https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=2916<h2 class="ms-rteElement-H2B">Det bør være lav terskel for å ta opp kollegers rekvirering av vanedannende legemidler</h2><div class="textContainer"><p> Helsepersonell bør ha en lav terskel for å ta opp mistanke om kollegas skadelige bruk av vanedannende legemidler. Dette må skje på en ryddig, direkte og åpen måte med den det gjelder. Mistanken lar seg enkelt tilbakevise ved rusmiddeltesting. Ved positivt testresultat må det iverksettes nødvendige tiltak i henhold til gjeldende regelverk. Uansett bør kollegiale støtteordninger engasjeres. Helsepersonell skal ikke innta eller være påvirket av alkohol eller andre rusmidler i arbeidstiden (<a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19990702-064-002.html#8http://www.lovdata.no/all/tl-19990702-064-002.html%238" target="_blank"><u>Helsepersonelloven §8</u></a>). </p><p> På samme måte bør det være en lav terskel for å gi kommentarer til kollegas rekvirering. Det kan være tjenlig at rekvirering av vanedannende legemidler inngår som tema for interne fagmøter. </p><p> Smågruppene som er et ledd i etterutdannelsen for spesialister i allmennmedisin er et godt egnet forum for slike diskusjoner. Det kan med fordel benyttes tilgjengelig elektronisk verktøy for å kunne sammenlikne rekvireringer med hverandre (<a href="https://www.helsetilsynet.no/upload/Publikasjoner/internserien/veileder_rekvireringssaker_internserien3_2016.pdf" target="_blank"><u>Helsetilsynet, 2016</u></a>). Slik registrering av rekvirering kan gi verdifull bakgrunn for faglige diskusjoner. Leger som arbeider alene, bør søke å delta i slike kollegagrupper. </p></div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#rasjonale-4092" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> </ul><div class="resp-tabs-container"><div id="rasjonale-4092" class="rasjonale"><p>Erfaringsbasert kunnskap, forankret i arbeidsgruppen og gjennom ekstern høring som et godt råd.</p></div></div></div>