NB! Bruk nettleseren Chrome for raskere nedlasting av tabeller og grafer

Det er en målsetning at tjenestetilbudet til mennesker med rusproblemer og eller psykiske lidelser skal styrkes, slik at alle mennesker skal få de beste muligheter til å mestre og til å leve det livet de selv ønsker. Tilbudene skal primært bygges opp og gis i nærmiljøet - kommunene. Spesialisthelsetjenesten skal støtte opp om arbeidet i kommunene og gi tilbud om utredning og behandling av mer alvorlige tilstander. 

Her er noen nøkkeltall knyttet til psykisk helse og rus.

Oppsøkende behandlingsteam for pasienter med psykiske lidelser

Assertive community treatment (ACT) er en modell for oppsøkende, samtidige og helhetlige tjenester til mennesker med alvorlige psykiske lidelser, lavt funksjonsnivå og ofte også med  rusmiddelproblemer. Modellen retter seg mot pasienter som ikke i tilstrekkelig grad kan nyttiggjøre seg de ordinære tjenestene. Teamene etableres i samarbeid mellom kommuner og helseforetak ved distriktpsykiatriske sentre (DPS).

Teamene er tverrfaglig sammensatt og følger opp brukerne i eget hjem og nærmiljø og har et helhetlig ansvar for behandling og oppfølging. De gir alle typer tjenester, blant annet integrert behandling av rusmiddelproblemer og psykisk lidelse og tett individuell oppfølging rettet mot arbeid, utdanning, familie, fritid og bolig. ACT-modellen er utprøvd i mange land og har vist å gi gode resultater for målgruppen.[1] Noen jobber etter den mer fleksible modellen FACT (Flexible Assertive Community Treatment).

Siden 2009 er det gitt statlig tilskudd til etablering av tverrfaglige oppsøkende behandlingsteam i Norge. Siden satsingen startet er det etablert ACT-team i alle helseregioner og flere team er under etablering. I 2016 ble det gitt tilskudd til etablering og drift av 11 ACT-team, 15 FACT-team og 52 andre typer samhandlingsteam/tiltak.[2]

I 2016 ble det opprettet en egen takst som kan kreves når pasienten følges opp og behandles innenfor et ACT-team eller ACT-funksjonen i et FACT-team.[3] Taksten kan også kreves i tilfeller der pasienten følges opp med lignende typer oppsøkende behandlingsteam. Forutsetningen er at teamet er organisert i en poliklinikk som er godkjent og derved har rett til å kreve takstfinansiering fra Helfo. Det kan utløses én takst per pasient i måneden. Fra 2017 vil den polikliniske virksomheten innen psykisk helsevern komme inn under ordningen med aktivitetsbasert finansiering (ISF). Da vil ACT og andre tilsvarende team som har kunnet krevet takst bli inkludert i ISF gjennom rapportering til Norsk pasientregister.

[1] For nærmere beskrivelse av ACT og FACT-modellene, evalueringsresultater og annen relevant litteratur vises til Helsedirektoratets nettsider: https://helsedirektoratet.no/folkehelse/psykisk-helse-og-rus/act-og-fact-team

[2] Rapportering fra Fylkesmannen for 2016: Tilskuddsordningen «Tilbud til voksne med langvarige og sammensatte behov for tjenester og barn og unge med sammensatte hjelpebehov».

[3] Regelverk ISF 2017. Helsedirektoratet.


 

Per september 2016 var det innløst 5 156 takster for ACT-behandling fordelt på 1 182 pasienter ved 18 helseforetaksområder. Dette utgjør gjennomsnittlig 4,4 takster per pasient.

St Olavs Hospital HF utløste 1 858 ACT-takster fordelt på 270 pasienter per september 2016. Ved Helgelandssykehuset HF er det kun benyttet en takst for hver av to pasienter. Den store variasjonen i takstbruk skyldes i hovedsak ulik oppstartstidspunkt og ulike antall samarbeidsavtaler med kommuner om denne type oppsøkende behandlingsteam.

Årsverk og kompetanse innen kommunalt psykisk helse- og rusarbeid

Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid omfatter forebygging, kartlegging og utredning, behandling, rehabilitering, oppfølging og skadereduksjon. Arbeidet utføres hovedsakelig i helse- og omsorgstjenesten, men også andre sektorer og tjenester i kommunen er involvert.

