Søknad om spesialistgodkjenning for lege

Det vil komme en elektronisk løsning for innsendelse av søknad om spesialistgodkjenning etter nytt regelverk. Denne er dessverre ikke klar enda. Hvis du ønsker å søke om spesialistgodkjenning etter ny ordning før den elektroniske løsningen er på plass kan du benytte:

(Åpne PDF-en, fyll inn feltene og lagre – ikke skriv ut PDF-en og fyll inn for hånd.)

Dersom du ønsker at andre skal kunne opptre på dine vegne når det gjelder søknad, må skjemaet for fullmakt vedlegges. Fullmakt (DOC)


Søknaden og bekreftelsen på gjennomført tjeneste sendes til godkjenning@helsedir.no.

Krav og overgangsregler

Hvem kan ansettes i stilling som lege i spesialisering (LIS)?

For ansettelse i LIS-stilling gjelder følgende regler:

  • Leger med norsk autorisasjon som er utdannet i Norge eller i et land utenfor EU/EØS, må først ha gjennomført turnus eller LIS1 før de kan gå videre i spesialiseringsløpet. LIS1 utgjør første del av spesialistutdanningen i ny ordning.
  • Leger med norsk autorisasjon som er utdannet i et annet EU/EØS-land, kan frem til 1. mars 2019 starte som LIS uten å ha gjennomført turnus eller LIS1. Unntaket gjelder også ved eventuelt senere bytte av spesialitet. Leger som starter i spesialisering etter 1. mars 2019, må gjennomføre LIS1.
  • Arbeidsgiver skal forsikre seg om at alle læringsmål i LIS1 er oppnådd før ansettelse i del 2/3. Dokumenteres inntil videre med rapport fra kompetanseportalen og bekreftelse på gjennomført tjenestetid.

Spesialistutdanning eller annen praktisk tjeneste som er gjennomført i utlandet, kan i visse tilfeller kompensere for hele eller deler av LIS1 i Norge. Legen kan sende søknad om godkjenning av læringsmål i utdanningens første del til Helsedirektoratet.
Les mer om dokumentasjonskrav og søknadsprosess.

For mer informasjon om kravet til turnus/LIS1, se jobb for nyutdannede leger og overgangsordninger.

Overgangsordning for turnus og spesialistutdanning

Overgangsregler gjelder for leger som har startet spesialisering etter gammelt regelverk (spesialistgodkjenningsforskriften) innen 1. mars 2019.

Les mer om overgangsordning for leger i turnus og leger i spesialisering.

Jobb for nyutdannede leger uten gjennomført turnus/LIS1

Det er mulig å ta arbeid som lege uten å ha gjennomført turns/LIS1.

Allmenn-, samfunns- og arbeidsmedisin (ASA) i spesialistutdanningens del 3

Generell informasjon (fra ASA-konferansen 30.01.19)

Her kan du se ASA-konferansen på Gardermoen 30.1.2019. 
Presentasjoner fra konferansen finner du her. Disse presentasjonene kan være en god introduksjon til ASA-virksomhetens endrede oppgaver i ny spesialistutdanning.

Presentasjoner:

  • Hvorfor ny utdanning og hva er hovedgrepene? v/Karin Straume, Helsedirektoratet
  • Utdanningsplaner v/Heidi Stien, Helsedirektoratet
  • Arena for samarbeid v/ Liv Overaae, KS
  • Individuell veiledning v/Hans Høvik, Dalen legesenter
  • Kommunen og private som utdanningsvirksomhet v/Randi Moen Forfang, Helsedirektoratet
  • Overgangsordninger - ofte stilte spørsmål v/Andreas Wedervang-Resell, Helsedirektoratet
  • Presentasjon av kompetanseportal v/ Geir Arnhoff, Dossier Solutions
  • Allmennmedisin v/ Hans Høvik, spes.kom. Allmennmedisin, DNLF
  • Arbeidsmedisin v/ Hans Magne Gravseth, spes.kom. Arbeidsmedisin, DNLF
  • Samfunnsmedisin v/ Franz Leonard Nilsen, spes.kom. Samfunnsmedisin, DNLF

Last ned presentasjonene (ZIP, 22mb)

Utdanningsplaner

En utdanningsplan er en plan for hvordan utdanningen i en gitt spesialitet skal gjennomføres i virksomheten.

