https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=3360<h2 class="ms-rteElement-H2B">Endokarditt (K70 Infeksjon i hjerte-karsystemet)</h2><div class="textContainer"><ul> <li><b>Sykmelding er alltid nødvendig </b>på grunn av sykehusbehandling<b>. </b></li> <li><b>Sykmelding på 2-6 uker er nødvendig</b> Lengde må tilpasses tilstand og situasjon.</li> <li><b>Ved fortsatt behov for sykmelding etter 6 uker</b> revurder tilstand og situasjon.</li><li><strong>Alle tilstander må vurderes individuelt.</strong></li></ul><p><br></p></div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#rasjonale-12950" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> </ul><div class="resp-tabs-container"><div id="rasjonale-12950" class="rasjonale"><p>Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen</p><h3>Medisinske forhold</h3><ul><li>Beskriver ikke proteseendokarditt eller infeksjon på intrakardiale fremmedlegemer. Beskriver ikke reumatisk endokarditt eller endokarditt av ikke-infeksiøs årsak.</li> <li>Beskriver kun akutt og subakutt infeksiøs endokarditt på native klaffer.</li><li>Feber varer normalt 3-7 dager etter oppstart av antibiotikabehandling. Behandling gis i spesialisthelsetjenesten og foregår vanligvis i minst 4-6 uker. I noen tilfeller vil hemodynamisk stabile pasienter uten komplikasjoner kunne behandles ambulant i de siste ukene. Disse pasientene bør uansett følges grundig med tanke på residiv av feber og/eller komplikasjoner.</li><li>Ved økende eller nyoppståtte symptomer under behandlingsperioden bør tilstanden revurderes.</li><li>Blant annet kan følgende komplikasjoner påvirke forløpet: Embolier, lokal spredning av infeksjon og immun-mediert sykdom. </li></ul><h3>Råd om belastning/ avlastning</h3> <ul><li>Det vil være nødvendig med hvile og minimal belastning i 2-6 uker. </li></ul><h3>Arbeid / sykmelding</h3> <ul> <li><b>Sykmelding er alltid nødvendig </b>på grunn av sykehusbehandling<b>. </b></li> <li><b>Sykmelding på 2-6 uker er nødvendig</b> Lengde må tilpasses tilstand og situasjon.</li> <li><b>Ved fortsatt behov for sykmelding etter 6 uker</b> revurder tilstand og situasjon. </li> <li><b>Alle tilstander må vurderes individuelt</b></li></ul><h4>Versjon</h4><p><em> </em>Dato 23.02.2016 Versjon 1.0</p><h4>Referanser</h4><ul><li>UpToDate. <a href="http://www.uptodate.com">http://www.uptodate.com</a></li> <li>Nels redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". <a href="http://legehandboka.no/">http://legehandboka.no/</a></li></ul></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=3357<h2 class="ms-rteElement-H2B">Hjertekrampe (stabil) (K74 Iskemisk hjertesykdom med angina)</h2><div class="textContainer"><ul><li><b>Sykmelding er som oftest ikke nødvendig</b> ved lettere og stabile symptomer hvor arbeidskravene mestres, men <strong>alle tilstander må vurderes individuelt.</strong></li><li>Ved <b>terskelendring av hjertekrampe eller andre ustabile symptomer</b> er sykmelding aktuelt – se akutt koronart syndrom</li><li><b>Ved behov for sykmelding lenger enn 1 uke ved stabil hjertekrampe</b> revurder tilstand og situasjon.</li><li><b> Husk helsekrav</b> ved en del yrker som eksempelvis sjåfør og flyger. For noen er det meldeplikt. For noen kan dette medføre behov for å skifte arbeid.</li><li><span></span><b>Se utblokking eller operasjon </b>for hjertekrampe</li><li><strong>Ved kortvarig fravær kan egenmelding benyttes.</strong></li></ul></div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#rasjonale-13115" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> </ul><div class="resp-tabs-container"><div id="rasjonale-13115" class="rasjonale"><p>Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen</p><h3>Medisinske forhold</h3><ul><li>Teksten beskriver stabil hjertekrampe, ikke ustabil hjertekrampe eller angina pectoris med spasmer. Se ustabil hjertekrampe – akutt koronart syndrom. </li><li><span></span>Kardinaltrekk ved kronisk stabil hjertekrampe er komplett reversibilitet av symptomer og gjentakelse av angina-anfall over tid, typisk måneder til år</li><li><span></span>Pasienter kan merke brystsmerter, smerter i nakken, ryggen, armer, svetting, være kvalm, eller dyspnoe.