I 2016 var det totalt 2 873 årsverk rettet mot barn og unge og 11 063 rettet mot voksne innen psykisk helse- og rusarbeid i kommunene. Fra 2015 til 2016 økte årsverkene i tjenester rettet mot barn og unge med 7,3 prosent og tjenester til voksne med 4,7 prosent. Økningen i antall årsverk må ses i sammenheng med ulike tilskuddsordninger, herunder rekrutteringstilskudd til psykologer i kommunen. I tillegg kan økningen knyttes til økte bevilgninger til kommunene for å styrke skolehelsetjenesten. 400 millioner kroner av veksten i kommunes frie inntekter i 2016 ble begrunnet med en økt satsning på rusfeltet.

Den største utdanningskategorien blant ansatte i tjenester og tiltak rettet mot barn og unge, med 42,5 prosent, er høyskoleutdannede uten videreutdanning i psykisk helse- eller rusarbeid. Det har vært en vekst i antall psykologer og psykologspesialister fra 2015 til 2016, på henholdsvis 16 og 24 prosent. Psykologer og psykologspesialister utgjorde i 2016 om lag 10 prosent av samlet årsverksinnsats rettet mot barn og unge.

Over halvparten av årsverkene rettet mot voksne brukere utføres av ansatte med helse- og sosialfaglig utdannelse fra høyskole. Totalt er det rapportert 122 psykologårsverk, med og uten spesialisering, i 2016. Det er en økning på 67 prosent fra i 2015.

 

 

Årsverk fordelt etter forløp

I 2015 fordelte kommunene for første gang årsverkene innenfor psykisk helse og rus etter tre forhåndsdefinerte bruker- og pasientforløp. Forløpene er nærmere beskrevet i veilederen «Sammen om mestring».[4]

  • Forløp 1: Milde og kortvarige problemer.
  • Forløp 2: Kortvarige alvorlige problemer/lidelser og langvarige mildere problemer/lidelser.
  • Forløp 3: Alvorlige og langvarige problemer/lidelse.

For voksne økte andelen årsverk i hovedforløp 2 fra 2015 til 2016 fra 24 til 28 prosent av årsverkene, mens andelen årsverk i forløp 3 gikk ned fra 66 til 61 prosent. Ikke alle kommuner har fordelt årsverkene etter forløp. Det innebærer at summen av de fordelte årsverk er lavere enn det totale antall årsverk for alle kommuner.[5]

[4] IS-2076. 2014. Helsedirektoratet.

[5] I 2016 ble 92,2, prosent av årsverkene rettet mot voksne fordelt etter de angitte forløpene, mens 83,7 prosent av årsverkene rettet mot barn og unge ble fordelt etter forløp.

 

 

I tjenester rettet mot barn og unge er det relativt små endringer i årsverksfordelingen mellom forløpene fra 2015 til 2016. I denne perioden er det en liten økning i andel årsverk rettet inn mot forløp 1, og en liten reduksjon i andel årsverk rettet mot brukere innenfor forløp 3. 


 

Kommunens vurdering av det samlede tilbudet innen de ulike forløpene 

I 2016 vurderer 77 prosent av kommunene det samlede tilbudet til voksne pasienter og brukere i forløp 1 og 2 som godt. Til voksne i forløp 3 vurderes tilbudet som godt av 60 prosent av kommunene. Tilbudet til barn og unge med alvorlige og langvarige lidelser vurderes dårligst av kommunene. 16 prosent vurderer tilbudet til barn og unge i forløp 3 som dårlig og 42 prosent vurderer tilbudet til denne gruppen som middels. Henholdsvis 3 og 2 prosent av kommunene vurderer tilbudet til barn og unge i forløp 1 og 2 som dårlig.

Resultatene fra 2016 viser at flere kommuner vurderer tjenestetilbudene sine som gode i 2016 sammenlignet med i 2015. Det gjelder både for barn og voksne, og innen alle forløpene. Den positive utviklingen i vurdering av tjenestetilbudene kan blant annet ses i sammenheng med styrkede årsverksressurser og den omfattende samorganisering av tjenester for psykisk helse og rus de siste fire-fem årene. 


