Oppfølging i primærhelsetjenesten

Alle gravide som har vært i områder med forekomst av zikavirus bør følges opp av helsetjenesten når de kommer hjem. Dette gjelder uavhengig av om den gravide har symptomer på infeksjon eller ikke. Erfaringer fra Brasil tyder på at den mulige sammenhengen mellom zikainfeksjon og mikrokefali ikke er avhengig av om den gravide har hatt symptomer. 

En gravid kvinne som har vært i et område med zikasamitte vil ofte være engstelig og ha behov for rådgiving og en vurdering av om det er behov for videre oppfølging. 

Lege eller jordmor vurderer behovet for oppfølging basert på om den gravide:

  • Har oppholdt seg i land med utbrudd eller økt forekomst av zikafeber
  • Er i 1. eller 2. trimester av svangerskapet da sannsynligheten for eventuell fosterskade er størst. Også en kvinne som er gravid i 3. trimester vil kunne ha behov for oppfølging, særlig ved hvis hun har blitt stukket av mygg.

Ny rutine for testing

Helsedirektoratet har tidligere anbefalt at alle gravide skulle henvises til et av landets fostermedisinske sentre for prøvetaking og videre oppfølging.

På bakgrunn av erfaringer og ny kunnskap anbefaler vi nå at primærhelsetjenesten tar prøver og sender disse til Folkehelseinstituttet eller St. Olavs hospital for testing. 

Algoritme for testing og oppfølging.

Hvem skal testes for Zika?

Terskelen for å teste gravide skal være lav. Asymptomatiske tilfeller er vanlige.

  • Gravide som kan ha vært eksponert for zikavirus under svangerskapet, uavhengig av om den gravide har symptomer på zikavirus-infeksjon eller ikke.
  • Personer med akutt sykdom forenlig med zikainfeksjon som oppstår inntil 3 uker etter mulig eksponering for zikaviruset. Symptomene kan være utslett, feber, hodepine, muskel- og/eller leddsmerter, øyebetennelse (uten puss).
  • Personer med symptomer på Guillain-Barrés syndrom eller andre nevrologiske komplikasjoner som kan oppstå i forbindelse med zikainfeksjon.

Av kapasitetsårsaker kan man per i dag ikke tilby testing av personer som har oppholdt seg i berørte områder og har ønske om å bli gravide.

Hva menes med «eksponering»?

Med «eksponering» mener vi opphold i områder med utbrudd eller økende forekomst av zikafeber eller ubeskyttet seksuell kontakt med en mann som har oppholdt seg i områder med utbrudd eller økende forekomst av zikafeber.  Oppdatert informasjon om hvilke områder som er berørt finnes på Folkehelseinstituttets zikaside.

Hvilke prøver skal tas og hvor skal de sendes?

Folkehelseinstituttet mottar serum fra pasienter med mistanke om zikainfeksjon.

Det er nødvendig for valg av analysemetode at første sykdomsdag oppgis, samt reiseanamnese, reisevaksinasjon og alle relevante kliniske opplysninger. Ved mistanke om akutte tilfeller kan urinprøve være et supplerende prøvemateriale.

Forsendelse av prøver

Prøvene (serum(evtEDTA-plasma) og/eller urin) sendes i romtemperatur til:

Avdeling for virologi
Folkehelseinstituttet
Postboks 4404 Nydalen
0403 Oslo 

Lenke til remisse

St. Olavs Hospital tilbyr både serologi og PCR og kan ta imot prøver for primærdiagnostikk fra sin region.

Analyser

  • Påvisning av anti-zikavirus IgM/IgG ELISA (minumum 5-10ml serumprøve) ved spørsmål om nylig eller tidligere smitte/immunitetsundersøkelse.
  • Påvisning ved direkte agenspåvisning (virus) ved PCR i serum/ EDTA-plasma (5-10ml) eventuelt også i urin ved spørsmål om akutt sykdom.

