Rettighetsvurdering skal etter prioriteringsforskriften og pasient- og brukerrettighetsloven §2-2, gjennomføres innen to uker etter henvisning. For å kunne imøtekomme en eventuell optimal oppstart av behandling innen åtte uker, bør HelseIArbeid-utredningen derfor være gjennomført innen påfølgende seks uker (til sammen innen åtte uker etter henvisning) (Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Sør-Øst, & Helse Vest, «Prioritering av arbeidsrettet behandling i spesialisthelsetjenesten», 2020, s. 12).
Pasienter bør innen åtte uker tilbys og få gjennomført HelseIArbeid-utredningen som en samtidig tjeneste fra helsetjenesten og Nav
Høringsfrist er 20. mars 2025. Mer informasjon på høringssiden.
For at utredningen kan gjennomføres effektivt innen åtte uker kan samarbeidet mellom Nav og helsetjenesten foregå ved at personell fysisk samlokaliseres eller at samarbeidsavtaler om annen samtidig tilstedeværelse avtales. Annen samtidig tilstedeværelse kan bety faste avtalt møter og lignende.
Etter prioriteringsforskriften (lovdata.no) og pasient- og brukerrettighetsloven §2-2 (lovdata.no) skal spesialisthelsetjenesten vurdere henvisninger innen ti virkedager. I rettighetsvurderingen vurderes det om pasienten er i målgruppen for HelseIArbeid-utredningen, og det tas stilling til pasientens behov for fagressurser i utredningen.
Da pasienten etter HelseIArbeid-utredningen kan ha behov for arbeidsrettet oppfølging fra Nav eller behandling i helsetjenesten, er det av betydning å gjennomføre utredningen innen åtte uker etter henvisning (Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Sør-Øst, & Helse Vest, «Prioritering av arbeidsrettet behandling i spesialisthelsetjenesten», 2020).
Det optimale terapeutiske vinduet for arbeidsrettet oppfølging og behandling er anslått av Aasdahl og Fimland til å være mellom én til tre måneder (Aasdahl et al., 2020) og i henhold til «Prioritering av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten» (2020) vises det til en risiko for langvarige forløp som kan forlenge sykefraværet og øke sjansene for å falle ut av arbeid når varighet av sykefraværet overstiger åtte uker. Det anbefales også at pasienter i målgruppen får rask utredning for å unngå å havne i langvarige utrednings- og behandlingsforløp i helsetjenesten, som igjen kan føre til langvarig fravær fra arbeid (Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Sør-Øst, & Helse Vest, «Prioritering av arbeidsrettet behandling i spesialisthelsetjenesten», 2020; Cullen et al., 2018; Loisel et al., 2001; Xu et al., 2024). Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD) viser til at desto lengre en er borte fra jobb, desto vanskeligere er det å komme tilbake i arbeid. Dette har vist seg å være ekstra viktig for pasienter som har psykiske plager (OECD, 2015).
Praktisk erfaring fra klinikker som leverer HelseIArbeid i dag, har vist at når pasientene får et raskt tilbud om utredning bidrar dette til å redusere sykefraværet og øke nytteverdien av eventuell arbeidsrettet oppfølging og behandling. Erfaringene samsvarer med forskning på feltet (Loisel et al., 2001; Aasdahl & Fimland, 2020). En tidlig tverrfaglig utredning vil også kunne forebygge flere parallelle, langvarige utredning- og behandlingsforløp i spesialisthelsetjenesten, og uten arbeidsfokus. Sannsynligheten for å komme tilbake til arbeid reduseres etter bare én til tre måneders sykefravær, og reduseres jevnt etter dette (Loisel et al., 2001; Aasdahl et al., 2020), fordi sannsynligheten for å komme raskere tilbake i jobb er større etter to sammenlignet med seks måneders sykmelding. En rask utredning vil sannsynligvis kunne bidra til å forebygge sykemelding eller bidra til at pasienten kommer raskere tilbake til arbeid, enn hvis pasienten blir stående i henvisnings- eller behandlingskø.