</li><li><span></span>Ved stabil hjertekrampe oppstår plagene etter/under fysiske anstrengelser og/eller emosjonelt stress, oftest mindre enn 15 min. varighet, ofte verre i kaldt vær eller etter måltid.</li><li><span></span>Funksjonen kan være nedsatt på grunn av smerter, kvalme og dyspnoe.</li><li><span></span>Komplikasjoner: Hjertesvikt, rytmeforstyrrelser, hjerteinfarkt og plutselig død</li></ul><h3>Råd om belastning/ avlastning</h3> <ul><li>Unngå større fysiske belastninger som utløser hjertekrampe</li><li>Hjertekrampe utløses lettere etter; store måltider, rask start av fysisk aktivitet og ved arbeid i kaldt vær</li><li>Reduksjon av stressnivå om mulig, men det mangler god dokumentasjon på effekt</li><li>Det bør oppmuntres til variert fysisk aktivitet som respekterer terskelen for hjertekrampe.</li><li>Sunn livsstil - Ikke røyk, sunt kosthold.</li></ul><h3>Arbeid / sykmelding</h3> <ul><li><b>Sykmelding er som oftest ikke nødvendig</b> ved lettere og stabile symptomer hvor arbeidskravene mestres, men alle tilstander må vurderes individuelt.</li><li>Ved <b>terskelendring av hjertekrampe eller andre ustabile symptomer</b> er sykmelding aktuelt.</li><li><b>Endring av arbeidsoppgaver eller arbeidsrettede tiltak</b> i samarbeid med NAV kan være aktuelt hvis arbeidet lett utløser hjertekrampe i en ellers stabil medisinsk situasjon.</li><li><b>Ved behov for sykmelding lenger 1 uke ved stabil hjertekrampe</b> revurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).</li><li><b>Husk helsekrav</b> ved en del yrker som eksempelvis sjåfør og flyger. For noen er det meldeplikt. For noen kan dette medføre behov for å skifte arbeid.</li><li><span></span><b>Vurder alle sykmeldinger individuelt</b>. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.</li><li><span></span><b>Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver</b> i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene. </li></ul><h4>Versjon</h4><p>Dato: 16.02.2016 Versjon: 1.0</p><h4>Referanser</h4><ul><li><span></span>British medical journal (BMJ). <a href="http://www.BMJ.com">www.BMJ.com</a></li><li>NELs redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". <a href="http://legehandboka.no/">http://legehandboka.no/</a></li></ul></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=3361<h2 class="ms-rteElement-H2B">Percutan coronar intervensjon med revaskularisering av kransarterier (K74 Iskemisk hjertesykdom med angina pectoris, K75 Akutt hjerteinfarkt)</h2><div class="textContainer"><ul><li><b>1-2 ukers sykmelding anbefales</b> uansett type arbeid eller tilpasning av det.<br> </li> <li><b>Inntil 4 ukers sykmelding</b>, hvis arbeidskravene ikke kan tilpasses tilfredsstillende.</li> <li><b><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/sykmelderveileder/seksjon?Tittel=gradert-sykmelding-10983">Gradert sykmelding</a></b> kan benyttes for å tilpasse belastning.</li> <li><b>Hvis man passerer 4 uker</b> med fortsatt behov for sykmelding er det grunn til å revurdere pasientens situasjon.</li> <li><b>Husk helsekrav</b> ved en del yrker som eksempelvis sjåfør og flyger. For noen er det meldeplikt. For noen kan dette medføre behov for å skifte arbeid.</li> <li><b>Sykmeldingsbehovet ved PCI kan variere </b>avhengig resultatet av inngrepet ved symptomgivende tilstand<b>. </b>Her omtales ikke sykmeldingsbehov ved PCI etter akutt hjerteinfarkt. Se hjertekrampe (stabil), akutt koronart syndrom og akutt hjerteinfarkt </li> <li><b>Alle tilstander må vurderes individuelt</b><b></b></li></ul></div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#rasjonale-13316" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> </ul><div class="resp-tabs-container"><div id="rasjonale-13316" class="rasjonale"><p>Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen</p><h3>Medisinske forhold</h3> <ul><li>Her beskrives ukomplisert hjertekateterisering hvor det er gjort blokking og stent <b>uten hjerteinfarkt.