3. Identifisering av risiko for fall – hjemmeboende eldre

Alder er en av de viktigste risikofaktorene for fall og forskningsbasert kunnskap peker på økt risiko hos personer over 65 år. Det anslås at en av tre personer over 65 år vil oppleve å falle minst en gang i året, økende til en av to blant de over 80 år. Hensikten med å spørre om fall og bekymring for å falle allerede fra 65 år, er å kunne sette i gang med fallforebyggende tiltak mens personen har kapasitet til å gjøre endringer i eget liv.

Selv om dagens eldre i Norge generelt er friskere og sprekere enn tidligere generasjoner, vil økningen i antall eldre føre til økt behov for helse- og omsorgstjenester. Å jobbe helsefremmende og forebyggende kan bidra til å redusere presset på tjenestene. 

Tidligere fall er en indikator for økt risiko for nye fall (Ambrose et al., 2013). Det er viktig å systematisk spørre om fall fordi både helsepersonell og eldre selv ofte kan anse fall som en uunngåelig eller «normal» del av aldringen, jf. van Rhyn & Barwick (2019).

Å spørre om fall krever lite tid, utstyr eller trening. Det kan imidlertid være vanskelig å huske når en har opplevd å falle. Det anbefales derfor å spørre eldre om de har falt i løpet av det siste året. Det er nødvendig å være oppmerksom på en høy forekomst av falske negative svar. Verktøy som vurderer mer enn en risikofaktor, slik som nøkkelspørsmålene, gir et mer presist svar. Helsepersonells kliniske vurdering er av betydning fordi den gjør det mulig å identifisere personer med fallrisiko, selv for de uten fallhistorie.

Rådet om bruk av relevante situasjoner og eksisterende arenaer for å spørre om fall gis for å tilpasse rådet til hensiktsmessig bruk av ressurser.

Rådet bygger på World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022). Denne retningslinjen angir at kvaliteten på forskningsgrunnlaget om at helsepersonell rutinemessig bør spørre eldre om fall, er høy. Å utvide spørsmålene til også å omfatte spørsmål om svimmelhet, ustøhet og bekymringer for å falle, er erfaringsbasert.

Involvering av pårørende

Helsepersonell skal som utgangspunkt be om pasientens eller brukerens samtykke før de gir pårørende opplysninger om pasientens/brukernes helsetilstand, helsehjelp og andre personlige opplysninger. Les om samtykke og konsekvenser for involvering av pårørende i Pårørendeveilederen. Se også kapitelet om involvering av pårørende i utredning, behandling og oppfølging av pasient eller bruker i Pårørendeveilederen.

Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes, skal være forsvarlige. Forsvarlighetskravet er lovfestet i helsepersonelloven § 4, helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 og spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 (lovdata.no). Det innebærer blant annet at virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester, og helsepersonell som yter helsehjelp, skal gi pasient og bruker et helhetlig og koordinert tilbud.

Fall har stor innvirkning på livskvalitet og helse. Fall er ikke en uunngåelig konsekvens av det å bli eldre. Det anslås at en av tre personer over 65 år vil oppleve å falle minst en gang i året, økende til en av to blant de over 80 år. Selv om de fleste fallene ikke resulterer i alvorlige skader, kan konsekvensene for personer som faller eller ikke er i stand til å reise seg etter et fall være betydelige (National Institute for Health and Care Excellence, 2013). Dersom det ikke blir iverksatt nødvendige tiltak for å fange opp risiko for fremtidige fall, kan dette være uforsvarlig fordi det kan medføre tap av leveår med god helse. Å vurdere grad av risiko for fremtidige fall gjennomføres for å iverksette tiltak i henhold til risikonivå.  

Rådet bygger på World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022). Retningslinjen hevder at eldre som pådrar seg en skade som følge av fall anses å ha høy risiko for fremtidige fall. Et fall med skade kan imidlertid være et uttrykk for høy aktivitet hos spreke eldre. Helsedirektoratet mener derfor at å gjøre en kartlegging av omstendighetene rundt fallet som grunnlag for vurdering av grad av risiko for fremtidige fall, er sentralt. Personer med bruddskade og hvor det mistenkes osteoporose, bør vurderes for utredning av dette, da gjennomgått osteoporotisk brudd øker risikoen for et nytt brudd betydelig (NOU, 2023). 

World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022) angir at kvaliteten på forskningsgrunnlaget om en objektiv vurdering av gange og balanse for å gradere risiko for fall hos eldre som bekrefter spørsmål om fall, er høy. Anbefaling om vurdering av risiko for fremtidige fall hos eldre som bekrefter spørsmål om fall og eldre som oppsøker helsetjenesten på grunn av fall eller fallrelatert skade, er erfaringsbasert. Helsedirektoratet slutter seg til dette. 

Det foreligger ingen enkeltstående tester av gange og balanse som med høy sikkerhet kan benyttes for å forutsi fallrisiko hos eldre. For å vurdere grad av risiko for fall, kan ganghastighet i kombinasjon med fallhistorikk benyttes (Beck Jepsen et al., 2022). World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022) angir at kvaliteten på forskningsgrunnlaget for å benytte måling av ganghastighet for å forutsi fallrisiko, er høy. Retningslinjen angir at Timed Up and Go (TUG) kan benyttes, men at kvaliteten på forskningsgrunnlaget for å forutsi fallrisiko med dette verktøyet, er moderat.