppnåelse av volumtallene sikrer kvalitet og pasientsikkerhet. Grunnlaget for videre organisering og kvalitetsforbedring av kreftkirurgien er endret siden Kreftkirurgirapporten ble publisert i 2015. Mange helseforetak har kommet langt med å legge til rette for regionale samarbeid og finne felles løsninger med andre helseforetak. En tydeliggjøring og presisering av strukturer og prosesser som er nødvendig for kvalitet og pasientsikkerhet kan være nyttig i videre utvikling av det kreftkirurgiske tilbudet. De faglige rådene har til hensikt å stimulere til videre kvalitetsforbedring ved å i større grad vektlegge evaluering av egne resultater og et kontinuerlig kvalitetsforbedringsarbeid.
Erfaring fra annen type kirurgi i samme anatomiske område har stor overføringsverdi for kirurgisk ferdighet og kompetanse. Kvaliteten og kompetansen er avhengig av synergien som oppstår ved at kirurgene håndterer både elektiv og akutt kirurgi, og benigne og maligne sykdommer. Råd om strukturer og prosesser for ivaretakelse av kvalitet og pasientsikkerhet i kreftkirurgien kan gjøre arbeidet med å se det kirurgiske tilbudet i en større helhet enklere.
De organspesifikke rådene i kapittel 2 inkluderer kun de kreftformene som var inkludert i Kreftkirurgirapporten i 2015. Det vil si at eksempelvis kreft hos barn, øre-nese-hals, nevro- og øyekreft er kreftformer som allerede i 2015 var sentralisert, og det er derfor ikke utformet råd for disse kreftformene. De generelle rådene i kapittel 1 er gjeldende for all kreftkirurgi.
Formål med rådene
Å sikre likeverdig og kvalitativt god behandling av pasienter med kreft uansett hvor man bor i landet.
Målgrupper
- Ledere med ansvar for organisering av spesialisthelsetjenester og kreftkirurgien
- Ledere for avdelinger som utfører kreftkirurgi
- Legespesialister og annet helsepersonell som behandler kreftpasienter
Rettslig betydning
Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde normerende produkter, det vil si nasjonale faglige retningslinjer, nasjonale veiledere, nasjonal faglige råd og pakkeforløp, som understøtter målene for helse- og omsorgstjenesten.
Nasjonale anbefalinger og råd skal baseres på kunnskap om god praksis og skal bidra til kontinuerlig forbedring av virksomhet og tjenester, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 7-3, helse- og omsorgstjenesteloven § 12-5 og folkehelseloven § 24.
Anbefalinger/råd utgitt av Helsedirektoratet er ikke rettslig bindende, men er faglig normerende for valg man anser fremmer kvalitet, god praksis og likhet i tjenesten.
Helsedirektoratets roller, finansiering og høring
Helsedirektoratet er et fag- og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Utredningsinstruksjonen (lovdata.no) legger krav for utredninger i staten, inkludert utarbeidelse av normerende produkter. Veileder til utredningsinstruksen (dfo.no) gir en veiledning til og nærmere beskrivelse av statlige utredninger.
Helsedirektoratet er et statlig myndighetsorgan som er helfinansiert via Statsbudsjettet. Når fagpersoner og klinikere inviteres til deltakelse i arbeidsgrupper og referansegrupper, er hovedregelen at det ikke gis godtgjørelse for deltakelse hvis personen er offentlig ansatt. Praksis om godtgjøring i Helsedirektoratet bygger på veiledende bestemmelser i Statens personalhåndbok, men med presiseringer og utfyllende bestemmelser tilpasset Helsedirektoratets behov for ekstern bistand.
Arbeidsform og deltakere
Helsedirektoratet har ledet arbeidet og fått innspill fra en arbeidsgruppe med representanter fra de største fagområdene (brystkreft, urologi, gynekologiske kreftsykdommer, lungekreft, kreft i tykktarm, endetarm og kreft i lever/galle/bukspyttkjertel). Medlemmene har erfaring fra arbeidet med nasjonale handlingsprogrammer, kvalitetsregistrene for kreft, nasjonalt kvalitetsregister for gastrokirurgi (NORGAST) og onkologiske faggrupper. Arbeidsgruppen representerer alle regionale helseforetak, både universitetssykehus og lokalsykehus. Leder av arbeidsgruppen er oppnevnt av Helsedirektoratet, og de øvrige medlemmene er oppnevnt av RHFene. Norsk kirurgisk forening har oppnevnt sin egen representant. Representant for NORGAST er oppnevnt av fagrådet for registeret, og Kreftregisteret har oppnevnt sin representant.
Arbeidsgruppe
- Hartwig Kørner, Helse Stavanger HF, Universitetet i Bergen, Norsk Gastro-Intestinal cancer Gruppe Colorectal; leder av gruppen
- Kristoffer Lassen, Oslo universitetssykehus HF, Norsk Gastro-Intestinal Cancer gruppe HPB og NORGAST
- Martin Lindblad, Universitetssykehuset Nord-Norge og Norsk forum for gynekologisk onkologi (NFGO)
- Erik Skaaheim Haug, Sykehuset i Vestfold og Norsk urologisk cancer gruppe (NUCG) og blærekreftgruppen.
- Ellen Schlichting, Oslo universitetssykehus og Norsk Bryst Cancer gruppe (NBCG)
- Per Magnus Haram, St. Olavs hospital, Norsk Lunge Cancer Gruppe
- Liv Marit Dørum, Registeravdelingen, Kreftregisteret
- Christian Eeg Storli, Haraldsplass Diakonale sykehus, Norsk kirurgisk forening
Habilitet
Arbeidsgruppemedlemmer har fylt ut Helsedirektoratets habilitetsskjema i arbeid med Handlingsprogrammene i Helsedirektoratet. Ingen interesser med konsekvenser for deltakelse i arbeidet er identifisert.
Det er sjelden deltakere ekskluderes fra Helsedirektoratets retningslinjeutvikling på grunn av inhabilitet. Helsedirektoratet ønsker bidragsytere med ulike ståsted inn i arbeidet for diskusjoner som kan bidra til fagutvikling. Det etterstrebes faglig enighet, men det foretas ingen avstemninger i arbeidsgruppene. Det endelige produktet er besluttet av helsedirektøren.