</b></li> <li>Etter 2-3 dager er innstikkstedet for kateteret stabilt og med liten blødningsrisiko. Dersom innstikk er i arteria femoralis er tiden 1 uke. </li> <li>Etter revaskularisering er kransarteriene stabilisert etter 4 uker. Inngrepet kan medføre psykisk belastning.</li> <li>Komplikasjoner ved inngrepet er blant annet blødning i stikksted, trombosering og infeksjon.</li></ul><h3>Råd om belastning/ avlastning</h3><ul><li>Pasienten avlaster stikkstedet fra større belastninger i minst en uke.</li><li>Man kan trappe opp belastningen raskt og i takt med de signaler kroppen gir, men unngå maksimal belastning de første 4 uker.</li></ul><h3>Arbeid / sykmelding</h3><ul><li><b>1-2 ukers sykmelding anbefales</b> uansett type arbeid eller tilpasning av det. </li><li><b>Inntil 4 ukers sykmelding</b>, hvis arbeidskravene ikke kan tilpasses tilfredsstillende.</li> <li><b><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/sykmelderveileder/seksjon?Tittel=gradert-sykmelding-10983">Gradert sykmelding</a></b> kan benyttes for å tilpasse belastning.</li> <li><b>Hvis man passerer 4 uker</b> med fortsatt behov for sykmelding er det grunn til å revurdere pasients situasjonen (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).</li> <li><b>Husk helsekrav</b> ved en del yrker som eksempelvis sjåfør og flyger. For noen er det meldeplikt. For noen kan dette medføre behov for å skifte arbeid.</li> <li><b>Sykmeldingsbehovet ved PCI kan variere </b>avhengig resultatet av inngrepet ved symptomgivende tilstand<b>. </b></li> <li><b>Vurder alle sykmeldinger individuelt</b>. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.</li> <li><b>Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver</b> i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene. </li></ul><h4>Versjon</h4><p>Dato: 16.02.2016 Versjon: 1.0</p></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=3362<h2 class="ms-rteElement-H2B">Percutan coronar intervensjon uten revaskularisering av kransarterier (K74 Iskemisk hjertesykdom med angina pectoris, K75 Akutt hjerteinfarkt)</h2><div class="textContainer"><ul><li><b>Egenmelding eller sykmelding i 3-7 dager</b> er vanligvis påkrevet, avhengig av innstikksted og belastninger i arbeid, men <strong>alle tilstander må behandles individuelt. </strong><br> </li> <li><b>Ved behov for sykmelding etter 1 uke</b> revurder tilstand og situasjon.<br> </li> <li><b>PCI <i data-redactor-tag="i">med</i> revaskularisering har egen omtale</b></li></ul></div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#rasjonale-13317" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> </ul><div class="resp-tabs-container"><div id="rasjonale-13317" class="rasjonale"><p>Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen</p><h3>Medisinske forhold</h3><ul><li>Her beskrives ukomplisert hjertekateterisering hvor undersøkelsen har vært normal. </li> <li>Etter 2-3 dager er innstikkstedet for kateteret stabilt og med liten blødningsrisiko. Dersom innstikk er i arteria femoralis er tiden 1 uke. </li> <li>Dersom revaskularisering ikke er foretatt vil ikke inngrepet i seg selv kreve avlastning mer enn 2-3 dager.</li> <li>Inngrepet kan medføre psykisk belastning.</li> <li>Komplikasjoner ved inngrepet er blant annet blødning i stikksted, trombosering og infeksjon.</li></ul><h3>Råd om belastning/ avlastning</h3><ul><li>Uansett forløp skal det avlastes helt fra fysisk aktivitet i 3 dager og en uke ved stikk i arteria femoralis. Pasienten avlaster stikkstedet fra større belastninger i minst en uke.</li></ul><h3>Arbeid / sykmelding</h3><ul><li><b>Egenmelding eller sykmelding i 3-7 dager</b> er vanligvis påkrevet, avhengig av innstikksted og belastninger i arbeid, men alle tilstander må behandles individuelt. </li><li><b>Ved behov for sykmelding etter 1 uke</b> revurdere tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).</li> <li><b>Vurder alle sykmeldinger individuelt</b>. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.