HelseIArbeid-utredningen bør gjennomføres i et samarbeid mellom pasienten, helsetjenesten og Nav
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Det tverrfaglige teamet som tilbyr HelseIArbeid-utredning bør bestå av spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, eller psykologspesialist, og Nav-veileder. Teamet kan også suppleres med fysioterapeut eller kognitiv terapeut.
Hensikten med den tverrfaglige sammensetningen er å kunne kartlegge de sammensatte utfordringene pasienten har. Dessuten bidrar det til å gi kunnskap om hva slags arbeidsrettet oppfølging i Nav eller behandling i helsetjenesten som er hensiktsmessig. Ved å øke pasientens jobbrelaterte mestringstro, kan dette bidra til at personen blir bedre i stand til å håndtere sine plager både på jobben og i privatlivet.
HelseIArbeid-utredningen kartlegger pasientens helseplager og ressurser knyttet til deltakelse i arbeid eller utdanning. Under utredningen avklares det om pasienten har behov for arbeidsrettet oppfølging, behandling eller tilrettelegging på arbeidsplassen.
Grad av tverrfaglighet i utredningen kan variere ut fra hva pasienten har behov for. En tverrfaglig utredning forutsetter koordinert samhandling mellom pasienten, fagspesialist i helsetjenesten og Nav. Henvisningen beskriver pasientens behov for kompetanse inn i det tverrfaglige teamet.
Det kan være nødvendig å involvere arbeidsgiver sammen med pasienten for å øke jobbhåp, mestringstro og arbeidsevne.
Nav-veileder har særlig kompetanse innen arbeidsrettet kartlegging og har oppdatert kunnskap om arbeidsmarkedet. I tillegg kan Nav-veileder avklare med pasienten om det er behov for videre støtte i sin dialog med arbeidsgiver, oppfølging fra lokalt Nav-kontor eller andre virkemidler eller tjenester fra Nav.
Aktuelle tema for utredningen kan blant annet være å:
Utrede og avklare helseplager, pasientens forståelse av egne plager og plagenes betydning for arbeidsfunksjon.
Kartlegge totalbelastning og opprettholdende faktorer utover arbeidssituasjonen.
Kartlegge eventuelle barrierer for mestring i jobb, pasientens forståelse og holdninger til å være sykmeldt, motivasjon for å komme tilbake til jobb og muligheter til å være i arbeid til tross for helseplager
Kartlegge pasientens jobbsituasjon: konkrete arbeidsoppgaver, arbeidsmengde, sosialt arbeidsmiljø, relasjon til leder, trivsel og mestring
Kartlegge behov for og muligheter for tilrettelegging på arbeidsplassen. Dette kan gjøres både indirekte gjennom å styrke pasientens egen dialog med arbeidsgiver og dersom pasienten ønsker det ved direkte kontakt med arbeidsgiver.
Oppsummere i samråd med pasienten hva som kan være eventuelle videre tiltak etter utredningen. For eksempel kan pasienten bli henvist videre til behandlings- eller rehabiliteringstilbud i den kommunale helse- og omsorgtjenesten, spesialisthelsetjenesten eller til videre oppfølging hos Nav.
Pasienter med sammensatte muskel- og skjelettplager og/eller psykiske lidelser, som gir et funksjonsfall og påvirker evnen til å stå i arbeid eller utdanning, bør få en tverrfaglig, koordinert utredning fordi de ofte har et blandet symptombilde og behov for helhetlig arbeidsrettet utredning (Cullen et al., 2018; Mikkelsen et al., 2018; Xu et al., 2024). For eksempel opplever pasienter med langvarige muskel- og skjelettplager også ofte psykiske lidelser som angst og depresjon (Brage et al., 2007; Hagen et al., 2006; Kaspersen et al., 2022). Navs kompetanse i det tverrfaglige teamet kan bidra til styrke arbeidsfokus, jobbhåp, og muligheter på arbeidsplassen, samt kunnskap om Navs virkemiddelapparat. Dette er i tråd med anbefalinger fra Organisation of Economic Co-operation and Development (OECD, 2013) om at helsetjenesten og Nav må samarbeide tettere for å lykkes med at flere med psykisk helseplager skal kunne få og beholde arbeid.
Tverrfaglige team anses som et middel for å øke kvalitet og pasientsikkerhet i utredning og behandling, og for å sikre helhetlige og koordinerte tjenestetilbud på tvers av profesjoner, avdelinger, institusjoner og nivåer i og utenfor helse- og omsorgstjenesten (Spesialisthelsetjenesteloven, 1999). Pasienten inngår i det tverrfaglige samarbeidet som en likeverdig samarbeidspartner som deltar i beslutninger om egen helse (Meld.St. 7 (2019-2020) ) og rehabilitering (Wade, 2020). Teamarbeidet skal sikre medvirkning og individuelt tilpassede tjenester.