For å bidra til en helhetlig utdanning i allmenn-, samfunns- og arbeidsmedisin kan Helsedirektoratet gi anbefalinger om utdanningsplaner. Som ledd i dette arbeidet har Helsedirektoratet laget dokumenter med anbefalte læringsaktiviteter, dokumentasjonsformer og læringsarenaer for henholdsvis allmenn-, samfunns- og arbeidsmedisin. Planene ligger i Excel-format, og kan også brukes som planleggingsverktøy. Virksomhetene kan laste ned dokumentene og supplere med lokale tilpasninger.

Et grunnleggende prinsipp i ny spesialistutdanning er læring i praksis under supervisjon og med jevnlig oppfølging ved individuell veiledning. De anbefalte læringsaktiviteter som angitt i Excel-dokumentene kommer i tillegg til dette.

Blant de anbefalte læringsaktivitetene står kurs, trening på nærmere angitte prosedyrer og praksisperioder ved ulike læringsarenaer i en særstilling og bør gjennomføres. De øvrige anbefalingene er gode råd om aktiviteter som kan gjennomføres for å oppnå den aktuelle kompetansen.

Dokumentasjon på gjennomført læringsaktivitet er ikke tilstrekkelig for at læringsmålet skal bli godkjent. Ved godkjenning av læringsmål skal den totale kompetansen oppnådd gjennom læringsaktiviteter, daglig praksis og annet være vurdert.

Informasjon fra Excel-dokumentene er importert i kompetanseportalen og vil være tilgjengelig for utdanningsvirksomhetene fra 1. mars 2019.

Felles kompetansemål (FKM) er en integrert del av spesialistutdanningen for alle spesialitetene. For ASA-spesialitetene er FMK laget i et eget Excel-dokument.
Anbefalt utdanningsplan for FMK_ASA (XLS)

Allmennmedisin

Anbefalt utdanningsplan for allmennmedisin (.xlsx)

Oppsummert føringer og anbefalinger:

  • Individuell veiledning:  for allmennmedisin er forskriftsfestet til i gjennomsnitt utgjøre minimum 3 timer per måned i 10,5 av årets måneder.
  • Gruppeveiledning: Deltagelse i gruppeveiledning skal foregår over 2 år. Det anbefales at gruppeveiledning gjennomføres tilsvarende dagens nivå, dvs. ca. 60 timer pr år.
  • Kurs: Legeforeningen tilbyr kurs for allmennmedisin.
  • Læringsarena: For å oppnå kompetanse i samhandling og selektert pasientpopulasjon anbefales minimum 6 måneder (eller 3 pluss 3) i godkjent utdanningsvirksomhet innen kliniske spesialiteter, og/eller i kommunale helseinstitusjoner som har overlege i full stilling, kan tilby individuell veiledning og supervisjon på nivå med godkjente utdanningsvirksomheter og har organisert internundervisning. LIS må delta i vaktordning der dette finnes.
  • Minst 2 år av spesialistutdanningen i allmennmedisin skal foregå i åpen uselektert praksis.


Samfunnsmedisin


Anbefalt utdanningsplan for samfunnsmedisin (.xlsx)

Oppsummert føringer og anbefalinger:

  • Individuell veiledning: Det anbefales at individuell veiledning for samfunnsmedisin i gjennomsnitt utgjør minimum 3 timer per måned i 10,5 av årets måneder. Dette tilsvarer krav til veiledning i allmennmedisin.
  • Gruppeveiledning: Deltagelse i gruppeveiledning skal foregår over 3 år. Det anbefales at gruppeveiledning gjennomføres tilsvarende dagens nivå, dvs. ca. 30 timer pr år.
  • Kurs: Legeforeningen tilbyr kurs for samfunnsmedisin.
  • Læringsarena: Det anbefales 1 års klinisk tjeneste (under supervisjon og veiledning) i kommunehelsetjenesten og/eller klinisk sykehusavdeling eller poliklinikk. Varighet av tjenesten kan vurderes individuelt, avhengig av tjenestens variasjon, karakter etc (f.eks vaktbelastning). Klinisk tjeneste utover LIS1 før påbegynt spesialistutdanning kan erstatte 1 års klinisk tjeneste som aktivitet.


