Beskyttede titler i Norge

Det er 29 helsefaglige yrker som har beskyttede titler og som krever autorisasjon for å kunne jobbe i Norge, blant annet lege, sykepleier, psykolog og tannlege.

At titlene er beskyttet betyr at det er satt krav til innhold, lengde, nivå og praksis i utdanningen, sånn at man vet at de som har en slik tittel har riktig utdanning og kompetanse for å pleie og behandle pasienter i det norske helsevesenet.

Tips før du velger helsefaglig utdanning i utlandet

  • Utdanninger som høres like ut kan ha veldig forskjellig innhold fra land til land og fra skole til skole.  Sjekk alltid innhold, lengde og nivå for utdanningen du vurderer. Vær også oppmerksom  på omfanget av praksis.
  • Hvilket studieland du velger kan ha betydning. Det kan være mer krevende å få godkjent utdanninger fra utenfor EU/EØS enn utdanning innen EU.
  • Sjekk hvilke rettigheter og autorisasjoner utdanningen din fører til i utdanningslandet. Særlig innenfor EU kan dette kan ha stor betydning for hva dine rettigheter i Norge blir .
  • Støtte fra Lånekassen, eller godkjenning fra Nokut betyr ikke nødvendigvis ikke at utdanningen fører til autorisasjon i Norge. En utdanning kan være både verdifull og givende til tross for at den ikke gir rett til en spesiell yrkestittel her hjemme i Norge .
  • ANSA har veiledning for dem som er nysgjerrige på studier i utlandet (ansa.no).

Ingen forhåndsgodkjenning

Siden innhold, krav og fagplaner kan endres i løpet av studiene kan Helsedirektoratet aldri forhåndsgodkjenne studier. Derfor må Helsedirektoratet, etter at studiene er gjennomført, sikre at hver enkelt søker har den utdanningen og kompetansen som trengs for å fungere i norsk helsetjeneste.

Fordi regler og utdanninger stadig utvikles og endrer seg både i Norge og studielandet, er det heller ingen garanti for norsk autorisasjon at andre som har tatt den samme utdanningen tidligere har fått autorisasjon.

Utdanninger innen EU

På grunn av EØS-regelverket er det ulike regler for de som tar utdanning innenfor og utenfor EU/EØS. Innenfor EU/EØS er det noen helseprofesjoner som er harmonisert gjennom yrkeskvalifikasjonsdirektivet. Det betyr at man har blitt enige om hva disse skal inneholde, slik at de skal gi rett til autorisasjon i et annet EU/EØS-land hvis de gir rett til autorisasjon i utdanningslandet.

De harmoniserte utdanningene er: 

  • Lege
  • Tannlege
  • Sykepleier 
  • Jordmor 
  • Farmasøyt (provisor-)

Dersom man tar en av disse utdanningene innen EU/EØS og utdanningen fører til autorisasjon i studielandet, kan man være rimelig trygg på at man vil få autorisasjon i Norge etter endt studium. 

Utdanninger utenfor EU/EØS

Hvis man tar helseutdannelse i land utenfor EU/EØS, for eksempel i USA eller Australia, vil det være en mer omfattende prosess for å få autorisasjon.

Det betyr at Helsedirektoratet blant annet gjennomgår detaljerte fagplaner, læringsmål og ECTS eller antall timer for hvert fag, opplysninger om klinisk praksis og en rekke andre opplysninger. I tillegg kreves det gjennomført kurs i hvordan det norske helsesystemet fungerer, og for noen yrker også en praktisk fagprøve samt kurs i håndtering av medisiner. 

Norske utdanningsinstitusjoner som tilbyr tilsvarende utdanning kan hjelpe deg med å vurdere en utenlandsk fagplan eller studieplan. Vær oppmerksom på at utdanningsinstitusjonene bare kan gi veiledende råd, ikke en forhåndsgodkjenning av studiet.

Støtte fra Lånekassen eller godkjenning fra Nokut er ingen garanti

Selv om Statens lånekasse for utdanning gir lån til å gjennomføre studiet, er det ingen garanti for at studiet fører til autorisasjon ved hjemkomst.

Godkjenning fra Nokut er heller ingen garanti for autorisasjon.

Sørg for god dokumentasjon

Sørg for god dokumentasjon på alt innholdet i den utenlandske utdanningen underveis i studiene. Dokumentasjonen er viktig når autorisasjonssøknaden skal behandles i Norge etterpå.

Sist faglig oppdatert: 10. april 2017