Brage, S., Sandanger, I., & Nygård, J. F. (2007). Emotional distress as a predictor for low back disability: a prospective 12-year population-based study. Spine (Phila Pa 1976), 32(2), 269-274.
Cullen, K. L., Irvin, E., Collie, A., Clay, F., Gensby, U., Jennings, P. A.,... Amick, B. C. (2018). Effectiveness of Workplace Interventions in Return-to-Work for Musculoskeletal, Pain-Related and Mental Health Conditions: An Update of the Evidence and Messages for Practitioners. Journal of Occupational Rehabilitation, 28(1), 1-15.
Hagen, E. M., Svensen, E., Eriksen, H. R., Ihlebæk, C. M., & Ursin, H. (2006). Comorbid subjective health complaints in low back pain. Spine (Phila Pa 1976), 31(13), 1491-1495.
Kaspersen, S. L., Gunnes, M., & Ose, S. O. (2022). Følgeevaluering av omleggingen fra prosjekt “Raskere tilbake” til drift av Helse og arbeid-tilbud i spesialisthelsetjenesten. Sluttrapport. (SINTEF Rapport 2022:00168). Trondheim: SINTEF Digital.
OECD. (2013). Mental health and work: Norway. Paris: OECD Publishing. Hentet fra http://dx.doi.org/10.1787/9789264178984-en
Mikkelsen, M.B., & Rosholm, M. (2018) Systematic review and meta-analysis of interventions aimed at enhancing return to work for sick-listed workers with common mental disorders, stress-related disorders, somatoform disorders and personality disorders. Occupational and Environmental Medicine, 75(9), 675-686.
Moll, L. T., Jensen, O. K., Schiøttz-Christensen, B., Stapelfeldt, C. M., Christiansen, D. H., Nielsen, C. V., & Labriola, M. (2018). Return to work in employees on sick leave due to neck or shoulder pain: a randomized clinical trial comparing multidisciplinary and brief intervention with one-year register-based follow-up. Journal of Occupational Rehabilitation, 28(2), 346-356.
Momsen, A. H., Stapelfeldt, C. M., Nielsen, C. V., Nielsen, M. B., Aust, B., Rugulies, R., & Jensen, C. (2016). Effects of a randomized controlled intervention trial on return to work and health care utilization after long-term sickness absence. BMC Public Health, 16(1), 1149
Poulsen, O. M., Aust, B., Bjorner, J. B., Rugulies, R., Hansen, J. V., Tverborgvik, T., ... Nilsen, M B. D. (2014). Effect of the Danish return-to-work program on long-term sickness absence: results from a randomized controlled trial in three municipalities. Scandinavian Journal of Work Environment and Health, 40(1), 47-56.
Stapelfeldt, C. M., Christiansen, D. H., Jensen, O. K., Nielsen, C. V., Petersen, K. D., & Jensen C. (2011). Subgroup analyses on return to work in sick-listed employees with low back pain in a randomised trial comparing brief and multidisciplinary intervention. BMC Musculoskeletal Disorders, 12, 112.
Vogel, N., Schandelmaier, S., Zumbrunn, T., Ebrahim, S., de Boer, W. E., Busse, J. W., & Kunz, R. (2017). Return‐to‐work coordination programmes for improving return to work in workers on sick leave. Cochrane Database of Systematic Reviews, 3(3), CD011618.
Wade, D. T. (2020). What is rehabilitation? An empirical investigation leading to an evidence-based description. Clinical Rehabilitation, 34(5), 571-583. doi:10.1177/0269215520905112
Xu, H., Cai, J., Sawhney, R., Jiang, S., Buys, N., & Sun, J. (2024). The effectiveness of cognitive-behavioral therapy in helping people on sick leave to return to work: a systematic review and meta-analysis. Journal of Occupational Rehabilitation, 34(1), 4-36.
Rådene er utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet.
Helsedirektoratet (2024). HelseIArbeid-utredningen bør gjennomføres i et samarbeid mellom pasienten, helsetjenesten og Nav [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 18. desember 2024, lest 06. januar 2025). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/individuell-jobbstotte-ips-og-helseiarbeid-horingsutkast/helseiarbeid/helseiarbeid-utredningen-bor-gjennomfores-i-et-samarbeid-mellom-pasienten-helsetjenesten-og-nav
