Dette rådet har sin bakgrunn i fag og erfaringskunnskap, i et juridisk rammeverk og i forskning. Barn og unge har rett til brukermedvirkning i samsvar med alder og modenhet, jf. barnekonvensjonen artikkel 3 (lovdata.no) som presiserer at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger fra det offentlige som gjelder barn. Det innebærer at alle beslutninger som berører barnets behandling skal tas til det beste for barnet.
Rett til medvirkning og informasjon er grunnleggende pasient- og brukerrettigheter som er lovfestet i pasient- og brukerrettighetsloven kap. 3. Dette gjelder også når pasient eller bruker er barn. Barnets evne og mulighet til samtykke utvikles gradvis med alder. Helsedirektoratets rundskriv til pasient- og brukerrettighetsloven gir nærmere informasjon om hvordan barnets rett til medvirkning og informasjon og samtykkekompetanse skal forstås og oppfylles.
Grunnloven og barnekonvensjonen gir barn og unge grunnleggende rettigheter når det gjelder å si sin mening i saker som vedrører dem. Samtidig er ofte foreldre avgjørende for å finne frem til gode løsninger i barn og unges liv, også når det er behov for hjelp fra noen utenfor familien (Prop. 121 S, 2018 –2019). For barn og unge vil det vanligvis være helt naturlig og ønskelig at foreldrene blir informerte. Dess yngre barna er, dess viktigere er det at omsorgspersonene får grundig og god informasjon om den hjelpen som blir gitt til barna, for å kunne bidra til å ta vare på og følge de opp på best mulig måte. Pasienter over 16 år kan som hovedregel velge om de ønsker å involvere foreldre eller andre som har foreldreansvaret. En forelder har likevel krav på informasjon som er nødvendig for å ivareta foreldreansvaret for barn fram til de er 18 år. Dette kan for eksempel være informasjon om mer alvorlige psykiske lidelser, fare for alvorlig selvskading, bruk av ulovlige rusmidler, opplysninger om selvmordsfare og innleggelse i døgnavdeling.
Bruker- og pårørendemedvirkning for barn og unge er et område med stort behov for en mer målrettet utvikling. Fafo sin evaluering påpeker behovet for å involvere og ivareta pårørende i større grad, særlig å ivareta barn som pårørende (Skog Hansen, 2021). Den identifiserte forskningen som ligger til grunn for dette rådet, viser at det er et begrenset kunnskapsgrunnlag innenfor norsk og nordisk kvalitativ forskning på brukermedvirkning innen psykisk helse og rus som setter søkelys på barn og unge (Helsedirektoratet, 2023). Studier som omhandler barn og unge og medvirkning, er primært knyttet til sosialfaglige og barnevernsfaglige kontekster (Fikrije et al., 2014; Gullbra et al., 2016; Marlow et al., 2022; Ormstad et al., 2020; Paulsen, 2016, 2018; Riise et al., 2022).
I forbindelse med innsiktsarbeidet til dette rådet, har tilbakemeldinger knyttet til manglende maktbalanse, språk, kommunikasjon, og tillit i møte med barn og unge blitt trukket frem som viktig. Mange bruker- og pårørendeorganisasjoner, ansatte i tjenestene og andre kompetansemiljø formidlet at tjenestene må bli bedre på brukermedvirkning for barn og unge.
Ny opptrappingsplan for psykisk helse vektlegger at barns rettigheter skal ivaretas i beslutningsprosesser (Meld. St. 23 (2023 – 2033)). Barn og unges medvirkning bør være en del av fundamentet for all utvikling av tilbud og tiltak til barn og unge med psykiske plager og lidelser. Barn og unges synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med deres alder og modenhet. Medvirkning innebærer at barn og unge har en reell mulighet til å påvirke avgjørelser i eget liv. Det er behov for sterkere medvirkning fra barn, unge og pårørende når det gjelder beslutninger som tas om behandling i psykisk helsevern. Det er viktig at behandlere har kompetanse på medvirkning, og at de anvender oppdatert kunnskap i behandlingen (Prop. 121 S, 2018 –2019).
Alle barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter har rett til å gi uttrykk for sine synspunkter i alle forhold som gjelder seg selv, jamfør barnekonvensjonen artikkel 12 (lovdata.no). Synspunktene til barnet skal bli tillagt vekt i samsvar med hvor gammelt og modent barnet er. Rett til medvirkning og informasjon er grunnleggende pasient- og brukerrettigheter som er lovfestet i pasient- og brukerrettighetslovens kap. 3 (lovdata.no). Dette gjelder også når pasient eller bruker er barn. Barnets evne og mulighet til samtykke utvikles gradvis med alder. Helsedirektoratets rundskriv til pasient- og brukerrettighetsloven gir nærmere informasjon om hvordan barnets rett til medvirkning og informasjon og samtykkekompetanse skal forstås og oppfylles.
Persson et al. (2017) har gjort en kvalitativ studie på hva som kan skape mer «ungdomsvennlige» psykiske helsetjenester i svenske poliklinikker og kommuner. Forskerne gjorde dybdeintervjuer med ungdommer i alderen 10 til 18 år, og hentet inn skriftlige forslag fra 106 ungdommer til forbedring av tjenestene. Tre tema var fremtredende i ungdommenes tilbakemeldinger; tilgjengelighet, å bli hørt og sett og strukturerte møter. Ungdommenes anbefalinger for å forbedre praksis inkluderte mer praktiske avtaletider i hyggelige omgivelser; muligheter til å kommunisere mer åpent med klinisk personale, noe som muliggjør sensitiv diskusjon om mental helse og personlige utfordringer; og mer strukturerte behandlinger som gir større troverdighet og relevans for unges psykiske helse og utviklingsbehov (Persson et al., 2017). En norsk, kvalitativ studie av Bjønnes et al. (2021) om hvorfor ungdommer møter til poliklinisk behandling, understreker medvirkning ytterligere. Funnene i studien fremhever følgende tema som avgjørende for oppmøte til behandling; 1) kjemi med behandler, 2) informasjon og forståelse, 3) å bli tatt på alvor, 4) tro på bedring og 5) fleksibilitet og tilgjengelighet. På bakgrunn av funnene anbefales en personsentrert tilnærming der ungdom sin medbestemmelse og relasjon mellom ungdom og terapeut vektlegges (Bjønness et al., 2021). Oppsummert viser det juridiske, faglige og forskningsmessige arbeidet bak dette rådet et tydelig behov for mer søkelys på medvirkning for barn og unge i fagfeltet. Dette støttes også opp av den innhentede erfaringskompetansen i arbeidet.