 

Tjenestemottakere innen psykisk helse og rus

Antall pasienter og mottakere av helse- og omsorgstjenester innen psykisk helse- og rusproblematikk øker mer enn befolkningsveksten. Det foreligger kunnskap om aktivitet og bruk av tjenester innenfor spesialisthelsetjenesten. Data for primærhelsetjenesten som gir grunnlag for å anslå hvor mange personer som mottar tjenester grunnet psykiske helseproblemer og/eller rusmiddelproblemer er ikke fullt ut dekkende.

Pasienter og mottakere 17 år og yngre

I 2015 var rundt 70 400 pasienter 17 år og yngre i kontakt med fastlege for et psykisk helse og/eller rusproblem. Antallet har økt med 13,7 prosent sammenliknet med 2011.

58 234 personer var i behandling i psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) i 2015. Det er en økning på 1,4 prosent fra 2011. I samme periode var befolkningsveksten i aldersgruppen 0-17 år på 1,0 prosent.

Det er en nedgang i antall pasienter som er i behandlingstilbudet i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i perioden 2012-2015. Dette er en svært liten gruppe som er registrert som pasienter ved ungdomsteam, kollektiv eller familieavdelinger.


Pasienter og mottakere 18 år og over

Nærmere 704 000 pasienter 18 år og eldre var i kontakt med fastlegen for et psykisk helse og/eller rusproblem i 2015. Det tilsvarer en økning på 14,1 prosent sammenliknet med i 2011. I perioden 2011-2015 økte antall pasienter i det psykiske helsevernet med 11,1 prosent. Antall pasienter var i 2015 på rundt 190 200. I perioden 2011 til 2015 var befolkningsveksten i aldersgruppen 18 år og eldre på 6,2 prosent.

I 2015 var om lag 32 000 pasienter til behandling i TSB. Det er en økning på 5,1 prosent fra 2012.[6]

[6] Komplette data for pasienter i TSB finnes kun for perioden 2012 til 2014.


 

Ventetider tverrfaglig spesialisert rusbehandling

For mange mennesker med alvorlige rusmiddelproblemer kan ventetiden til oppstart for behandling være av betydning for om pasientene møter til behandling. Dersom det går for lang tid fra man er henvist til helsehjelpen starter, kan det føre til at helsetilstanden og prognosen forverres. Gjennomsnittlig ventetid til tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) har gått jevnt ned de siste 5 årene.

Gjennomsnittlig ventetid i tverrfaglig spesialisert rusbehandling har gått betydelig ned fra 2011 til 2016, fra 73 dager 1. tertial 2011 til 35 dager 2. tertial 2016. Det er noe variasjon mellom de regionale helseforetakene, men variasjon har avtatt siden 2011. Helse Vest rapporterte kortest ventetid med 30 dager 2. tertial 2016 og Helse Nord lengst med 47 dager. 

 

Reduksjonen i gjennomsnittlig ventetid skyldes i stor grad at færre personer venter svært lenge. Videre kan noe av reduksjonen i ventetiden i 5-årsperioden til en viss grad forklares med at det siden 2010 har vært en økning på 223 døgnplasser. Det tilsvarer at kapasitetsøkning på 13 prosent. Økningen omfatter både akuttilbud, avrusningstilbud og øvrig døgnbasert rusbehandling, hvor økt kapasitet innen avrusningstilbudet er av særlig betydning i denne sammenhengen. En annen kapasitetsfaktor som kan forklare noe av nedgangen i ventetid er at det har vært en økning i antall årsverk i samme periode.[7]

De 10 prosent av pasientene som venter lengst (90 prosentilen) har sunket fra 162 dager i 2010 til 65 dager i 2016. Median[8] ventetid for behandling i TSB er redusert fra 51 dager i 2010 til 28 dager i 2016.

[7] Samdata spesialisthelsetjenesten 2015. IS-2485. Helsedirektoratet.    

[8] Median er den midterste observasjonen når observasjonene er sortert i stigende rekkefølge.


 

Pasienterfaringer med døgnopphold i tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Folkehelseinstituttet gjennomførte i 2015 en nasjonal spørreundersøkelse blant pasienter over 16 år som var i døgnopphold på institusjoner innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).

