Barn og unge 6–17 år bør begrense tiden i ro, særlig passiv skjermtid på fritiden

Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".

Alle barn og unge anbefales å være regelmessig og tilstrekkelig aktive, og redusere stillesitting og tiden i ro. Tid i ro kan være aktiviteter der man sitter eller ligger i våken tilstand, og beveger seg i liten grad.

Regelmessige økter med aktivitet i løpet av skoledagen er viktig for å redusere tiden i ro og å skape balanse mellom stillesitting og fysisk aktivitet.
Stillesittende aktivitet, som passiv skjermbruk på fritiden, som går utover sosial og/eller fysisk aktivitet bør begrenses.

Balanse mellom aktivitet og tid i ro

Den samlede tiden som tilbringes i ro bør sees opp mot barnets alder og hvordan barnet klarer seg på skolen, mengden skolearbeid, sosial kontakt med venner (fysisk og digital), fysisk aktivitetsnivå og fysisk form, helsestatus og i balanse med andre fritidsaktiviteter og aktiviteter.

Det bør være en balanse mellom aktivitet og tid i ro. Stillesittende aktiviteter tar ofte tid fra muligheten til å være fysisk aktiv i hverdagen. Dette bør likevel ikke gå ut over barns behov for søvn og hvile. Barn og unge må også kunne sitte ned og hvile, lese en bok, lytte på musikk, leke med venner eller bare ikke gjøre noe.

Rådet om å redusere stillesitting gjelder også de som oppfyller rådet for fysisk aktivitet.

Skjermtid

Spesiell oppmerksomhet bør rettes mot passiv skjermtid på fritiden. Med passiv skjermtid menes tid foran tv, nettbrett, pc eller mobiltelefon som innebærer lite eller ingen form for fysisk aktivitet, bevegelser eller samhandling.

Skjermtid kan variere mellom passiv bruk og mer aktiv skjermbruk som eksempelvis spill som innebærer aktivitet, spill hvor man utforsker omgivelsene eller spill som er kognitivt utfordrende. Aktiv skjermtid som inkluderer aktiviteter vil ikke omfattes av dette rådet.

Begrensinger av skjermtid bør ikke gå ut over pedagogisk bruk av digitale læremidler til skolearbeid.

Tilpasning for barn og unge med nedsatt funksjonsevne eller redusert helse

På samme måte som rådet for fysisk aktivitet, kan barn og ungdom med nedsatt funksjonsevne og redusert helse også følge rådet. Rådet tilpasses barnets situasjon.

Råd til fagpersoner

Rådene retter seg mot stat, kommune, virksomheter, tjenester, frivillighet, organisasjoner og fagpersoner som gjennom sitt virke kommer i kontakt med målgruppene og/eller jobber med relevante problemstillinger.

Råd til befolkningen

På helsenorge.no finnes individrettede råd til befolkningen.

Tiltakene for å redusere stillesitting er annerledes enn tiltakene for å øke det fysiske aktivitetsnivået, men mange tiltak for økt fysisk aktivitet reduserer også stillesitting. Bevegelse uten vesentlig økning av puls er også fysisk aktivitet.

Veiledning på individnivå

Mange barn og unge sitter lange perioder hver dag. Regelmessig lek og fysisk aktivitet i hverdagen, små avbrekk i hverdagen, aktiv transport og regelmessige pauser i løpet av skoledagen er viktig for å redusere stillesitting i løpet av dagen.

Aktiv hverdag

Å gjøre fysisk aktivitet til en naturlig del av hverdagen kan være en start. For de fleste er det mange muligheter til å være litt mer aktiv i løpet av dagen gjennom ulike aktiviteter hjemme og ute, for eksempel gjennom å gå eller sykle i stedet for å bli kjørt når det er mulig og ta jevnlige pauser og avbryte stillesittingen.

Stimuler til og legg til rette for variert lek og fysisk aktivitet som er tilpasset utviklingsnivået gjennom alle fire årstider. Barn og unge er mer aktive ute, reduser tiden innendørs.

Skjerm er en del av hverdagen

Skjerm brukes i hjemmet, som del av undervisningen i skole, ved transport og på fritiden og er et viktig hjelpemiddel i hverdagen som barn og unge må kunne mestre.

Ulike skjermaktiviteter kan ha en positiv sosial eller kognitiv funksjon for mange på fritiden, for eksempel kontakt med besteforeldre, bruke spill som stimulerer til samspill, kognitiv utvikling, lesing og regning. Flere spill, apper og nettsider er aktiviserende og fysisk eller kognitivt utfordrende, og kan bidra til samspill og utvikling av kognitive og motoriske funksjoner. Det kan være dansespill, spill som foregår ute der brukerne må bevege seg og samle virtuelle gjenstander, eller spill som eksempelvis utvikler samspill, strategiske eller matematiske ferdigheter.

