Helsedirektoratet som programpartner

På områdene folkehelse og vold i nære relasjoner er Helsedirektoratet Donor Programme Partner (DPP). Helsedirektoratet støtter utviklingen og implementeringen av programmene på disse områdene. Gjennom å styrke bilateralt samarbeid og knytte kontakter mellom Norge og mottakerland legger Norge til rette for kunnskapsutveksling mellom fagmiljøer i Norge og i mottakerlandene.

Folkehelseprogrammene i Polen og Romania

Målet med folkehelseprogrammene er å styrke forebygging og redusere ulikheter i helse i mottakerlandene. I tillegg er det sett på som viktig at Norge er med på å støtte utvikling av helsesystemer generelt. Helsedirektoratet har en rådgivende rolle opp mot mottakerlandenes helsedepartement, og gir faglige råd og engasjererer fagmiljøer fra helsesektoren.

I samarbeid med Folkehelseinstituttet har Helsedirektoratet laget en brosjyre der man kan lese mer om ulike helseprosjekter finansiert av EØS-midlene.


Polen

Helsedirektoratet er for andre gang oppnevnt som donorprogrampartner i Polen. I perioden 2014-2021 er Helsedirektoratet programpartner for programmet «Improved prevention and reduced inequalities in health». Programmet er på 20 millioner euro, samt om lag 3, 5 millioner co-finansiering fra Polen. 

I 2018 skal det polske helsedepartementet utarbeide programmet. Helsedirektoratets rolle er være å gi råd i programutviklingen, samt å engasjere norske partnere i prosjekter. Vi er avhengig av deltakelse fra norske fagmiljøer både for å sikre den faglige kvaliteten, samt for å oppnå målsetningen om styrket samarbeid mellom Norge og Polen på fagnivå.

Temaene i rammeavtalen er reduserte sosiale ulikheter i helse, telemedisin og e-helse, sunt levesett for barn og unge, og samfunnsbasert omsorg for personer med mentale lidelser. 

I perioden 2009-2014 var vi partner for programmet «Reducing Social Inequalities in Health». Blant norske aktører som på ulikt vis har vært involvert i aktiviteter under det forrige helseprogrammet i Polen, er Kreftforeningen, Folkehelseinstituttet, Nordland fylkeskommune, Møre og Romsdal fylkeskommune, Frisklivssentralen i Stavanger, KORUS, Drammen sykehus, Stavanger kommune, Fredrikstad kommune, Levanger kommune, nasjonalt senter for e-helseforskning og Direktoratet for e-helse. 

Romania 

Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet er sammen donorprogrampartnere for folkehelseprogrammet i Romania. I perioden 2014-2021 er folkehelseprogrammet i Romania på 40 millioner euro samt omtrent 7 millioner euro samfinansiering fra Romania. Hovedmålet til folkehelseprogrammet er økt forebygging og reduserte ulikheter i helse.

Temaene som skal finansieres i 2014–2021 er i stor grad fastsatt i rammeavtalen. Styrket primærhelsetjeneste, universell tilgang til helsetjenester, reduserte sosiale ulikheter i helse, helse til romfolk og barn er hovedprioritetene i perioden 2014-2021. 

Under disse er smittsomme sykdommer og antibiotikaresistens, kommunehelsetjeneste og mental helse, og kreftmedisin spesielt i fokus. I 2018 skal Helsedirektoratet støtte helsemyndighetene i Romania med å gjennomføre programmet og engasjere relevante aktører fra Norge som mulige eksperter og prosjektpartnere. I 2019 vil det komme flere åpne utlysninger der norske partnere er ønsket. Utlysningene skal annonseres på Helsedirektoratets nettsider.

Bli prosjektpartner

Under EØS-midlene kan norske partnere få finansiert sin deltakelse i prosjekter der man samarbeider med europeiske partnere med mål om å redusere sosiale ulikheter i Europa.
Se Financial Mechanism Office sine nettsider for detaljert framstilling av prosessen for å bli partner i prosjekter under EØS-midlene.

Hvem kan bli prosjektpartner? 

