Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes, skal være forsvarlige. Forsvarlighetskravet er lovfestet i helsepersonelloven § 4 og spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 (lovdata.no). Det innebærer blant annet at virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester, og helsepersonell som yter helsehjelp, skal gi pasient og bruker et helhetlig og koordinert tilbud.
Rådet om å gjennomføre en multifaktoriell kartlegging av risikofaktorer for fall bygger på anbefalinger gitt i World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022), som viser til at kvaliteten på forskningsgrunnlaget for denne anbefalingen er moderat. Denne retningslinjen viser også til at multifaktoriell kartlegging av risikofaktorer, etterfulgt av individuelle tiltak kan redusere fallfrekvens på sykehus, men dette er vurdert å være mer sannsynlig i rehabiliterings- eller geriatriske avdelinger. Kartleggingen gjennomføres for å identifisere risikofaktorer for fall som kan behandles, forbedres eller håndteres under sykehusoppholdet (National Institute for Health and Care Excellence, 2013).
Flere faktorer kan øke personers risiko for fall mens de er pasienter på sykehus, for eksempel akutt sykdom, delirium, kirurgi, lengre perioder med immobilitet eller sengeleie, å være på et ukjent sted, å ha smerter, dårlig passende fottøy eller klær, søvnvansker, problemer med toalettbesøk, svimmelhet og tilpasning til nye legemidler. Risiko for fall hos innlagte pasienter kan endre seg raskt på grunn av endringer i helsetilstand, spesielt med hensyn til delirium (World Health Organization, 2021).
World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022) hevder at verktøy for screening/vurdering av fallrisiko og kartlegging av risikofaktorer for fall brukes noen ganger om hverandre, men det er betydelige forskjeller. Kartlegging av risikofaktorer for fall er en mer detaljert prosess som brukes for å identifisere underliggende risikofaktorer og benyttes som grunnlag for en plan for tiltak for å redusere fall og skader som følge av fall. Bruk av screenings-/vurderingsverktøy for å identifisere pasienter med risiko for fall i sykehus anbefales ikke da det ikke ser ut til å redusere fall (Montero-Odasso et al., 2022; Schoberer et al., 2022). Screeningsverktøy kan ha komponenter som ikke er statiske og som kan endre seg i takt med pasientens helsetilstand. Uro, hyppige toalettbesøk og gangfunksjon er eksempler på dette. Helsepersonells kliniske skjønn basert på daglige observasjoner kan gi viktig informasjon om den enkeltes fallrisiko.
World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022) anbefaler at det gjennomføres en ny kartlegging av risikofaktorer for fall etter en fallhendelse for å forsøke å avklare hvilke faktorer som bidro til fallet og for å vurdere behov for justering av tiltakene. Dette kan bidra til å forhindre nye fall. Eksempler på utløsende faktorer kan være akutte medisinske tilstander, som synkope og infeksjoner, oppstart av nye legemidler, bestemte handlinger på tidspunktet for fallet, eksempelvis forflytning, eller forhold i miljøet, eksempelvis glatte gulv. Samme retningslinje viser til at denne anbefalingen er erfaringsbasert.
Samtykke til helsehjelp og rett til medvirkning og informasjon
Hovedregelen er at helsehjelp bare kan gis med pasientens samtykke. Reglene om samtykke til helsehjelp følger av pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 (lovdata.no).
Retten til medvirkning og informasjon for pasient, bruker og nærmeste pårørende og krav til informasjonens form, følger av pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 3 (lovdata.no).
Involvering av pårørende
Helsepersonell skal som utgangspunkt be om pasientens eller brukerens samtykke før de gir pårørende opplysninger om pasientens/brukerens helsetilstand, helsehjelp og andre personlige opplysninger. Les om samtykke og konsekvenser for involvering av pårørende i Pårørendeveilederen. Se også involvering av pårørende i utredning, behandling og oppfølging av pasient eller bruker i Pårørendeveilederen.
Deling av taushetsbelagte opplysninger
Deling av taushetsbelagte opplysninger forutsetter samtykke til å gi informasjon etter helsepersonelloven § 22 (lovdata.no) eller annet unntak fra taushetsplikten. Les mer om taushetsplikt og deling av opplysninger i veilederen Taushetsplikt og opplysningsplikt.