Arbeidsmedisin

Anbefalt utdanningsplan for arbeidsmedisin (.xlsx)

Oppsummert føringer og anbefalinger:

  • Individuell veiledning: Det anbefales at individuell veiledning for arbeidsmedisin i gjennomsnitt utgjør minimum 3 timer per måned i 10,5 av årets måneder. Dette tilsvarer krav til veiledning i allmennmedisin.
  • Gruppeveiledning: Deltagelse i gruppeveiledning skal foregår over 2 år. Det anbefales at gruppeveiledning gjennomføres tilsvarende dagens nivå, dvs. ca. 60 timer pr år.
  • Kurs: Informasjon kommer.
  • Læringsarena: Det anbefales minst 1 år i godkjent bedriftshelsetjeneste som er registrert som utdanningsvirksomhet og minst 1 år i godkjent utdanningsvirksomhet (helseforetak v. arbeidsmedisinsk avdeling eller STAMI).

Veiledning og supervisjon


Individuell veiledning

Hva er individuell veiledning

I individuell veiledning inngår refleksjon, råd, oppfølging av faglig progresjon under spesialiseringen og bidrag i vurderingen av leger i spesialisering. Veiledningen innebærer planlagte og regelmessige samtaler mellom lege i spesialisering og veileder.

Hvem kan være veiledere

En veileder i del 3 skal være spesialist i faget. For ASA-spesialitetene kan det ved sterkt behov søkes til Helsedirektoratet om unntak fra denne regelen. Veileder kan, men må ikke være ansatt i registrert utdanningsvirksomhet.

Taushetsplikt- Vil det være brudd på taushetsplikten når LIS viser journalnotat i forbindelse med faglig veiledning?

Alt helsepersonell er bundet av taushetsplikten som er hjemlet i Helsepersonelloven, kapittel 5. Således er både LIS og veileder gjensidig bundet av taushetsplikten i en veiledningssituasjon. Det kan være en grei tommelfingerregel at dokumenter som inneholder pasientens personidentifiserende opplysninger (navn, personnummer) avidentifiseres før bruk i veiledningssituasjonen, dersom mulig. Dersom veiledningen foregår ved at LIS gjør oppslag i elektronisk pasientjournal og viser til veileder, skulle det ikke være nødvendig for veileder å selvstendig logge seg inn i pasientens journal.

Under supervisjon av LIS i kliniske settinger er både supervisør og LIS bundet av taushetsplikten, og det vises til Helsepersonelloven kapittel 5, paragraf 25, første ledd, Opplysninger til samarbeidende personell og paragraf 29c, Opplysninger til bruk i læringsarbeid og kvalitetssikring.

Helsepersonelloven: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64?q=helsepersonelloven

Omfang

For å sikre et minimumsomfang på veiledningen for leger under spesialisering i allmennmedisin, skal veiledningen i gjennomsnitt være på minst tre timer per måned i 10,5 av årets måneder. At dette er satt som et gjennomsnittskrav, medfører at timetallet kan variere noe fra måned til måned ut i fra hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig må veiledningen til sammen være på minst 31,5 timer i løpet av et år, og tilbys så lenge utdanningen pågår. For samfunns- og arbeidsmedisin er det ikke stilt annet krav i spesialistforskriften enn at det skal gis nødvendig veiledning. Helsedirektoratet anbefaler at LIS i disse fagene får samme omfang av veiledning som i allmennmedisin.

Jevnlig veiledning er viktig for å sikre progresjon i læringen og fortløpende vurdering av oppnådde læringsmål. Dette gjelder på alle arenaer innenfor den registrerte virksomheten der LIS er ansatt eller tilknyttet. Det gjelder også når LIS skal arbeide ved andre arenaer innenfor den registrerte virksomheten eller ved andre virksomheter som det er inngått avtale med. Avtalen må regulere hvordan veiledning og supervisjon skal gjennomføres ved den andre virksomheten. LIS kan enten ha samme veileder uavhengig av arena og virksomhet, eller LIS kan (midlertidig) få oppnevnt annen veileder.

Veilederutvikling

For at veiledere skal kunne utføre sine oppgaver i ny spesialistutdanning vil det være viktig med opplæringstiltak. Mange veiledere vil ha veiledningskompetanse, men få vil kjenne til nye læringsmål og inneha tilstrekkelig vurderingskompetanse. Det er den registrerte eller godkjente virksomhetens ansvar å skaffe individuelle veiledere og sørge for tilstrekkelig kompetanse. Det finnes flere utviklingsopplegg som kan benyttes eller tilpasses, for eksempel kurs for veiledere i foretak, eller fylkesmannens kurs for veiledere i utdanningens første del.