Vurderinger av behandlingsstedet

67 prosent av pasientene svarer at de i «stor grad» eller i «svært stor grad» var tilfreds med hjelpen og behandlingen de har fått ved institusjonen. Andelen som oppga at hjelpen og behandlingen «ikke hadde vært til hjelp» eller «i liten grad» har vært til hjelp, var åtte prosent. [9]

Henholdsvis 59 og 55 prosent av de spurte oppga at hjelpen og behandlingen ved institusjonen har bidratt i «stor grad» eller i « svært stor grad» til at de er i bedre stand til å forstå og til å mestre rusmiddelproblemene sine. 60 prosent oppga at hjelpen og behandlingen hadde gitt dem tro på et bedre liv etter utskrivelse.

På spørsmål om samarbeidet mellom behandlerne/personalet og de pårørende var godt, oppga 44 prosent at det ikke var godt («ikke i det hele tatt» eller «i liten grad»).

[9] Undersøkelsen omfatter offentlige døgninstitusjoner og private døgninstitusjoner med avtaler med de regionale helseforetakene. Rene avrusningsenheter inngår ikke. PasOpp-rapport Nr 1. 2016. Folkehelseinstituttet.

 

 

Sammenlignet med undersøkelsen i 2014 er det ingen signifikante forskjeller i svarene på spørsmål om behandlingsstedet.

Vurdering av behandlerne/personalet

83 prosent svarte at de «i stor grad» eller «i svært stor grad» var blitt møtt med høflighet og respekt. Dette er en svak økning fra 2014, da 79 prosent svarte det samme.

14 prosent av pasientene svarte at de «ikke i det hele tatt» eller «i liten grad» hadde fått nok tid til samtaler og kontakt med behandlerne/personalet. Dette er et noe mer positive svar på dette spørsmålet sammenlignet med 2014, da 17 prosent svarte at de ikke har fått nok tid til samtaler og kontakt med behandlerne og personalet.

59 prosent av pasientene svarte at behandlerne/personalet i «stor grad» eller « i svært stor grad» hadde forstått deres situasjon. 12 prosent svarte «ikke i det hele tatt» eller « i liten grad» på dette spørsmålet. 30 prosent mente at behandlerne/personalet hadde forstått deres situasjon i noen grad. 61 prosent av pasientene svarte at de i « stor grad» eller « i svært stor grad» har tillitt til behandlernes faglige dyktighet. På disse to spørsmålene er det ingen endring fra undersøkelsen i 2014.

På spørsmål om de blir møtt med høflighet og respekt, svarer 83 prosent av pasientene «i stor grad» eller «i svært stor grad». Svarene på dette spørsmålet viser en positiv endring fra 2014, da 79 prosent svarte det samme. 


Oppfølging i kommunen

Av de som tidligere har fått hjelp fra kommunen de bor i, oppga 46 prosent at hjelpen de fikk «ikke i det hele tatt» eller «i liten grad» var tilfredsstillende, mens 24 prosent «i stor grad» eller i «svært stor grad» var fornøyd med hjelpen fra sin kommune. Svarene på dette spørsmålet er uendret fra 2014.



 

Rusmiddelutløste dødsfall

I 2015 ble det registrert 638 rusmiddelutløste dødsfall i Norge. Rusmiddelutløste dødsfall er dødsfall hvor inntak av alkohol eller narkotika regnes som underliggende dødsårsak.  

Alkoholutløste dødsfall

I 2015 ble det registrert 349 alkoholutløste dødsfall. Antallet alkoholutløste dødsfall har sunket med 21 prosent i perioden 1997-2015. Det har ikke vært en jevn nedgang, da tallene underveis både har stagnert og økt i perioden. Målt opp mot befolkningsveksten har det vært en markant nedgang i alkoholutløste dødsfall.

Det er en overvekt av menn som rammes. Andel menn var på 75 prosent i 2015. Gjennomsnittsalder ved dødsfall var 64 år både i 2014 og  2015.

De vanligste årsakene til alkoholutløste dødsfall i 2015 var avhengighet (mental lidelse og atferdsforstyrrelse) med 41 prosent og kronisk leversykdom med 40 prosent. Hvilken av disse to dødsårsakene som har forekommet hyppigst har vekslet over år. Alkoholforgiftning var årsak til 10 prosent av dødsfallene. 

 

Narkotikautløste dødsfall

Et narkotikadødsfall skjer kort tid etter inntak av ett eller flere legemidler eller stoffer der en antar at inntaket har utløst prosessen som førte til dødsfallet. Dette omfatter også selvmord. Definisjonen av narkotikautløste dødsfall er satt av EMCDDA, EUs narkotikovervåkingsorgan, og ligger til grunn ved europeiske sammenligninger av slike dødsfall.

