Den skal bidra til en generell god helse og redusere risikoen for livsstilsykdommer hvor kostholdet er en viktig faktor. Nøkkelrådskost skal dekke behovet for energi og næringsstoffer og følger Helsedirektoratets generelle kostråd.
Energibehov
Energiinntaket bør tilsvare en persons energiforbruk slik at man oppnår stabil vekt. Energibehov varierer betydelig fra person til person og avhenger blant annet av kroppsvekt og aktivitetsnivå. Dette er beskrevet i Kosthåndbokens kapittel om god ernæringspraksis (PDF).
En tommelfingerregel er 30 kcal per kg kroppsvekt per dag.
Energifordeling
Karbohydrater bør bidra med 45–60 prosent av det totale energiinnholdet i maten. Dette inkluderer kostfiber. Karbohydratinntaket komme fra produkter som er naturlig fiberrike, som for eksempel fullkornsprodukter, bær, belgvekster, frukt og grønnsaker. Inntaket av tilsatt sukker bør ikke overstige 10 prosent av det daglige energiinntaket. Anbefalt inntak av kostfiber er 25–35 gram per dag.
Proteiner bør utgjøre 10–20 prosent av det totale energiinnholdet i maten. Dette tilsvarer et inntak på ca 0,8–1,0 gram protein av god kvalitet per kilo kroppsvekt. Matvarer som inneholder protein av god kvalitet er først og fremst animalske produkter som fisk, egg, kjøtt og meieriprodukter, Fettinntaket bør være innenfor 25–40 % av det totale energiinnholdet i maten. De tre største fettkildene i det norske kostholdet er melk og meieriprodukter, kjøtt og kjøttvarer, margarin og annet spisefett. Det anbefales å velge fortrinnsvis magre melk- og meieriprodukter, magert kjøtt og kjøttprodukter, samt bruk av margarin og oljer med høyt innhold av enumettet- og flerumettet fett. Kostholdets innhold av flerumettet fett bør være 5–10 prosent av energiinntaket, inkludert omega-3 fettsyrer fra fet fisk som bør inntas flere ganger i uken. Inntaket av mettet fett bør ikke overstige 10 prosent av energiinntaket.
Væske
Væskebehovet vurderes ut fra helsetilstand og vekt. Som tommelfingerregel brukes 30 ml per kg kroppsvekt per dag for å beregne væskebehovet hos voksne. Ved redusert appetitt kan det være nødvendig å tilby ekstra væske, hovedsakelig utenom måltidene.
Kosttilskudd
Alle bør følge de generelle anbefalingene for tilskudd av tran/D-vitamin. Multivitamin/-mineraltilskudd anbefales pasienter med ensidig kost og/eller lavt energiinntak under 1 500 kcal per dag.
Måltidsrytme
Regelmessige måltider fordelt over døgnets våkne timer er fordelaktig av flere grunner. Regelmessig påfyll av mat kan bidra til blant annet bedre konsentrasjonsevne, er med på å strukturere dagen, gir bedre søvnrytme samt gjør det lettere å unngå både småsping mellom og overspising til måltidene. For noen kan uregelmessige måltider gi fall i blodsukkeret som kan føre til at man føler seg trett og slapp, og får et ustabilt humør.
Ved enkelte medisinske tilstander, som for eksempel diabetes, kan en uregelmessig måltidsrytme også føre til vanskeligheter med å stabilisere blodsukkeret.
For de aller fleste vil det passe med 3–4 hovedmåltider og 1–2 mellommåltider i løpet av dagen. Nattfasten på helseinstitusjoner bør ikke være over 11 timer. Med nattfaste menes tid mellom siste kveldsmåltid og første måltid neste morgen.