Samtidig bidrar skjermaktiviteter til at mange barn og unge bruker en stor del av dagen i ro med å se på tv, game, bruke nettbrett og pc. Skjermaktivitet på kveldstid og natt, og tilgang til elektronisk utstyr som nettbrett, mobiltelefon eller lignende i sengen i forbindelse med legging vil kunne redusere søvnkvaliteten og mengden søvn negativt.

Det vil her være en gråsone mellom ulike skjermaktiviteter og grad av eksponering som vil kunne være utfordrende å navigere mellom. Innholdet, kvaliteten, omfanget og hvilke vaner som etableres vil være avgjørende.

Den totale tiden som benyttes i ro foran ulike skjermer øker med stigende alder. Man bør ta regelmessige pauser fra stillesittende aktivitet. Dette gjelder også for de som ellers er mye i aktivitet.

Å tidsbegrense daglig skjermaktivitet utenom skoletid kan være en god løsning. For eksempel lage forutsigbare regler om passiv skjermbruk kun i helgene for de yngste barna, eller avgrense skjermtid til 1–2 timer daglig avhengig av alder.

Voksne er rollemodeller for barn og unges adferd gjennom oppveksten, og bør inspirere til aktiv og sosial lek, samt organisert og uorganisert lek – både ute og inne.

Dialog om stillesitting

Forklar barn og ungdom hvorfor fysisk aktivitet er viktig og helsefremmende, og hvorfor for mye tid i ro kan være det motsatte. Mange aktiviteter er stillesittende og tar tid fra fysisk aktivitet og sosial omgang. Skjermbruk er en av dem. Faste rammer er enkle å forholde seg til både for voksne og barn. Det vil være viktig å avklare dette med barna. De voksne er rollemodeller.

Samfunnet er digitalt og mye av barn og unges sosiale liv foregår på ulike digitale plattformer, som gir muligheter for å utvikle seg innen ulike arenaer innenfor spill og læring på skjerm. For å kunne møte barn og unge i forhold til begrensning av skjermtid er det viktig å være interessert i hvilke behov som blir dekket av skjermtiden. Vis forståelse i forhold til det positive barnet og ungdommen opplever med skjermbruk, og ha en dialog om begrensninger.

Arbeid på samfunnsnivå

Samfunnet som helhet har et hovedansvar for å legge til rette for en helsefremmende samfunnsutvikling som kan bidra til at det blir enklere for alle å være fysisk aktive i hverdagen, og som fremmer god helse og mestring. Utvikling av gode og inkluderende fysiske nærmiljø – innbydende og aktivitetsvennlige nærmiljøer/møteplasser skapt i samarbeid med barn og unge, som frister mer enn skjerm. Eksempler på andre aktiviteter kan være organisert eller egenorganisert lek individuelt eller i gruppe, eller andre aktiviteter innendørs eller utendørs som utfordrer sosiale ferdigheter og samspill.

Innsatser i alle sektorer nasjonalt, regionalt og lokalt påvirker mulighetene å være fysisk aktiv i hverdagen. Det er den samlede innsatsen i alle sektorer som er avgjørende. Våre omgivelser påvirker vår adferd. Utforming av ytre og indre miljø kan bygge opp eller ned barrierer for å være i aktivitet. Mange yrkesgrupper påvirker gjennom sitt arbeid befolkningens muligheter til å være fysisk aktive, for eksempel helse- og omsorgspersonell, personell i skoler og arbeidsliv, planleggere, arkitekter, personer som utformer bygninger og nærmiljøer og folk som jobber med folkehelse.

Kommunens rolle

Kommunen er en sentral aktør, og har et ansvar for tilrettelegging for og oppfølgning av fysisk aktivitet der folk bor. For eksempel er nærmiljøutvikling, utforming av tilrettelagte lekeplasser/aktivitetsområder, transport, skole, skolefritidsordning og helsetjenesten viktige områder for denne målgruppen. Kommunale virksomheter bør også legge til rette for daglig fysisk aktivitet hos mottakere av helse- og omsorgtjenester.

Se nærmere på kommunenes ansvar i folkehelseloven (lovdata.no) og les råd til kommunen om fysisk aktivitet.

