Reseptformidleren sender kopi av pasientens legemiddelliste til kjernejournal. Gjennom reseptformidleren og kjernejournal er legemiddellisten tilgjengelig for helsepersonell på tvers av helsetjenesten.
Pasientens legemiddelliste (PLL) er i utprøving og funksjonalitet er ikke på plass i alle virksomheter ennå.
Hvilke pasienter bør ha PLL
I utprøvingen anbefales det å opprette PLL for pasienter som mottar legemiddelbehandling.
Det er ikke mulig å opprette PLL hvis pasienten har blokkert leger mot innsyn i deres opplysninger i reseptformidleren eller pasienten ikke har norsk person-id (fødselsnummer eller d-nummer).
Les mer om blokkering av helsepersonell (nhn.no)
Lege oppretter og oppdaterer PLL
Bare leger kan opprette og oppdatere PLL. Legen oppdaterer legemiddelbehandlingen(e) i legemiddelmodulen i sin journalløsning, og oppdatert PLL sendes til reseptformidleren når legen signerer legemiddellisten.
Når pasienten har PLL, vises den i pasientens journal. I tillegg vises resepter fra andre rekvirenter (tannleger, helsesykepleiere, jordmødre og fra leger uten støtte for PLL). PLL inneholder ikke opplysninger om næringsmidler, forbruksmateriell og vaksiner, men tilhørende resepter på disse varene vises i journalen på lik linje med resepter fra nevnte rekvirenter.
Leger har ansvar for å sikre forsvarlig pasientbehandling. Innføring av PLL endrer ikke dette. Mange kan likevel oppleve at de tar et større ansvar, men forskjellen er at lege med PLL får bedre oversikt og dermed kan forholde seg til helheten og ivareta forsvarligheten.
Opprettelse av første PLL
Første PLL bør opprettes av lege som har hovedansvaret for pasientens legemiddelbehandling. Dette er i de fleste tilfeller fastlegen.
Legen gjør en legemiddelsamstemming sammen med pasienten og sørger for at legemiddellisten er korrekt før den sendes til reseptformidleren. For å sikre god kvalitet anbefales legemiddelgjennomgang før opprettelse av første PLL for pasienter med mange legemidler.
Dato for siste legemiddelgjennomgang kan registreres i PLL.
Førstegangs opprettelse av PLL kan være tids- og arbeidskrevende. Dersom PLL ikke kan ferdigstilles mens pasienten er til stede, oppretter legen PLL så raskt som mulig etter konsultasjonen av hensyn til andre helsepersonell som behandler pasienten.
I utprøvingen er det etablert en kompensasjonsordning for fastlege knyttet til opprettelse av første PLL for pasienter.
Oppdatering av PLL
Oppdatert PLL sendes til reseptformidleren når lege ordinerer, seponerer eller endrer legemiddelbehandlingen i sin legemiddelmodul, og signerer endringene. For hver legemiddeloppføring i PLL vises dato, navn og virksomhet på legen som har utført siste oppdatering.
Noen ganger er det aktuelt å oppdatere PLL uten å gjennomføre legemiddelsamstemming. Eksempler er løpende justering av behandling hos fastlege, akuttbehandling på legekontor, legevakt, eller konsultasjon hos spesialist.
Alle leger har ansvar for å sørge for at endringene de gjør i pasientens legemiddelbehandling ikke skaper konflikt med pågående legemiddelbehandling. Minimum vurdering inneholder:
- klinisk viktige interaksjoner
- utilsiktede dobbeltoppføringer
- legemiddelbehandlinger ved kjent legemiddelreaksjon
Dette gjelder også når lege inkluderer en såkalt løs resept i PLL. Legen overtar ikke ansvaret for at indikasjonen bak legemiddelbehandlingen som inkluderes er korrekt.
En legemiddeloppføring i PLL vil vises selv om resepten ikke lenger er gyldig. Da kan legen:
- opprette ny resept dersom det er behov for det
- la behandlingen bli stående i PLL uten resept (f.eks. når pasienten allerede har fått utdelt tilstrekkelig mengde eller er innlagt på sykehjem)
- seponere behandlingen i PLL dersom pasienten ikke skal fortsette behandlingen
PLL oppdateres ikke hvis legen kun leser PLL. Lege kan bekrefte gjeldende PLL når det ikke er endringer ved å signere og sende PLL. Dette kan være aktuelt når det er en stund siden PLL sist ble sendt inn (PLL lagres i reseptformidleren i 16 måneder).
Legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang
Legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang er metoder som bidrar til god kvalitet legemiddelbehandlingen og PLL. Se nasjonale faglige råd for legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang og sjekkliste for legemiddelgjennomgang (PDF, dmp.no).
Hvem kan lese PLL?
Helsepersonell med tjenstlig behov kan lese PLL i kjernejournal, gitt at ikke pasienten har reservert seg mot kjernejournal. Dersom journalløsningen er tilrettelagt for PLL, får helsepersonell tilgang via legemiddelmodulen i pasientens journal. Virksomheten vurderer hvilket helsepersonell som har tjenstlig behov i henhold til gjeldende regelverk.
Apotekansatte med tjenstlig behov kan lese resepter og reseptopplysninger i reseptformidleren ved utlevering av legemidler, herunder håndtering av multidosepakking. Grunnlaget for utlevering av multidose er resepter tilknyttet legemiddeloppføringer i multidosemeldingen/ PLL. Apotekforeningen jobber med en utredning om PLL i apotek. Helse- og omsorgsdepartementet har vurdert at opplysningen i reseptformidleren kan benyttes til å yte helsehjelp i apotek utover reseptekspedisjon forutsatt at personellet har tjenstlig behov.
Pasienten kan se sin PLL på Helsenorge. Det er også logg over dato og hvem (navn på helsepersonell) fra hvilken virksomhet som har sett på PLL.
Riktig bruk av e-resept er en forutsetning for god kvalitet
Legemiddelinformasjon i journalløsningen hentes fra reseptformidleren og kjernejournal. Derfor er riktig bruk av e-resept en viktig forutsetning for god kvalitet i PLL. Overgangen vil bli lettere dersom lege kontrollerer gyldige resepter, tilbakekaller uaktuelle resepter og oppdaterer resepter ved for eksempel doseendringer. God støtte for dette i journalløsningen er en forutsetning for å lykkes med dette.
Les mer om rydding av legemiddelliste og riktig bruk av e-resept