Bakgrunn

Ved akutt sykdom kan diagnosen stilles ved nukleinsyreamplifiseringstester (PCR) i serum i løpet av de første 5-7 dagene etter symptomdebut. Antistoffpåvisning (IgM) er mulig fra en til 2 uker etter symptomdebut, men kan være forsinket eller fraværende, avhengig av om pasienten tidligere har hatt infeksjon med et flavivirus (for eksempel Denguevirus).  IgG antistoffer kan enkelte ganger påvises så tidlig som et par uker etter siste eksponering, men kommer noe forsinket etter IgM.

Ved negativ antistoffprøve (IgM og IgG) fire uker etter siste eksponering, er zikasmitte mindre sannsynlig.

Oppfølging av gravide ved positivt prøvesvar

Gravide som tester positivt på enten PCR eller antistoffpåvisning skal henvises til fostermedisinske sentre.  Sentrene har erfaring med denne type problemstillinger, og tilbyr de gravide utvidet diagnostikk, rådgivning, og oppfølging ved behov.

Kontaktinformasjon til fostermedisinske sentere

  • St. Olavs Hospital, Nasjonalt senter for fostermedisin. Telefon: 72 57 59 25. Adresse: Postboks 3250 Sluppen, 7006 Trondheim.
  • Oslo Universitetssykehus, Seksjon for fostermedisin og ultralyd.. Telefon 23 07 26 25.  Adresse: Postboks 4950 Nydalen, 0424 Oslo.
  • Haukeland Universitetssykehus, Kvinneklinikken, Seksjon for fostermedisin og ultralyd. Telefon: 55 97 43 31. Adresse: Postboks 1400, 5021 Bergen.
  • Univesitetssykehuset i Nord-Norge, Fødepoliklinikken. Telefon: 77 62 64 50.
    Adresse: Postboks 24, Universitetssykehuset Nord-Norge, 9038 Tromsø.
  • Stavanger Universitetssykehus, fødepoliklinikken. Telefon: 51 51 81 70. Adresse: Armauer Hansens vei 20, 4011 Stavanger.

Oppfølging i spesialisthelsetjenesten

Påvisning av zikavirusinfeksjon kan enten gjøres i blodprøver eller fostervannsprøver som beskrevet under. For diagnose av mikrokefali kan man følge utviklingen ved ultralydundersøkelser. I tillegg har de gravide ofte et behov for kompetent rådgivning.

Testing 

Dersom det er mistanke om zika-smitte, anbefaler vi at å ta blodprøve og sende til Folkehelseinstituttet. Vi anbefaler at du tar kontakt med laboratoriet før du eventuelt sender prøver.

Diagnosen stilles ved nukleinsyreamplifiseringstester (PCR) i serum i løpet av de første 5-7 dagene etter symptomdebut. Antistoffpåvisning (IgM) er mulig ca to uker etter myggstikk, mens IgG antistoffer først kan påvises noe senere.

Ved negativ antistoffprøve, kan de tas ny prøve etter ytterligere to uker.  Er denne prøven også negativ, er zika-smitte svært lite sannsynlig.

En positiv antistoffprøve, betyr ikke nødvendigvis at pasienten har zikafeber. Det kan være en liknende virusinfeksjon, for eksempel denguefeber.

Symptomer og smitte

Symptomer

Zikafeber er regnet som en mild sykdom – symptomene kan bestå i feber, leddsmerter, øyebetennelse og utslett.

Det er vanlig å ha zikainfeksjon uten å ha symptomer.

Antakelig kan sykdommen i sjeldne tilfeller føre til Guillan-Barrés syndrom

Smitte

Sykdommen spres ved myggstikk, den smitter normalt ikke mellom mennesker.

Gravide som blir smittet kan risikere å overføre virus til fosteret.

Det er beskrevet noen sjeldne tilfeller av seksuell overføring. 

En mann som har oppholdt seg i berørte områder og har en gravid seksualpartner, bør bruke kondom eller avstå fra seksuell aktivitet under hele graviditeten.