Skole

Barn og unge bruker en stor del av dagen i ro på skolen. Med økt alder blir dagene lengre og det fysiske aktivitetsnivået reduseres. Mange elever bruker daglig digitale hjelpemidler i undervisningen. Skolen som arena kan skape gode vaner, holdninger og balanse mellom stillesitting, lek, fysisk aktivitet og bruk av digitale hjelpemidler. Et godt samarbeid mellom skolen, foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) og foreldrene vil her være verdifullt.

Skolehelsetjenesten og helsetjenesten

Befolkningen har høy tillit til helsepersonell når det gjelder råd om tid i ro og fysisk aktivitet. (Helsedirektoratet 2009). Helsepersonell har derfor en viktig rolle når det gjelder veiledning og formidling av de nasjonale rådene for denne aldersgruppen, samt bistå med gode, konkrete råd og oppfølging både for barn og unge, foresatte, ulike yrkesgrupper og andre, f.eks. frivillige som jobber med barn når det gjelder usunne skjermvaner og stillesitting.

Pedagogisk-psykologisk rådgivningstjeneste i kommuner og frisklivssentraler kan være ressurser når det gjelder begrensing av tid i ro, skjermbruk og søvn.

Helsesamtalen som skolehelsetjenesten gjennomfører på 1. og 8. trinn har spesifikke råd om levevaner, herunder fysisk aktivitet, fritidsaktiviteter og stillesitting, som er viktige for psykisk og fysisk helse. Helsesamtalen bidrar til en dialog med barnet/ungdommen og foreldre om trivsel og om vaner og valg som påvirker helsen. I tillegg vil mange skolehelsetjenester ha tilbud om å komme inn i klasser for å snakke om ulike temaer gjennom skolegangen, eksempelvis skjermbruk og nettvett.

Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten ligger til grunn for skole helsestasjonens arbeid.

Mer informasjon

Små barn og skjermbruk (bufdir.no)
Barn og skjermbruk 7–12 år (medietilsynet.no)
Tenåringer og skjermbruk (medietilsynet.no)
Skjermtid og dataspill (bufdir.no)
Barn og medievaner (medietilsynet.no)
ung.no

Skolen

Digital kompetanse i skolen (udir.no)
Læreplanverket (udir.no)

Søvn

Søvn og barn
Hvorfor er barnas søvn viktig? (helse-bergen.no)

Rådet har sitt utgangspunkt i de globale anbefalingene for fysisk aktivitet Verdens helseorganisasjon har for målgruppen (Verdens Helseorganisasjon 2020). Rådet viderefører det tidligere rådet som Helsedirektoratet har gitt knyttet til å begrense tiden i ro for barn og unge (Helsedirektoratet, 2014).

Kvaliteten på det tilgjengelige kunnskapsgrunnlaget om tid ro for barn og unge 6-17 år er lavt (Verdens Helseorganisasjon 2020). Helsedirektoratet vurderer at rådene om tid i ro bør følges (sterk anbefaling), ut ifra et føre-var-hensyn. Dette er også i tråd med vurderingene gjort i Verdens Helseorganisasjon (2019).

Stillesitting og helse

Mye stillesitting kan gi uheldige helseeffekter, og være forbundet med generelt dårligere helse, dårligere fysisk form og dårligere kardiometabolsk helse (blodtrykk, blodsukker, blodfetter, insulin) blant barn og unge (Carson og medarbeidere 2016). Det er videre vist sammenheng mellom mye tid i ro og økt fedme, mindre søvn, økt isolering og negativ effekt på sosial adferd blant barn og unge (Verdens helseorganisasjon 2020, Bull og medarbeidere 2020). Det er vist at mye stillesitting kan ha en sammenheng med lavere livskvalitet og dårligere velvære (Verdens helseorganisasjon 2020).

Skjerm og helse

Passiv tv-titting, video og spill er mer helseskadelig enn skjerm som aktiviserer, så som dansespill eller spill der brukerne må være aktive. Forskningen som de globale rådene baserer seg på viser at mye tid brukt i ro, særlig relatert til skjermtid på fritiden, er relatert til svakere helse (Amerikanske helsemyndigheter 2018 og Carson og medarbeidere 2016).

Mye stillesitting og skjermbruk kan påvirke kognitiv utvikling negativt, men samtidig kan enkelte dataspill ha en positiv effekt på kognitiv utvikling og sosialt samspill. Det er vist at og at der er en sammenheng mellom mye skjermtid på fritiden og depresjon blant barn og unge (Verdens helseorganisasjon 2020). Det er videre vist at barn og unge som bruker mye tid på inaktiv skjermtid, f.eks. tv, har økt forekomst av psykisk uhelse (Biddle og Asare 2011). En større oppsummeringsartikkel har vist en ugunstig sammenheng mellom parametere for fedme blant unge og selvrapportert skjermtid (Biddle og medarbeidere 2017). Økt skjermtid kan være en risikofaktor for overvekt og fedme (Fang og medarbeidere 2019) og det er vist en sammenheng mellom økt bruk av skjerm og lite søvn (Belmon og medarbeidere 2018).