</li> <li><b>Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver</b> i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene. </li></ul><h4>Versjon</h4><p>Dato: 16.02.2016 Versjon: 1.0</p></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=3352<h2 class="ms-rteElement-H2B">Akutt hjerteinfarkt (K75)</h2><div class="textContainer"><ul><li><b>1-2 ukers sykmelding anbefales</b> uansett type arbeid eller tilpasning av det. </li> <li><b>Inntil 4 ukers sykmelding</b>, hvis arbeidskravene ikke kan tilpasses tilfredsstillende. </li> <li><b>Gradert sykmelding</b> kan benyttes for å tilpasse belastning. </li> <li><b>Ved sykmeldingsbehov etter 3 måneder</b> revurder tilstand og situasjon.<ul><li><b>Endring av arbeidsoppgaver eller arbeidsrettede tiltak</b> i samarbeid med NAV kan være aktuelt hvis arbeidet lett utløser hjertekrampe i en ellers stabil medisinsk situasjon. </li></ul></li> <li><b>Husk helsekrav</b> ved en del yrker som eksempelvis sjåfør og flyger. For noen er det meldeplikt. For noen kan dette medføre behov for å skifte arbeid.</li> <li><b>Se utblokking eller operasjon</b></li><li><strong>Alle tilstander vurderes individuelt.</strong></li></ul></div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#rasjonale-13114" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> </ul><div class="resp-tabs-container"><div id="rasjonale-13114" class="rasjonale"><p>Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen</p><h3>Medisinske forhold</h3><ul><li>Anbefalingen dreier seg om akutt hjerteinfarkt med eller uten ST elevasjon (STEMI og NSTEMI). Diagnosen er en del av <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/sykmelderveileder/seksjon?Tittel=hjerte-karsystemet-k-5709#akutt-koronart-syndrom-%28k75-akutt-hjerteinfarkt%2c-k74-iskemisk-hjertesykdom-med-angina-pectoris%29">akutt koronart syndrom</a> og teksten skiller seg lite fra denne.</li><li>Det finnes egen anbefaling ved <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/sykmelderveileder/seksjon?Tittel=hjerte-karsystemet-k-5709#hjertekrampe-%28stabil%29-%28k74-iskemisk-hjertesykdom-med-angina%29" target="_blank">stabil hjertekrampe</a>, hjertesvikt, blokking av kransarterier og <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/sykmelderveileder/seksjon?Tittel=hjerte-karsystemet-k-5709#percutan-coronar-intervensjon-med-revaskularisering-av-kransarterier-%28k74-iskemisk-hjertesykdom-med-angina-pectoris%2c-k75-akutt-hjerteinfarkt%29" target="_blank">coronar bypass operasjon</a></li><li>I normale fall behandles akutt hjerteinfarkt som øyebikkelig hjelp på sykehus med revaskulariserende eller medikamentell behandling</li><li>Ved akutt hjerteinfarkt er konsekvensen av eventuelle fysiologiske/anatomiske forandringer svært varierende. De er avhengig av størrelsen på det affiserte området, om det gjøres intervensjon, tid før intervensjon, og psykososiale forhold.</li><li>Hvis blodgjennomstrømming kan gjenopprettes før det oppstår organskade er det små eller ingen fysiske konsekvenser.</li><li>For de minst kompliserte tilfellene kan man være bra etter få dager.</li><li>For de største infarkter vil ikke konsekvensene kunne erkjennes og vurderes før etter om lag tre måneder.</li><li>I kompliserte tilfeller vil noen få betydelige skader på hjertemuskulaturen med hjertesvikt og/eller rytmeforstyrrelser, med lengre sykdomsforløp og behov for omfattende og individualisert rehabilitering.</li><li>Noen kan få varige og betydelige funksjonsnedsettelser.</li></ul><h3>Råd om belastning/ avlastning</h3><ul><li>De første 4 uker kan lett til moderat fysisk aktivitet anbefales, etter 4 uker er det mulig å drive normal trening Unngå tunge løft og aktivitet som gir sterk pulsstigning de første 4 uker.</li><li>De som ikke er revaskulariserte vil kunne ha lengere forløp.</li><li>Ved manifest hjertesvikt eller hjerterytmeforstyrrelser må disse anbefalingene modereres.