Pasienter med seksuell interesse for barn bør få hjelp til å lære å mestre og håndtere sorg over mangel på intimitet med voksne
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Behandlingstilbudet for pasienter med seksuell interesse for barn bør ta hensyn til at for enkelte kan det innebære savn og sorg knyttet til manglende evne til å oppleve seksuell glede i kontakt med voksne. Dette rådet gjelder spesielt for pasienter hvor deres seksuelle interesse utelukkende er orientert mot barn.
Målet for en slik behandling kan være:
Snakke om tap/sorg med pasienter som ikke får til å oppleve seksuell intimitet med en voksen partner
Dette rådet er basert på behandlingsopplegget til «Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future». For mer informasjon om konkrete behandlingsteknikker og intervensjonsmetoder, se «Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future - Clinician's guide».
Noen ganger kan det fremgå fra kartlegging og/eller i samtaler med pasientene at de ikke opplever seksuell lyst knyttet til kontakt med voksne. Dersom dette ikke endres gjennom tematisering av seksuelle holdninger eller opplæring av sexologiske teknikker, må pasientene få hjelp til å akseptere at de aldri vil kunne ha en seksuell praksis.
Videre krever det at de får hjelp til å unngå negative psykologiske reaksjoner som vedvarende grubling, bekymring, eller vedvarende søken etter løsninger som ikke finnes. Med fordel kan pasientene lære seg måter å forholde seg til savn og sorg på, for eksempel gjennom metoder utviklet innen Acceptance Committment Therapy eller lignende. (Harris 2013)
Hvis pasientens seksuelle interesse utelukkende er orientert mot barn, innebærer det at man kanskje aldri vil inngå i en seksuelt tilfredsstillende relasjon med en annen voksen.
Å leve i slik seksuell avholdelse er krevende. Det krever at man fullt ut aksepterer at det er slik det må være og at man retter sin oppmerksomhet mot viktige verdier som har forrang fra egen seksuell tilfredsstillelse. (Choen et. al 2019)
Behandling av andre tilstander med konsekvens at man ikke kan endre situasjonen, for eksempel vedvarende smertetilstander, viser at aksept av situasjonen krever støtte og opplæring i spesifikke metoder (for eksempel mindfulness og verdiarbeid).
Christofferson, S., Willis, G., Cording, J., Waitoka, W. (2020). Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future. A Sexual Abuse Prevention Project.
Harris, R. (2013). ACT- enkelt og greit: en innføring i aksept- og forpliktelsesterapi. Gyldendal akademisk.
Choen et. al (2019) Correlates of Chronic Suicidal Ideation Among Community-Based Minor-Attracted Persons. https://doi.org/10.1177%2F1079063219825868.
Helsedirektoratet (2020). Pasienter med seksuell interesse for barn bør få hjelp til å lære å mestre og håndtere sorg over mangel på intimitet med voksne [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 16. desember 2020, lest 23. november 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/helsetilbud-til-personer-som-star-i-fare-for-a-bega-seksuelle-overgrep-mot-barn-det-finnes-hjelp/behandling-av-pasienter/differensiert-psykologisk-behandling/pasienter-med-seksuell-interesse-for-barn-bor-fa-hjelp-til-a-laere-a-mestre-og-handtere-sorg-over-mangel-pa-intimitet-med-voksne