Finansiering

Den registrerte eller godkjente virksomheten er økonomisk ansvarlig for å oppfylle forskriftens krav til spesialistutdanning.  Kommunene får tilskudd for å gjennomføre utdanningens første del. For den videre spesialiseringen er det for 2019 bevilget 46 millioner til gjennomføring av spesialistutdanningen. Regelverk for denne bevilgningen er under utarbeidelse.

Roller

Beskrivelsen av funksjonene til veileder, supervisør og leder er å forstå som rollebeskrivelser og ikke personer. Dette betyr at rollene i prinsippet kan utøves av samme person. For å sikre tilstrekkelig nøytral vurdering av LIS er det likevel viktig at minst to personer er inne i vurderingen av oppnådde læringsmål.

Gruppeveiledning

Deltakelse i gruppeveiledning er en viktig del av spesialistutdanningen i ASA-fagene. Leger som spesialiserer seg i allmennmedisin og arbeidsmedisin skal delta i veiledningsgruppe over to år, mens leger som spesialiserer seg i samfunnsmedisin skal delta i veiledningsgruppe over tre år. 

Mange læringsmål som for sykehusene krever ulike strukturerte læringsaktiviteter og deltakelse i fora som kun er tilgjengelig på sykehus, kan for de tre spesialitetene utenfor sykehus oppnås gjennom gruppeveiledning. Spesialisert kompetanse kan innhentes i gruppeveiledningen ved behov. Det er Legeforeningen som organiserer og gjennomfører gruppeveiledningen med kompetente gruppeveiledere.  

Supervisjon 

Supervisjon i spesialistutdanningen forstås som å bistå, rådgi og vurdere LIS i konkrete arbeidssituasjoner i den daglige virksomheten. Målet med supervisjonen er å oppnå læring hos LIS. En supervisør er en erfaren lege eller annen relevant fagperson som utøver supervisjon. Det er ikke satt noen tidskrav til hvor ofte supervisjon skal finne sted, men det er avgjørende for god spesialistutdanning at den enkelte LIS har tilgang til løpende supervisjon.

I noen tilfeller vil det være nødvendig at supervisør er til stede, eller det kan være tilstrekkelig at supervisør er tilgjengelig på telefon eller digitale medier. Mens LIS bør ha én veileder av gangen og ha minst mulig utskiftning av veileder over tid, kan LIS ha flere supervisører samtidig som fyller rollen for kortere eller lengre tid.  

Supervisøren skal observere og vurdere LIS i gjennomføring av konkrete arbeidsoppgaver, gi tilbakemelding til LIS på gjennomførte oppgaver og gi råd til veileder og leder om oppnåelse av læringsmål. Vurdering av oppnådd kompetanse kan både skje ved løpende observasjon og dialog og med mer strukturerte metoder som sjekklister og observasjonsverktøy. Supervisørens rolle i vurdering og relevant metodikk vil bli nærmere beskrevet i en egen veileder som er under utarbeidelse.

Supervisør i spesialistutdanningen er ikke ansvarlig for at LIS utfører oppgavene forsvarlig, men skal bidra til læring hos LIS. 

Kompetansekrav til leger i kommune/trygderefusjon

Krav til spesialisering for leger ansatt i kommunen

For at en lege skal kunne inngå avtale med HELFO om direkte oppgjør og få refusjonsrett, må legen som hovedregel være spesialist i allmennmedisin, være under spesialisering for å bli spesialist i allmennmedisin eller være godkjente allmennlege.

Les mer om kompetansekrav til leger i kommunen og unntak fra kravet.

Leger som jobber i vikariat inntil 1 år, er unntatt fra kravet til spesialisering. Unntaket gjelder kun for 1 år. Etter dette må legen starte i spesialisering dersom han/hun ønsker å tiltre i nytt vikariat i kommunen. Kommuner som benytter seg av unntaket, skal årlig rapportere til Helsedirektoratet om bruken av unntaksbestemmelsen.
 
Dokumentasjon på at legen har startet i spesialisering
Kommunen har ansvar for at legen oppfyller vilkårene i forskrift om kompetansekrav for leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten om å være spesialist eller være under spesialisering. Kommunen må dokumentere dette overfor HELFO når en lege starter eller avslutter et ansettelses- eller avtaleforhold i kommunen. Du kan lese mer om dokumentasjonskrav på HELFO sine nettsider.