</li></ul><h3>Arbeid / sykmelding</h3><ul><li><b>1-2 ukers sykmelding anbefales</b> uansett type arbeid eller tilpasning av det. </li> <li><b>Inntil 4 ukers sykmelding</b>, hvis arbeidskravene ikke kan tilpasses tilfredsstillende. </li> <li><b>Gradert sykmelding</b> kan benyttes for å tilpasse belastning. </li> <li><b>Ved sykmeldingsbehov etter 3 måneder</b> revurder tilstand og situasjon.<ul><li><b>Endring av arbeidsoppgaver eller arbeidsrettede tiltak</b> i samarbeid med NAV kan være aktuelt hvis arbeidet lett utløser hjertekrampe i en ellers stabil medisinsk situasjon. </li></ul></li> <li><b>Husk helsekrav</b> ved en del yrker som eksempelvis sjåfør og flyger. For noen er det meldeplikt. For noen kan dette medføre behov for å skifte arbeid.</li> <li><b>Se utblokking eller operasjon</b></li></ul><h4>Versjon</h4><p>Dato 16.02.2016 Versjon 1.0</p></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=3353<h2 class="ms-rteElement-H2B">Akutt Koronart Syndrom (K75 Akutt hjerteinfarkt, K74 Iskemisk hjertesykdom med angina pectoris)</h2><div class="textContainer"><ul><li><b>1-2 ukers sykmelding anbefales</b> uansett type arbeid eller tilpasning av det. </li> <li><b>Inntil 4 ukers sykmelding</b>, hvis arbeidskravene ikke kan tilpasses tilfredsstillende. </li> <li><b>Gradert sykmelding</b> kan benyttes for å tilpasse belastning. </li> <li><b>Ved sykmeldingsbehov etter 3 måneder</b> revurder tilstand og situasjon.<ul><li><b>Endring av arbeidsoppgaver eller arbeidsrettede tiltak</b> i samarbeid med NAV kan være aktuelt hvis arbeidet lett utløser hjertekrampe i en ellers stabil medisinsk situasjon. </li></ul></li> <li><b>Husk helsekrav</b> ved en del yrker som eksempelvis sjåfør og flyger. For noen er det meldeplikt. For noen kan dette medføre behov for å skifte arbeid.</li> <li><b><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/sykmelderveileder/seksjon?Tittel=hjerte-karsystemet-k-5709#percutan-coronar-intervensjon-med-revaskularisering-av-kransarterier-%28k74-iskemisk-hjertesykdom-med-angina-pectoris%2c-k75-akutt-hjerteinfarkt%29">Se utblokking eller operasjon</a></b></li><li><strong>Alle tilstander må vurderes individuelt</strong></li></ul></div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#rasjonale-13318" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> </ul><div class="resp-tabs-container"><div id="rasjonale-13318" class="rasjonale"><p>Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen<br></p><h3>Medisinske forhold</h3><ul><li>Anbefalingen dreier seg om alle varianter av akutt koronart syndrom (AKS), det vil si ustabil angina med eller uten ST-senking under anfall og akutt hjerteinfarkt med eller uten ST-elevasjon (STEMI og NSTEMI).</li><li>Det finnes egen anbefaling ved <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/sykmelderveileder/seksjon?Tittel=hjerte-karsystemet-k-5709#hjertekrampe-%28stabil%29-%28k74-iskemisk-hjertesykdom-med-angina%29">stabil hjertekrampe</a>, <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/sykmelderveileder/seksjon?Tittel=hjerte-karsystemet-k-5709#akutt-hjerteinfarkt-%28k75%29">hjertesvikt</a>,og<a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/sykmelderveileder/seksjon?Tittel=hjerte-karsystemet-k-5709#percutan-coronar-intervensjon-med-revaskularisering-av-kransarterier-%28k74-iskemisk-hjertesykdom-med-angina-pectoris%2c-k75-akutt-hjerteinfarkt%29"> blokking av kransarterier</a> og koronar bypass operasjon</li><li>I normale fall behandles AKS som øyeblikkelig hjelp på sykehus med revaskulariserende eller medikamentell behandling</li><li>Ved AKS er konsekvensen av eventuelle fysiologiske/anatomiske forandringer svært varierende. De er avhengig av størrelsen på det affiserte området, om det gjøres intervensjon, tid før intervensjon, og psykososiale forhold.</li><li>Hvis blodgjennomstrømming kan gjenopprettes før det oppstår organskade er det små eller ingen fysiske konsekvenser.</li><li>For de minst kompliserte tilfellene kan man være bra etter få dager.</li><li>For de største infarkter vil ikke konsekvensene kunne erkjennes og vurderes før etter om lag tre måneder.