Brosjyrer, plakater og opplæringsmateriell

Når er det behov for tolk?

Tilrettelagt kommunikasjon gjennom tolk er i noen tilfeller helt nødvendig for å kunne gi forsvarlig helsehjelp og likeverdige helse- og omsorgstjenester.

Helse- og omsorgspersonell har plikt til å vurdere behovet for og bestille tolk med nødvendige kvalifikasjoner i møtet med pasient, bruker eller pårørende som har begrensede norskkunnskaper.

Det kan være vanskelig å vurdere når det er behov for tolk. Som regel vil det være behov for å bestille tolk når pasienten «snakker litt norsk».

Rett til tolk

Etter helsepersonelloven § 4 skal helsepersonell utføre sitt arbeid i samsvar med krav til faglig forsvarlighet. Helsepersonell må derfor vurdere om bruk av tolk er nødvendig for å kunne yte faglig forsvarlig helsehjelp.

I § 4 annet ledd står det: «Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Helsepersonell har plikt
til å delta i arbeid med individuell plan når en pasient eller bruker har rett til slik plan etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5.»

Pasient og bruker skal etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2 «ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen.» Etter § 4-1 må pasienten samtykke til helsehjelpen, og samtykket er bare gyldig hvis pasienten har fått nødvendig informasjon om sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen.

Bruk kvalifiserte tolker

Barn eller andre familiemedlemmer skal ikke brukes som tolk.
Helse- og omsorgspersonell har ansvar for å forklare pasient eller bruker som ikke selv ønsker å bruke tolk, hvorfor tolk er nødvendig.

For å sikre best mulig kvalifisert tolk anbefales det å bruke Nasjonalt tolkeregister på tolkeportalen.no.

Utgifter til tolketjenesten

Utgifter til tolketjenester utgjør en del av det økonomiske ansvaret for helsetjenester. Det er den aktuelle tjenesten som skal dekke utgiftene til tolk, ikke pasienten. Kommunen skal dekke utgifter til tolk i kommunehelsetjenesten.

Tolkeutgifter i forbindelse med behandling i spesialisthelsetjenesten og hos private aktører som regionale helseforetak (RHF) har inngått avtale med, skal dekkes over midler som er stilt til rådighet til RHF.

Ved tannbehandling som pasienten selv betaler skal også pasienten betale for tolketjenester.

Sist faglig oppdatert: 9. juni 2017