Blant bosatte i Norge ble det i 2015 registrert 289 narkotikautløste dødsfall. Antall narkotikautløste dødsfall per 100 000 innbyggere i alderen 15-64 år var på 8,5. Gjennomsnittet for perioden 2012-2014 var på 7,5 per 100 000 innbyggere. Antallet per 100 000 innbygger har økt fra 2012-2014 til 2015 i alle fylker med unntak av Hordaland, Nord-Trøndelag, Nordland og Finnmark. 


 

Kjønnsfordelingen har vært stabil de senere årene. Om lag 71 prosent av alle narkotikautløste dødsfall er menn. Siden 2003 har andelen over 44 år økt og andelen under 35 år minket, både for menn og kvinner. I 2015 var 12 prosent av de døde over 60 år og 9 prosent under 24 år. Gjennomsnittsalder økte imidlertid ikke fra 2014 til 2015 slik den har gjort tidligere år. I 2015 var forskjellen i gjennomsnittsalder ved død ett år for både menn og kvinner, mens den tidligere har vært noe høyere for kvinner.


 

Narkotikautløste dødsfall etter type stoff

Narkotikautløste dødsfall kan deles inn i tre hovedgrupper: Overdoser (forgiftning uten intensjon), selvmord (forgiftning med intensjon) og avhengighet (mentale lidelser og atferdsforstyrrelser). Av 289 narkotikautløste dødsfall i 2015 var 221 av dødsfallene overdoser, 37 var selvmord og i 31 var avhengighet dødsårsak. Fordelingen mellom disse tre gruppene har holdt seg stabil de siste årene.

Samlet sett var 83 prosent av dødsfallene knyttet til bruk av opioider. Dette er en samlebetegnelse for en rekke stoffer som binder seg til opioidreseptorer i kroppen. Her inngår morfinstoffer som heroin og også helsyntetiske stoffer som metadon. I 2015 var om lag 1 av 3 narkotikautløste dødsfall knyttet til heroin. Andelen slike dødsfall gikk kraftig ned fra 2009 til 2012, men har økt igjen de tre siste årene. Antall metadondødsfall økte fram til 2012, men har så sunket.

De fleste som dør av forgiftninger blir obdusert. Som hovedregel påvises flere narkotiske stoffer og legemidler. Det kan være vanskelig å avgjøre om dødsfallet skyldes inntak av ett enkelt stoff eller kombinasjonsbruk av flere stoffer.


Narkotikaoverdoser i Europa

EUs narkotikaovervåkingsorgan EMCDDA, der Norge er medlem, rapporterer at minst 6 800 mennesker døde av overdose i Europa i 2014, de fleste etter inntak av opioider med sprøyte. Antallet dødsfall i Europa har de siste årene vært svakt stigende. En økende andel dødsfall skjer etter inntak av forskrevne legemidler, deriblant substitusjonslegemidler, særlig metadon, selv om heroin fortsatt dominerer bildet.

Gjennomsnittlig dødelighet som følge av overdose i Europa i 2014 er estimert til 18,3 dødsfall per million innbyggere i aldersgruppen 15-64 år. Høyeste forekomst av narkotikautløste dødsfall ble registrert i nordeuropeiske land. I Storbritannia, Norge, Sverige, Danmark, Finland, Estland og Litauen var det 40 eller flere dødsfall per million innbyggere.

I Nord-Europa er andelen av brukere som tar opioider med sprøyte høy. Det samme gjelder blandingsbruk av flere rusmidler. Begge faktorer er kjent for å øke risikoen for overdose.

Registreringsrutiner og obduksjonshyppighet varierer mellom landene. Tallene er derfor ikke nødvendigvis sammenlignbare. Helsedirektoratet antar at Norge fanger opp en større andel av faktiske overdosedødsfall enn en del andre land i Europa. Narkotikadødsfall registreres imidlertid noenlunde likt i de nordiske landene, og en går ut fra at en sammenligning mellom disse landene i større grad avspeiler reelle ulikheter i dødelighet. Sverige har registrert den kraftigste økingen i antallet narkotikauløste dødsfall de siste ti årene, mens Danmark har registrert en svak nedgang. Hvilke av de ulike opioidene som tar flest liv i Norden, varierer fra land til land.



Sist faglig oppdatert: 23. februar 2017