</li><li>I kompliserte tilfeller vil noen få betydelige skader på hjertemuskulaturen med hjertesvikt og/eller rytmeforstyrrelser, med lengre sykdomsforløp og behov for omfattende og individualisert rehabilitering.</li><li>Noen kan få varige og betydelige funksjonsnedsettelser.</li></ul><h3>Råd om belastning/ avlastning</h3><ul><li>De første 4 uker kan lett til moderat fysisk aktivitet anbefales, etter 4 uker er det mulig å drive normal trening Unngå tunge løft og aktivitet som gir sterk pulsstigning de første 4 uker.</li><li>De som ikke er revaskulariserte vil kunne ha lengre forløp.</li><li>Ved manifest hjertesvikt eller hjerterytmeforstyrrelser må disse anbefalingene modereres.</li></ul><h3>Arbeid / sykmelding</h3><ul><li><b>1-2 ukers sykmelding anbefales</b> uansett type arbeid eller tilpasning av det. </li> <li><b>Inntil 4 ukers sykmelding</b>, hvis arbeidskravene ikke kan tilpasses tilfredsstillende. </li> <li><b>Gradert sykmelding</b> kan benyttes for å tilpasse belastning. </li> <li><b>Ved sykmeldingsbehov etter 3 måneder</b> revurder tilstand og situasjon.<ul><li><b>Endring av arbeidsoppgaver eller arbeidsrettede tiltak</b> i samarbeid med NAV kan være aktuelt hvis arbeidet lett utløser hjertekrampe i en ellers stabil medisinsk situasjon. </li></ul></li> <li><b>Husk helsekrav</b> ved en del yrker som eksempelvis sjåfør og flyger. For noen er det meldeplikt. For noen kan dette medføre behov for å skifte arbeid.</li> <li><b><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/sykmelderveileder/seksjon?Tittel=hjerte-karsystemet-k-5709#percutan-coronar-intervensjon-med-revaskularisering-av-kransarterier-%28k74-iskemisk-hjertesykdom-med-angina-pectoris%2c-k75-akutt-hjerteinfarkt%29">Se utblokking eller operasjon</a></b></li></ul><h4>Versjon</h4><p>Dato: 16.02.2016 Versjon: 1.0</p></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=3354<h2 class="ms-rteElement-H2B">Atrieflimmer Atrieflutter (K78 Atrieflimmer/flutter)</h2><div class="textContainer"><ul><li><b>Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig</b> ved stabil rytmeforstyrrelse uten vesentlig sirkulatorisk påvirkning.</li> <li><b>Sykmelding er aktuelt</b> ved betydelige symptomer og når behandlingen tilsier det (innleggelse, endring av medikasjon med bivirkninger) Pasienter i arbeidsfør alder, særlig de yngste, kan ha betydelige symptomer og må av og til sykmeldes inntil hjerterytmen er under kontroll</li> <li><b>Det er sjelden behov for sykmelding lenger enn en uke</b>, men <strong>alle tilstander må vurderes individuelt</strong></li> <li><b>Husk helsekrav</b> ved en del yrker som eksempelvis sjåfør og flyger. For noen er det meldeplikt. For noen kan dette medføre behov for å skifte arbeid.</li></ul></div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#rasjonale-13319" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> </ul><div class="resp-tabs-container"><div id="rasjonale-13319" class="rasjonale"><p>Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen</p><h3>Medisinske forhold</h3><p>Beskriver alle former for atrieflimmer og -flutter</p><ul><li>Atrieflimmer er en supraventrikulær takyarytmi karakterisert ved ukoordinert atrieaktivitet som fører til redusert mekanisk atriefunksjon.</li><li>Pasienter kan merke uregelmessig hjerterytme, hjertebank, tungpust, utmattelse, svimmelhet eller besvimelser.</li><li>De aller fleste bør antikoaguleres, mange behøver frekvenskontrollerende medisiner og enkelte rytmekontrollerende medisiner.</li><li>Elektrokonvertering og ablasjonsbehandling kan kurere mange.</li><li>Funksjonen kan være nedsatt på grunn av dyspnoe, angina, redusert fysisk yteevne, tretthet og besvimelser.</li><li>Komplikasjoner er eksempelvis hjerneslag, hjertesvikt og kardiomyopati.</li><li>Hos eldre er atrieflimmer hyppig forekommende og er sjelden forbundet med særlig funksjonssvikt.</li><li>Yngre pasienter, særlig med nyoppstått eller episodisk atrieflimmer, kan ofte ha betydelige symptomer og funksjonssvikt. Rådene retter seg mot denne gruppen</li></ul><h3>Råd om belastning/ avlastning</h3><ul><li>Pasienten tilpasser aktivitet til symptomene. Ingen spesielle krav til avlastning ved ukompliserte forløp.