Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere
Kunnskap om matvaner i ulike land og kjennskap til religiøse og kulturelle kosthensyn er nødvendig for å kunne tilrettelegge kostholdet på en god måte for alle.
Matvaner er ulike for hvert land, men kan også variere hos folk fra samme land, blant annet på grunn av ulik etnisk tilhørighet og ulike religioner.
På helseinstitusjoner vil det ofte være passende å tilby tre faste valgmuligheter til middag, en kjøttrett, fiskerett og vegetarrett. De fleste vil da kunne velge en av disse.
Muslimer må spise kjøtt som er slaktet på en spesiell måte, kalt halal. Svinekjøtt er ikke tillat å spise og heller ikke gelatin, som i Norge er basert på råvarer fra svin. Dyrearter som er lov å spise er sau, okse, kylling og fjærkre. Halalkjøtt må være slaktet av en muslimsk slakter som er godkjent av Islamsk Råd Norge.
Ramadan er den muslimske fastemåneden og den forskyver seg hvert år etter månekalenderen. Man faster fra soloppgang til solnedgang. Reisende, barn, menstruerende kvinner, kvinner som ammer eller er gravide, syke, eldre og svakelige personer er fritatt fra fasten. Når ramadan er over feirer man Eid al-Fitr.
Befolkningsrettet informasjon om ramadan og helse, diabetes, mat og drikke (helsenorge.no).
Mange troende jøder spiser kosher, det vil si at alt de spiser er innordnet de jødiske spiselovene. Kjøtt fra svin, blod, skalldyr og bløtdyr er ikke tillatt. Det er heller ikke lov å blande kjøtt og melk i samme måltid eller rett.
Annet kjøtt er lov men må være slaktet på en spesiell måte av en kvalifisert schæchter. Maten må også tilberedes med egne kokekar, bestikk, service etc. Det Mosaiske Trossamfunn har mer informasjon om dette (dmt.oslo.no).
Hinduer anser kuer som hellige og spiser derfor ikke storfekjøtt. Melk derimot anses som livgivende og kan brukes. Mange hinduer er vegetarianere mens andre spiser sau og kylling. Svin er ikke forbudt men mange unngå det.
Vanlig hverdagsmat er ofte vegetarmat som bønner, linser, grønnsaker, ris og chapatti(u-gjæret, stekt tykk lompe av mel). Noen hinduer faster, men her er det ulike tradisjoner. Noen faster én dag i uken eller unngår kjøtt og fisk på faste dager.
Buddhister er ofte vegetarianere. Hvor strengt dette etterleves avhenger av hvilket stadium man er på i religionen. Økende stadium medfører strengere matregler. På andre stadium kan man for eksempel ikke drepe for å skaffe seg mat, men kan ta imot kjøtt i gave fra andre. På tredje stadium må man leve vegetarisk.
Ingen mat er forbudt i kristendommen. I den ortodokse kirke overholdes strenge fasteregler og det er 180 fastedager i året. Innen katolismen etterleves 40 dager faste før påsken, samt at kjøtt ikke spises fredagene før påske. Innenfor den protestantiske kirke er det ikke vanlig med endret kosthold før påske.
Syvendedagsadventister spiser ikke svinekjøtt og skalldyr. Mange er vegetarianere og noen spiser kun vegan mat.
Mattradisjonene i Norge varierer fra landsdel til landsdel. De siste årene har kostholdet i stor grad blitt påvirket av andre land og matkulturer.
I tradisjonell norsk kost er brød en viktig del. Det er ikke uvanlig med 3-4 brødmåltider om dagen. Det er vanlig å spise grovt brød med pålegg som ost, kjøttpålegg, leverpostei, fisk eller syltetøy. Nordmenn har tradisjonelt drukket mye melk og meieriprodukter er viktige i kosten. Frukt brukes ofte mellom måltidene.
Tradisjonelt er det bare middagen som er varmt måltid i løpet av dagen, men mange spiser også grøt. Potet og saus er en viktig del av middagen men ris og pasta er blitt vanlig den siste tiden. Fisk er en mye brukt proteinkilde både til middag og som pålegg. Middag spises ofte tidlig i Norge i forhold til i andre land.
Samene er et urfolk i Norge, Sverige, Finland og Russland. Det samiske området i Norge er oppdelt i sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk område. Den samiske kulturen er i stadig endring, og samiske mattradisjoner har gradvis endret seg over tid. Språket og kulturen kan være forskjellige i disse områdene. Tradisjonell samisk mat tar fortsatt utgangspunkt i slakt av sau og eller rein, fisk, bær og vekster som syreblad og kvann. Disse produktene blir kokt, stekt, saltet, røyket og tørket. Det meste av dyret blir spist, og blod- og innvollsmat regnes av mange samer som delikatesser.
Mat i Polen og Russland er påvirket av forskjellige matkulturer. Tradisjonelt er matkulturen i disse landene kjennetegnet ved kraftig og fettrik mat. Matvanene er i endring, og det blir gradvis mer vanlig med lettere mat som salater, enn den typiske tradisjonelle kosten. Det tradisjonelle kostholdet består av store kjøttporsjoner, med mye bruk av svinekjøtt, bacon, pølser og poteter.