Ansettelse i stilling med trygderefusjon
Hovedregelen er at autoriserte leger må ha gjennomført norsk turnus eller oppnådd alle læringsmål i del 1 før de kan heve trygderefusjon. Eneste unntak er autoriserte leger utdannet i et annet EU/EØS-land enn Norge. Disse kan frem til 1. mars 2019 starte i spesialisering og ha rett til trygderefusjon uten å ha gjennomført norsk turnus eller LIS 1.

Les mer om stilling i kommunehelsetjenesten og trygderefusjon.

Bekreftelse på oppnåelse av alle læringsmål i del 1
Før tiltredelse i stilling i utdanningens andre eller tredje del skal arbeidsgiveren sjekke at legen har oppnådd alle læringsmålene i utdanningens første del. Ved søknad på stilling i del 2/3 kan legen legge ved utskrift fra kompetanseportalen som viser status for læringsmål i del 1. Se også bekreftelse på gjennomført del 1 og refusjon fra HELFO.

Utdanningsvirksomheter

De som ønsker å utdanne LIS etter 1. mars 2019 må registrere eller godkjenne seg som utdanningsvirksomhet.

Dersom det er læringsmål som virksomheten selv ikke kan tilby, må det inngås avtaler med annen virksomhet.

For dokumentasjon og oppfølging av LIS er det tatt i bruk en digital kompetanseportal.

Læringsmål og læringsaktiviteter

Kliniske læringsmål og anbefalte læringsaktiviteter

Akutt- og mottaksmedisin (.xlsx)

Allmennmedisin (.xlsx)

Anestesiologi (.xlsx)

Arbeidsmedisin (.xlsx)

Barne- og ungdomspsykiatri (.xlsx)

Barnekirurgi (.xlsx)

Barnesykdommer (.xlsx)

Blodsykdommer (.xlsx)

Bryst- og endokrinkirurgi (.xlsx)

Endokrinologi (.xlsx)

Fordøyelsessykdommer (.xlsx)

Fysikalsk medisin og rehabilitering (.xlsx)

Fødselshjelp og kvinnesykdommer (.xlsx)

Gastroenterologisk kirurgi (.xlsx)

Generell kirurgi (.xlsx)

Geriatri (.xlsx)

Hjertesykdommer (.xlsx)

Hud- og veneriske sykdommer (.xlsx)

Immunologi og transfusjonsmedisin (.xlsx)

Indremedisin (.xlsx)

Indremedisinske fag (del 2) (.xlsx)

Infeksjonssykdommer (.xlsx)

Karkirurgi (.xlsx)

Kirurgiske fag (del 2) (.xlxs)

Akutt- klinisk famakologi (.xlsx)

Klinisk nevrofysiologi (.xlsx)

Lungesykdommer (.xlsx)

Maxillofacial kirurgi (.xlsx)

Medisinsk biokjemi (.xlsx)

Medisinsk genetikk (.xlsx)

Medisinsk mikrobiologi (.xlsx)

Nevrokirurgi (.xlsx)

Nevrologi (.xlsx)

Nukleærmedisin (.xlsx)

Nyresykdommer (.xlsx)

Onkologi (.xlsx)

Ordopedisk kirurgi (.xlsx)

Patologi (.xlsx)

Plastikkirurgi (.xlsx)

Psykiatri (.xlsx)

Radiologi (.xlsx)

Revmatologi (.xlsx)

Rus- og avhengighetsmedisin (.xlsx)

Samfunnsmedisin (.xlsx)

Thoraxkirurgi (.xlsx)

Urologi (.xlsx)

Øre-nese-halssykdommer (.xlsx)

Øyesykdommer (.xlsx)

Læringsmål for felles kompetansemoduler

I tillegg til kliniske læringsmål er det definert læringsmål i felles kompetansemoduler, som dreier seg om utøvelse av legerollen. Disse læringsmålene vil være gjeldende for alle spesialiteter, og for alle tre deler av utdanningen:

Læringsmål med utdypende tekst for felles kompetansemoduler del 1-3, inkludert læringsaktiviteter og vurderingsformer (pdf)

Sist faglig oppdatert: 30. november 2018