</li><li>Ved tydelig symptomer er avlastning som regel nødvendig, vurderes individuelt.</li></ul><strong></strong><p><strong></strong></p><h3>Arbeid / sykmelding</h3><ul><li><b>Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig</b> ved stabil rytmeforstyrrelse uten vesentlig sirkulatorisk påvirkning.</li> <li><b>Sykmelding er aktuelt</b> ved betydelige symptomer og når behandlingen tilsier det (innleggelse, endring av medikasjon med bivirkninger) Pasienter i arbeidsfør alder, særlig de yngste, kan ha betydelige symptomer og må av og til sykmeldes inntil hjerterytmen er under kontroll</li> <li><b>Det er sjelden behov for sykmelding lenger enn en uke</b>, men alle tilstander må vurderes individuelt</li> <li><b>Husk helsekrav</b> ved en del yrker som eksempelvis sjåfør og flyger. For noen er det meldeplikt. For noen kan dette medføre behov for å skifte arbeid.</li> <li><b>Vurder alle sykmeldinger individuelt</b>. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav. </li> <li><b>Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver</b> i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene. </li></ul><h4>Versjon</h4><p>Dato: 16.02.2016 Versjon: 1.0</p><h4>Referanser</h4><ul><li><span></span>Socialstyrelsen, "beslutningstöd". <a href="http://www.socialstyrelsen.se/english">http://www.socialstyrelsen.se/english</a></li><li>NELs redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". <a href="http://legehandboka.no/">http://legehandboka.no/</a></li></ul></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=3355<h2 class="ms-rteElement-H2B">Forhøyet blodtrykk IKA (uten hypertensjonssykdom) (K85)</h2><div class="textContainer"><ul><li>Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig ved forhøyet blodtrykk, men <strong>alle tilstander må vurderes individuelt</strong></li></ul></div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#rasjonale-12902" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> </ul><div class="resp-tabs-container"><div id="rasjonale-12902" class="rasjonale"><p>Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen</p><h3>Medisinske forhold<br></h3> <ul><li>Anbefalingen dreier seg om forhøyet blodtrykk uten at det er stilt en hypertensjonsdiagnose, eksempelvis ved tilfeldig målte forhøyede trykk. Tilfeldig forhøyet blodtrykk uten noen spesifikk diagnose er et vanlig funn.</li> <li>Det er egne tekster for Hypertensjon uten komplikasjoner og Hypertensjon med komplikasjoner</li> <li>Pasienten kan bli bekymret ved påvisning av et forhøyet trykk, men ellers påvirker den vanligvis ikke funksjon.</li></ul><h3>Råd om belastning/ avlastning</h3><ul><li>Man kan leve et helt vanlig aktivt liv uten begrensninger. Økt fysisk aktivitet anbefales. Reduksjon av belastning er ikke inkludert i kunnskapsbaserte råd ved høyt blodtrykk.</li></ul><h3>Arbeid / sykmelding</h3><ul> <li><b>Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig</b> ved forhøyet blodtrykk, men alle tilstander må vurderes individuelt</li></ul><h4>Versjon</h4><p>Dato: 16.02.2016 Versjon 1.0</p><h4>Referanser</h4><ul><li>2013 ESH/ESC Guidelines for the management of arterial hypertension The Task Force for the management of arterial hypertension of the European Society of Hypertension (ESH) and of the European Society of Cardiology (ESC) European Heart Journal (2013) 34, 2159–2219</li><li>Socialstyrelsen, "Førsakringsmedisinskt beslutningsstød – hypertoni". <a href="http://www.socialstyrelsen.se/riktlinjer/forsakringsmedicinsktbeslutsstod/hypertoni#anchor_0">http://www.socialstyrelsen.se/riktlinjer/forsakrin...</a></li></ul></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=3359<h2 class="ms-rteElement-H2B">Hypertensjon ukomplisert (K86)</h2><div class="textContainer"><ul><li><b>Sykmelding er sjelden nødvendig</b> ved ukomplisert forhøyet blodtrykk</li><li><strong>Alle tilstander må vurderes individuelt</strong></li></ul></div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#rasjonale-12903" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> </ul><div class="resp-tabs-container"><div id="rasjonale-12903" class="rasjonale"><p>Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen</p><h3>Medisinske forhold</h3><ul><li>Teksten tar utgangspunkt i alle former av ukomplisert hypertensjon.