Grønnsaker har vært mindre brukt, men syltede og hermetiserte grønnsaker tilhører tradisjonskosten. Kål og sopp brukes også en del. Vanlige krydder er dill, karve, merian og tørket sopp. Bakverk og brød i ulike varianter er vanlig, og fylte piroger, pannekaker og ulike kaker er populært.
Kosovo, Serbia og Bosnia-Hercegovina har en sammensatt befolkning, og mattradisjonene er preget av dette. Til frokost er det, som i Norge, vanlig med brød, egg og kjøttpålegg. Til lunsj er det vanlig med pitabrød fylt med for eksempel kjøttboller, egg, ost, fetaost, spinat og yoghurt. Både kjøtt og fisk brukes til middag. De fleste spiser geitekjøtt, lam, kylling eller storfekjøtt.
Som tilbehør brukes gjerne poteter, ris pasta og potetmos. Persillerot, tomater og kålrot er vanlige grønnsaker, men det brukes også en del salat. Som dessert brukes gjerne søte kaker eller frisk frukt.
Tyrkia, Irak og Iran er land med forskjellige mattradisjoner. Det er også variasjoner innenfor hvert av landene. Samtidig har landene noen fellestrekk, og omtalen nedenfor gir eksempler på matvarer og retter som brukes i disse landene.
Frokost består ofte av et tynt hvetebrød (pitabrød) med hummus. Hummus er kokte kikerter som er blandet med sesamfrøpostei (tahin eller tahini) og tilsatt hvitløk. Som drikke er det vanlig å bruke eplete, sort te eller tyrkisk kaffe.
Kjøtt (lam, kylling) og fisk, oliven, fetaost og tomater brukes mye i kostholdet. Grønnsaker som er kokt eller sursyltet hører også med. Middagsmåltidet serveres gjerne tidlig på ettermiddagen og er ofte en vegetarisk gryterett med bønner/linser, eller en gryte med kjøtt av lam eller storfe. Ris og pitabrød er vanlig tilbehør. Hurtigmat av typen børek eller kebab er vanlig i byene, gjerne spist sammen med salat, ris eller pommes frites.
Det indiske subkontinent er stort, og kostholdet er svært variert. Omtalen nedenfor gir noen få eksempler på matvarer og retter som brukes i disse landene.
Det nordindiske og pakistanske kostholdet har mange fellestrekk, spesielt i tilberedningsmåter og krydderbruk. I India regnes over halvparten av befolkningen som vegetarianere. Hvete er basisføden, sammen med ris og hirse.
Pakistansk mat er ofte sterk og fargerik. Et av de viktigste redskapene i det indiske og pakistanske kjøkkenet er kryddermorteren. I Punjabi-området (som omfatter både Pakistan og India), er tandoori-matlaging vanlig. Tandorikrydderet gnis inn i kjøttet, som videre marineres i yoghurt, før det stekes i en tandoor (leirovn) som gir maten en svært karakteristisk smak.
I Sør-India og på Sri Lanka er ris basismat. Dessuten spises en del sorghum (næringsrikt og glutenfritt korn). Kokt ris med en karrirett av linser eller bønner er vanlig mat. Fisk, kylling, storfekjøtt og lam brukes også.
Thailand, Vietnam, Japan og Kina er store land, og det er store forskjeller i mattradisjoner både innenfor og mellom disse landene.
I Thailand, Vietnam, Japan og Kina er kostholdet tradisjonelt magert og fiberrikt med mye grønnsaker og lite kjøtt. I Vietnam spiser de fleste tre måltider om dagen og det legges stor vekt på å samle familien til måltidene. Frokosten består gjerne av en suppe tilsatt nudler eller ris. Lunsj og middag er hovedmåltidene, og det serveres ofte suppe, ris og ulike sideretter. Suppen er tyntflytende og mild og det gjør annet drikke til maten overflødig. Kjøtt og fisk inngår også i det daglige kostholdet, men i små mengder. I Sydøst-Asia spiser man for det meste med pinner.
Somalia og Etiopia er de to afrikanske landene som Norge har flest innvandrere fra. Det er variasjoner i matvanene innenfor hvert av landene. På Afrikas horn er lammekjøtt, kamelkjøtt og geitekjøtt vanlig. I tillegg brukes lever mye, men det regnes som en luksus. I Norge, hvor lever er billig, blir inntaket derfor ofte stort. Ris kokes ofte med buljong og krydder, og til fest toppes den med karamellisert spagetti. Spagetti er vanlig og det henger igjen fra den italienske okkupasjonen av disse landene.
Lunsjen er det viktigste måltidet i løpet av dagen og består tradisjonelt av en gryterett med tomat, ris eller pasta. I sør er det vanligere med mer grønnsaker, korn, bønner og frukt. Fisk og kylling blir ikke er så mye brukt.
De fleste somaliere følger muslimske matregler, men noen etiopiere er jøder. Mange somaliere faster minst en dag i måneden, i tillegg til muslimenes fastemåned, ramadan.
Siste faglige endring: 15. november 2016