Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Personer som reagerer på melkeproteiner behøver et kosthold helt uten kumelkeprotein. Ofte må også melkeprotein fra andre pattedyr som geit og bøffel unngås. Melkeproteinallergi er vanligst hos sped- og småbarn, men kan også forekomme i voksen alder.
Melkeproteinallergi er ikke det samme som laktoseintoleranse. Personer som reagerer på laktose kan bruke produkter som hard hvit ost, eller der laktosen er spaltet, som for eksempel i laktosefri melk.
Melkeproteinallergi er allergiske reaksjoner på melkeprotein. Dette kan gi ulike symptomer, men mage- og tarmsymptomer er vanlig.
Sped- og småbarn med melkeproteinallergi bør bruke en hydrolysert morsmelkerstatning til de er tre år gamle, eller lenger. Bedres ikke symptomene på en hydrolysert erstatning kan man forsøke et aminosyrebasert produkt. Disse produktene har en spesiell smak og kan være vanskelige å tilvenne barnet. Det er derfor anbefalt å starte så tidlig som mulig med tilvenning, selv om det bare er små mengder.
Større barn og voksne bør benytte kalsiumberikede melkeerstatningsprodukter basert på soya, havre eller andre planter. Unngå risdrikk til barn under 6 år (mattilsynet.no). Voksne kan også prøve seg frem og se om de tåler små mengder melk som tilsetning i mat, siden dette kan gjøre den praktiske gjennomføringen av dietten lettere.
I Norge bidrar melk og meieriprodukter med en stor andel energi og næringsstoffer. De viktigste er energi, protein, kalsium, jod, enkelte B-vitaminer og sink. Derfor er det viktig at melkeproteinallergikere får erstatningsprodukter som kan bidra med næringsstoffer i kumelk.
Mange produkter inneholder melk som ingrediens, for eksempel pålegg som leverpostei, middagsretter med saus eller ost og barnemat. Disse produktene må også unngås, hvilket fører til et redusert matvareutvalg og større risiko for feilernæring.
Det kan være behov for tilskudd av kalsium og eventuelt multivitamin-/mineraltilskudd hvis kostholdet er ensidig.