NB! Bruk nettleseren Chrome for raskere nedlasting av tabeller og grafer

Helse- og omsorgstjenestene skal i større grad organiseres og virke ut fra pasientenes og brukernes behov. Pasientopplevd kvalitet skal telle sammen med faglig basert kvalitet i behandling og i utforming av tjenestene.

Brukere og pasienter har rettigheter og skal få informasjon og støtte slik at de kan delta aktivt i beslutninger som angår dem.

Her er noen nøkkeltall som har relevans for brukerperspektivet. 

Pasient- og brukerombudene

Pasient- og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Arbeidet skal bidra til å bedre kvaliteten i tjenestene. Ombudene er uavhengige. Det finnes i hovedsak et ombud i hvert fylke. Noen fylker har imidlertid felles ombud. Det er Aust- og Vest-Agder, Hedmark og Oppland, samt Oslo og Akershus.

Antall henvendelser til pasient- og brukerombudene har økt fra 2003 til 2016. I 2003 var det i overkant av 9 000 henvendelser og i 2016 nesten 15 000.  

 

 

Av henvendelsene i 2016 gjaldt rund 60 prosent spesialisthelsetjenesten og 40 prosent kommunehelsetjenesten. I 2003 gjaldt 83 prosent spesialisthelsetjenesten og 17 prosent kommunehelsetjenesten.

Bortsett fra en liten nedgang i 2015, har antall henvendelser knyttet til kommunale helse - og omsorgstjenester økt siden disse ble inkludert i ordningen i 2009. Antall henvendelser angående spesialisthelsetjenesten har variert i samme periode, men har totalt sett økt fra 2003 til 2016. 

 

*Det er forskjell mellom totalt antall henvendelser og antall saker fordelt mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, fordi totalt antall henvendelser også inkluderer forespørsler og henvendelser utenfor Pasient og brukerombudenes mandat. 

Den største andel av hendelsene i 2016 var knyttet til «behandlingstiltak» med 21 prosent. Deretter etterfulgt av henvendelser om diagnostisering, medisinering, manglende tildeling av tjenester/avslag, informasjon, og ventetid. Disse hendelsene var også de hyppigste kontaktårsakene i 2015.

 

 

Den vanligste oppfølgingen etter en henvendelse er at pasient- og brukerombudene gir informasjon, råd og veiledning. I 2016 gjaldt det i nærmere 2 av 3 saker. I rundt 16 prosent av sakene bisto pasient- og brukerombudene med å sende en klage. I de resterende sakene bisto pasient- og brukerombudene i hovedsak ved å ha en dialog mellom partene. 


Informasjonstjenesten Velg behandlingssted

I Norge har pasienter rett til å velge behandlingssted når de blir henvist til undersøkelse eller behandling i spesialisthelsetjenesten. Ordningen fritt behandlingsvalg omfatter offentlige behandlingssteder, private med avtale og private med godkjenning. Formålet med ordningen er økt valgfrihet og kortere ventetider.

Informasjonstjenesten Velg behandlingssted skal gi en samlet oversikt over behandlingssteder, behandlingstilbud, ventetider, antall utførte behandlinger og rettigheter i spesialisthelsetjenesten. I tillegg er det et mål at tjenesten skal bidra til å utjevne forskjeller i ventetider mellom behandlingssteder og tilrettelegge for bedre utnyttelse av behandlingsstedenes kapasitet. Informasjon er tilgjengelig på helsenorge.no/velg-behandlingssted og på telefon via veiledningstjenesten 800HELSE. Fritt behandlingsvalg og informasjonstjenesten Velg behandlingssted har erstattet det tidligere Fritt sykehusvalg.

Bruk av nettsiden og telefontjenesten

Antall besøk på nettsiden og telefonhenvendelser er en indikasjon på befolkningens kjennskap til retten til å velge behandlingssted.

 

*Frem til 1. november 2015 gjelder tallene frittsykehusvalg.no, fra 1. november 2015 gjelder tallene Velg behandlingssted på helsenorge.no. Antall telefonhenvendelser for november og desember 2015 er basert på anslag og er dermed usikre.  Fra 2016 er antall telefonhenvendelser summen av telefoner besvart i 1. linje (800HELSE) og 2. linje (pasientrådgiverne).

Fra 2010 til 2015 har det vært en jevn økning i bruken av nettsiden, mens bruken gikk markant ned i 2016. Nedgangen kan delvis forklares ved at rapportering av ventetider og annen administrasjon som tidligere telte med i besøkstallene på frittsykehusvalg.no, nå gjøres via en annen teknisk løsning.  

Antall telefonhenvendelser økte fra i overkant av 26 000 i 2010 til over 30 000 i 2014. Antallet telefonhenvendelser ser imidlertid ut til å gå noe ned etter 2014 og ligger i 2016 på ca. 29 000.

Andel oppdaterte ventetider 

For at pasienter og brukere skal få riktig informasjon, har behandlingsstedene plikt til å rapportere forventet ventetid for de undersøkelsene og behandlingene de tilbyr. Forventet ventetid er definert som estimert maksimal ventetid for de lavest prioriterte pasientene til en undersøkelse eller behandling og ventetidene skal oppdateres månedlig. Målet er at alle ventetider som publiseres skal være oppdaterte og korrekte.

Andel oppdaterte (gyldige) ventetider varierer mellom helseregionene, og mellom fagområdene. Helse Sør-Øst har den høyeste andelen oppdaterte ventetider på alle fagområdene og helse Midt-Norge den laveste på alle.

På landsbasis er andelen oppdaterte ventetider høyest innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling med 91 prosent, og lavest innen psykisk helsevern for barn og unge med 86 prosent.

Innføring av nye tekniske løsninger, rutiner og beregningslogikk bidrar til at tallene for 2016 er noe lavere enn tidligere.


*Private behandlingssteder med avtale med et regionalt helseforetak eller godkjenning fra Helfo er inkludert i tallene for hver region.


Sist faglig oppdatert: 23. februar 2017