Referanser
- Cullen, K. L., Irvin, E., Collie, A., Clay, F., Gensby, U., Jennings, P. A., ... Amick, B. C. (2018). Effectiveness of Workplace Interventions in Return-to-Work for Musculoskeletal, Pain-Related and Mental Health Conditions: An Update of the Evidence and Messages for Practitioners. Journal of Occupational Rehabilitation, 28(1), 1-15.
- Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Sør-Øst, & Helse Vest. (2020). Prioritering av arbeidsrettet behandling i spesialisthelsetjenesten – rapport fra interregional arbeidsgruppe. Hentet fra https://www.helse-sorost.no/499fbd/siteassets/documents/raskere-tilbake/rapporter-og-evalueringer/rapport_prioritering-helse-og-arbeid_endelig.pdf
- Loisel, P., Durand, M. J., Berthelette, D., Vezina, N., Baril, R., Gagnon, D., ... Tremblay, C. (2001). Disability prevention: new paradigm for the management of occupational back pain. Disease Management and Health Outcomes, 9, 351–360.
- Moll, L. T., Jensen, O. K., Schiøttz-Christensen, B., Stapelfeldt, C. M., Christiansen, D. H., Nielsen, C. V., & Labriola, M. (2018). Return to work in employees on sick leave due to neck or shoulder pain: a randomized clinical trial comparing multidisciplinary and brief intervention with one-year register-based follow-up. Journal of Occupational Rehabilitation, 28(2), 346-356.
- Momsen, A. H., Stapelfeldt, C. M., Nielsen, C. V., Nielsen, M. B., Aust, B., Rugulies, R., & Jensen, C. (2016). Effects of a randomized controlled intervention trial on return to work and health care utilization after long-term sickness absence. BMC Public Health, 16(1), 1149.
- OECD. (2015). Fit mind, fit job: from evidence to practice in mental health and work. Mental health and work. Paris: OECD Publishing. Hentet fra http://dx.doi.org/10.1787/9789264228283-en
- Poulsen, O. M., Aust, B., Bjorner, J. B., Rugulies, R., Hansen, J. V., Tverborgvik, T., ... Nilsen, M B. D. (2014). Effect of the Danish return-to-work program on long-term sickness absence: results from a randomized controlled trial in three municipalities. Scandinavian Journal of Work Environment and Health, 40(1), 47-56.
- Stapelfeldt, C. M., Christiansen, D. H., Jensen, O. K., Nielsen, C. V., Petersen, K. D., & Jensen C. (2011). Subgroup analyses on return to work in sick-listed employees with low back pain in a randomised trial comparing brief and multidisciplinary intervention. BMC Musculoskeletal Disorders, 12, 112.
- Vogel, N., Schandelmaier, S., Zumbrunn, T., Ebrahim, S., de Boer, W. E., Busse, J. W., & Kunz, R. (2017). Return‐to‐work coordination programmes for improving return to work in workers on sick leave. Cochrane Database of Systematic Reviews, 3(3), CD011618.
- Xu, H., Cai, J., Sawhney, R., Jiang, S., Buys, N., & Sun, J. (2024). The effectiveness of cognitive-behavioral therapy in helping people on sick leave to return to work: a systematic review and meta-analysis. Journal of Occupational Rehabilitation, 34(1), 4-36.
- Aasdahl, L., & Fimland, M. S. (2020). Is there really a "golden hour" for work disability interventions? a narrative review. Disability and Rehabilitation, 42(4), 586-593.
Rådene er utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet.
Siste faglige endring: 18. desember 2024 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2024). Pasienter bør innen åtte uker tilbys og få gjennomført HelseIArbeid-utredningen som en samtidig tjeneste fra helsetjenesten og Nav [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 18. desember 2024, lest 06. januar 2025). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/individuell-jobbstotte-ips-og-helseiarbeid-horingsutkast/helseiarbeid/pasienter-bor-innen-atte-uker-tilbys-og-fa-gjennomfort-helseiarbeid-utredningen-som-en-samtidig-tjeneste-fra-helsetjenesten-og-nav