Som en hovedregel kan alle offentlige eller private virksomheter, kommersielle eller ikke-kommersielle organisasjoner og frivillige organisasjoner delta i prosjekter med partnere fra mottakerlandene. For å delta må organisasjonen være registrert som rettssubjekt i Norge.

Hva kan man samarbeide om?

Landene Helsedirektoratet samarbeider med, dekker følgende temaer i sine programmer: 

Helse

  • Bekjempelse av smittsomme syksommer og antibiotikaresistens
  • Universell helsedekning og økt kvalitet på helsetjenester
  • Bedre helsetilbud til barn og unge
  • Utjevning av sosiale helseforskjeller
  • Mental helse
  • Forebygging av ikke-smittsomme sykdommer
  • E-helse og telemedisin

Vold i nære relasjoner

  • Forebygging og håndtering av vold i nære relasjoner

EØS-midlene blir hovedsakelig fordelt som prosjektmidler og bilaterale midler. Prosjektmidler er finansiering av større prosjekter som tildeles etter åpne utlysninger. Utlysningstekstene, som vil finnes på programmenes websider, vil beskrive hva slags temaer som er aktuelle for potensielle prosjekter. Prosjektene varer ofte over flere år.

Gjennom de bilaterale midlene søkes det å utvikle samarbeid og legge til rette for erfaringsutveksling mellom partnere i Norge og mottakerlandene. Eksempler på aktiviteter som kan motta støtte er møte- og konferansedeltakelse, studieopphold, hospitering, teknologiutveksling og prosjektforberedelser. Midlene tildeles etter åpne utlysninger.

Fremgangsmåte 

For å kunne motta EØS-midler er man avhengig av å ha en partner i mottakerlandet. Det er partneren som mottar pengene og som er ansvarlig for prosjektet. Partneren i mottakerlandet fremmer søknaden til instansen i mottakerlandet som er ansvarlig for å behandle søknaden.

Ettersom det er et hovedmål med EØS-midlene å fremme relasjoner mellom Norge og mottakerlandene, er det ønskelig å ha norske miljøer med som partnere. Om du er interessert i dette, anbefales det å følge med på stedene der utlysningene blir publisert. Helsedirektoratet vil også kunne gi informasjon om aktuelle utlysninger.

Søknadens form og innhold

Det er partneren i mottakerlandet som må utforme og sende inn søknaden til adressaten som oppgis i utlysningsteksten, men det er viktig at du som norsk partner bidrar aktivt til utformingen, slik at du sikrer at aktivitetene i prosjektet er relevant for deg og at du vil få refundert dine utgifter. Det er en fordel om prosjektpartnerne kan møtes for utforming av søknaden. I det minste anbefaler vi at det er kontakt per telefon. Begge parter må være enige om søknadens innhold, inkludert budsjettet.

Partnerskapsavtale

Det skal utformes en samarbeidsavtale på engelsk som regulerer rettigheter og plikter. Du må være forberedt på at mottakerlandet har andre formelle krav enn det som gjelder i Norge. Du kan for eksempel bli bedt om å levere originalkvitteringer eller dokumenter med din organisasjons stempel. Det er viktig å få klarhet i partneres forventninger til dokumentasjon før samarbeidet starter. Det kan være flere partnere fra mottakerlandet og fra Norge i et prosjekt. Internasjonale organisasjoner kan også være tredjepart i et samarbeid mellom partnere fra Norge og mottakerlandet.

Tildelingskriterier

Tildeling av midler etter en åpen utlysning avgjøres ved hjelp av en formell og en innholdsmessig vurdering. Søknaden blir behandlet av institusjonen i mottakerlandet som forvalter programmet. Helsedirektoratet er ofte involvert i denne prosessen. Utvelgelsesprosessen er beskrevet på programmenes hjemmeside. Den kan variere mellom land og programmer.

Hva får norske miljøer ut av samarbeid under EØS-midlene?

Norske organisasjoner som tidligere har deltatt i samarbeid under EØS-midlene trekker fram at de setter pris på å få utviklet sitt europeiske nettverk, at det er inspirerende og verdifullt å se løsninger på til dels samme utfordringer i andre land. Det oppleves også som meningsfullt å se at samarbeidet utgjør en forskjell i mottakerlandet.


Sist faglig oppdatert: 6. august 2018