Vann er et essensielt næringsstoff som er nødvendig for å opprettholde normal fysiologisk funksjon og helse (Iversen & Fogelholm, 2023; ibid. NNR 2023 kapittel om væske og vannbalanse).
Brus, saft og andre søte drikker er blant de største kildene til tilsatt sukker i kosten. Slike drikkevarer tilfører mye sukker og energi, men lite vitaminer og mineraler (Vepsäläinen & Sonestedt, 2024; ibid. NNR 2023, kapittel om søtsaker).
Bruk av sukkerholdig drikke er assosiert med utvikling av fedme, hull i tennene (karies) og syreskader på tennene, spesielt hos barn. I tillegg er bruk av sukkerholdig drikke også assosiert med økt risiko for diabetes type 2, høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdom. Drikke med søtstoff er også som regel sure og kan derfor gi skade på tannemaljen (Vepsäläinen & Sonested, 2024; ibid. NNR 2023, kapittel om søtsaker).
Små barn har lav kroppsvekt og får derfor lett et høyt inntak av søtstoffer per kg kroppsvekt. Ut fra et føre-var-prinsipp godkjenner ikke regelverket for tilsetningsstoffer i mat som markedsføres som barnemat, at søtstoffer tilsettes. Les mer om søtstoffer på mattilsynet.no.
Basert på et samlet vitenskapelig grunnlag, er det ikke mulig å fastsette en helsemessig trygg nedre grense for inntak av alkohol (NNR 2023, kapittel om alkohol). Alkohol er et toksisk stoff som påvirker alle organer i kroppen. Inntak av alkohol er assosiert med utvikling av kreft, spesielt brystkreft og kreft i mage-tarmkanalen. Alkohol bidrar med energi, men er ikke et essensielt næringsstoff. Et høyt inntak av alkohol kan bidra til et høyt energiinntak. Kronisk høyt forbruk av alkohol kan føre til skrumplever og er forbundet med økt dødelighet og lavere livskvalitet (Thelle & Grønbæk, 2024; ibid. NNR 2023 kapittel om alkohol).
Det totale inntaket av koffein fra alle kilder bør ikke overstige 400 milligram (mg) koffein per dag for voksne. For gravide og ammende bør koffeininntak maksimalt være 200 mg koffein per dag. For barn og unge bør ikke inntaket av koffein overstige 3 mg per kg kroppsvekt per dag (Sonestedt & Lukic, 2024; ibid. NNR 2023 kapittel om drikkevarer).
Det er observert positive helseeffekter av et langvarig moderat inntak (én til fire kopper hver dag) av filtrert kaffe og te hos voksne. Det er ikke observert negative helseeffekter ved dette inntaket. Fra observasjonsstudier er det vist at å drikke kaffe kan redusere risikoen for lever- og livmorkreft. Et moderat inntak av filtrert kaffe kan også redusere risikoen for hjerte- og karsykdom og diabetes type 2. Negative helseeffekter av høyt inntak av kaffe og te kommer enten fra komponenter i drikken som koffein og fettstoffer, eller fra tilsatte ingredienser som sukker. Fettstoffer i ufiltrert kaffe øker LDL-kolesterolet. Filtrert kaffe er uten fettstoffer. Et høyt inntak av koffein under graviditet er assosiert med en høyere risiko for spontanabort, prematur fødsel og lav fødselsvekt (Vepsäläinen & Sonested, 2024; ibid. NNR 2023, kapittel om søtsaker).
Barn og unge påvirkes mer negativt av koffein enn voksne dersom de inntar for mye av det, spesielt hvis inntaket skjer i løpet av kort tid. Negative helseeffekter som kan oppstå er søvnforstyrrelser, rask hjerterytme, økt puls og midlertidige atferdsendringer som uro, irritabilitet, nervøsitet og angst. Søvn påvirkes ved lavere inntak enn de øvrige symptomene. Et inntak på mer enn 1,4 mg koffein per kg kroppsvekt kan føre til søvnforstyrrelser, mens et inntak på 3 mg koffein per kg kroppsvekt kan gi økt hjerterytme og pustefrekvens samt midlertidige atferdsendringer (VKM, 2019; VKM, 2021).