En mann som har vært i zikaberørte områder og har en partner som kan risikere å bli gravid, bør bruke kondom i seks måneder etter at han kommer hjem.

Kunnskapen utvikles raskt, vi anbefaler å følge med på Folkehelseinstituttets zikasider.

Sammenheng mellom zikainfeksjon og mikrokefali

Brasilianske myndigheter meldte i 2015 om økt forekomst av mikrokefali blant nyfødte under utbruddet. Mikrokefali er en nevrologisk tilstand som hos nyfødte gir liten hodeskalle og underutviklet hjerne.

Også franske myndigheter har meldt om økt forekomst av nevrologiske fosterskader etter utbruddet i Polynesia i 2013-2014. Mange av mødrene som fødte barn i Polynesia med fosterskade hadde ikke symptomer på zikafeber, men blodprøver tyder på at noen hadde vært smittet.

Zikaviruset er påvist i fostervann hos flere av barna med mikrokefali. En årsakssammenheng mellom zikavirus-infeksjon og fosterskader er ikke vitenskapelig fastslått, men det er sterk mistanke om en sammenheng.

Det europeiske smittevernsenteret (ECDC) har utgitt flere risikovurderinger: Rapid Risk Assessment on the zikavirus epidemic. De fastslår at det er økende kunnskap som tyder på en sannsynlig sammenheng mellom zikafeber og neurologiske skader på foster, og dermed sannsynlig risiko for fosterskade hos smittede gravide.

Utbrudd i Sør- og mellomamerika

Det pågår et utbrudd av zikafeber i Sør- og mellomamerika og i Mexico. Oversikt over hvilke områder som er berørt finner du på Folkehelseinstituttets zikasider.

Risikoen for utbrudd i Norge er minimal, men enkelttilfeller hos personer  som er smittet i utlandet kan forekomme.

Råd til gravide og andre

  • Rådene er oppdatert per 18. august 2016
  • Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet fraråder gravide å reise til områder med med pågående utbrudd eller økende forekomst av zikafeber. Verdens helseorganisasjon gir det samme rådet.
  • Er du gravid og velger å reise til et berørt område, bør du være spesielt nøye med å beskytte deg mot myggstikk.  
  • En kvinne som har oppholdt seg i berørte områder, bør vente åtte uker etter at hun kommer hjem før hun blir gravid.
  • En mann som har vært i berørte områder og som har en partner hjemme som kan risikere å bli gravid, bør bruke prevensjon i åtte uker hvis mannen ikke har hatt symptomer på zikavirus-sykdom. Hvis mannen har hatt symptomer på sykdommen anbefales prevensjon i seks måneder.
  • En mann som har oppholdt seg i et berørt område og som har en gravid seksualpartner, bør bruke kondom eller avstå fra seksuell aktivitet under hele graviditeten.
  • Ved langtidsopphold i et område med zikasmitte bør man følge råd fra lokale helsemyndigheter.
  • Utdypende informasjon finner du på Folkehelseinstituttets temasider om zika

Råd til blodbanker

I tråd med oppdaterte anbefalinger fra ECDC, og i samråd med Folkehelseinstituttet, ber Helsedirektoratet alle blodbanker om å innføre følgende forholdsregler ved blodgivning:

  • En blodgiver som har oppholdt seg i områder med utbrudd eller økende forekomst av zikainfeksjoner skal avstå fra blodgivning i minst 28 dager etter å ha forlatt området.
  • En blodgiver som har hatt seksuell kontakt med en mann som har vært diagnostisert med zikainfeksjon eller har oppholdt seg i områder med utbrudd eller økende forekomst av zika de siste seks månedene før den seksuelle kontakten, skal avstå fra blodgivning i minst 28 dager etter siste seksuelle kontakt.

Oversikt over områder med utbrudd eller økende forekomst av zika finner du på Folkehelseinstituttets zikasider.

 

 

Sist faglig oppdatert: 6. september 2016

skriv ut del på facebook del på twitter