Skjermbruk blant barn og unge kan ha negative konsekvenser for øyehelsen. Barn som bruker mye skjerm, utvikler i større grad nærsynthet enn barn som bruker mindre skjerm. Aktivitet utendørs ser ut å forebygge nærsynthet og er bra for øyehelsen (Németh og medarbeidere 2021). Det trengs mer kunnskap for å kunne si noe om sammenhengen mellom mengde skjerm og grad av nærsynthet.

Mer kunnskap

Det trengs samtidig mer forskning for å kunne få mer kunnskap om sammenhengene mellom skjerm og helse blant barn og unge (Verdens helseorganisasjon 2020), eksempelvis effekt på muskel og skjelett. Tid brukt på skjerm er sammensatt, det kan være positive og negative sider ved bruken. Derfor trengs det mer kunnskap på området (Andersson og Subrahmanyam 2017). For eksempel er tid i ro i forbindelse med skolearbeid, lesing og lek viktig for barn og unges sosiale og kognitive utvikling.

Referanser

Verdens helseorganisasjon (2020) WHO guidelines on physical activity and sedentary behaviour (who.int). Geneva: World Health Organization.

Amerikanske helsemyndigheter (2018) 2018 Physical Activity Guidelines Advisory Committee. 2018 Scientific Report. Washington, DC: U.S. Department of Health and Human Services, 2018.

Helsedirektoratet (2014) Anbefalinger om kosthold,ernæring og fysisk aktivitet, IS-2170.

Biddle SJH og Asare M Physical activity and mental health in children and adolescents: a review of reviews. Br J Sports Med 2011 Sep;45(11):886-95. doi: 10.1136/bjsports-2011-090185.

Biddle SJ, Garcia Bengoechea E, Wiesner G. Sedentary behaviour and adiposity in youth: a systematic review of reviews and analysis of causality. Int J Behav Nutr Phys Act. 2017;14(1):43.

Bull FC, Al-Ansari SS, Biddle S, Borodulin K, Buman MP, Cardon G, og medarbeidere, World Health Organization 2020 guidelines on physical activity and sedentary behaviour (nih.gov) Br J Sports Med. 2020 Dec;54(24):1451-1462. doi: 10.1136/bjsports-2020-102955.

Fang K, Mu M, Liu K, He Y. Screen time and childhood overweight/obesity: a systematic review and metaanalysis. Child Care Health Dev. 2019/07/05 ed2019. p.744–53.

Helsedirektoratet (2009) Fysisk inaktive voksne i Norge – hvem er inaktive og hva motiverer til økt fysisk aktivitet.pdf (PDF) IS-1740. Nettdokument.

Belmon LS, van Stralen MM, Busch V, Harmsen IA, Chinapaw MJM. What are the determinants of children's sleep behavior? A systematic review of longitudinal studies. Sleep Med Rev. 2018/12/12 ed2019. p.60–70.

Carson V, Hunter S, Kuzik N, Gray CE, Poitras VJ, Chaput JP, et al. Systematic review of sedentary behaviour and health indicators in school-aged children and youth: an update. Applied Physiol Nutr Metab. 2016;41(6 Suppl 3):S240–65.

Németh J, Tapasztó B, Aclimandos WA, Kestelyn P, Jonas JB, De Faber JHN, og medarbeidere Update and guidance on management of myopia. European Society of Ophthalmology in cooperation with International Myopia Institute .Eur J Ophthalmol. 2021 May;31(3):853-883. doi: 10.1177/1120672121998960. Epub 2021 Mar 5.

Anderson DR, Subrahmanyam K; Digital Screen Media and Cognitive Development. Cognitive Impacts of Digital Media Workgroup. Pediatrics. 2017 Nov;140(Suppl 2):S57-S61. doi: 10.1542/peds.2016-1758C.

Siste faglige endring: 09. mai 2022 Se tidligere versjoner

Helsedirektoratet (2022). Barn og unge 6–17 år bør begrense tiden i ro, særlig passiv skjermtid på fritiden [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 09. mai 2022, lest 20. desember 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/fysisk-aktivitet-i-forebygging-og-behandling/barn-og-unge/barn-unge-6-17-ar-tid-i-ro-stillesitting-skjermtid

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no