</li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/sykmelderveileder/seksjon?Tittel=hjerte-karsystemet-k-5709#hypertensjon-komplisert-%28k87%29">Hypertensjon i svangerskap, og komplisert hypertensjon</a> omfattes ikke.<b></b></li> <li>I de fleste tilfeller er hypertensjon mild/moderat, men hos noen forekommer alvorlig hypertensjon. Tilstandene anses som regel som livsvarig.<b></b></li></ul><h3>Råd om belastning/ avlastning</h3> <ul><li>Man kan leve et helt vanlig aktivt liv uten begrensninger. </li> <li>Økt fysisk aktivitet anbefales. </li> <li>Reduksjon av belastning er ikke inkludert i kunnskapsbaserte råd ved høyt blodtrykk. </li></ul><h3>Arbeid / sykmelding</h3> <ul><li><b>Sykmelding er sjelden nødvendig</b> ved ukomplisert forhøyet blodtrykk, men alle tilstander må vurderes individuelt</li> <li><b>Vurder alle sykmeldinger individuelt</b>. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav. </li> <li><b>Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver</b> i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene. </li></ul><h4>Versjon</h4><p>Dato:16.02.2016 Versjon 1.0</p><h4>Referanser</h4><ul><li>2013 ESH/ESC Guidelines for the management of arterial hypertension The Task Force for the management of arterial hypertension of the European Society of Hypertension (ESH) and of the European Society of Cardiology (ESC) European Heart Journal (2013) 34, 2159–2219</li><li>Socialstyrelsen, "<a href="http://www.socialstyrelsen.se/riktlinjer/forsakringsmedicinsktbeslutsstod">Førsakringsmedisinskt beslutningsstød – hyperton</a>"</li></ul></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=3358<h2 class="ms-rteElement-H2B">Hypertensjon komplisert (K87)</h2><div class="textContainer"><ul><li><b>Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig</b> i stabil fase av forhøyet blodtrykk med organskade, man <strong>alle tilstander må vurderes individuelt.</strong><br> </li> <li><b>Sykmelding er nødvendig ved alvorlig hypertoni vanligvis i 2- 3 uker,</b> inntil symptomene og blodtrykket er under kontroll.</li> <li><b>Husk helsekrav</b> ved en del yrker som eksempelvis sjåfør og flyger. For noen er det meldeplikt.</li></ul><p><br></p></div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#rasjonale-12904" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> </ul><div class="resp-tabs-container"><div id="rasjonale-12904" class="rasjonale"><p>Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen</p><h3>Medisinske forhold</h3><ul><li>Alle former av komplisert hypertensjon med organskade akutt (malign hypertoni) eller utviklet over tid. Med komplikasjoner menes organforandringer i hjerte, nyre, øye eller hjerne. Akutte symptomer kan være svær hodepine eller synsforstyrrelser. Andre symptomer følger av hvilke organer som er skadet.</li><li>Hypertensjon i svangerskap og ukomplisert hypertensjon omfattes ikke</li></ul><h3>Råd om belastning/ avlastning</h3><ul><li>Ved høyt blodtrykk med akutte organskader (synsforstyrrelser, blødninger i øyenbunn, sterk hodepine) må pasienten avlaste.</li> <li>Innleggelse i sykehus er vanligvis nødvendig.</li><li>I kronisk fase av hypertoni med organskader kan pasienten leve et helt vanlig aktivt liv uten begrensninger. Fysisk aktivitet anbefales.</li></ul><h3>Arbeid / sykmelding</h3><ul><li><b>Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig</b> i stabil fase av forhøyet blodtrykk med organskade, man alle tilstander må vurderes individuelt.<br> </li> <li><b>Sykmelding er nødvendig ved alvorlig hypertoni vanligvis i 2- 3 uker,</b> inntil symptomene og blodtrykket er under kontroll.</li> <li><b>Husk helsekrav</b> ved en del yrker som eksempelvis sjåfør og flyger. For noen er det meldeplikt. <br> </li> <li><b>Vurder alle sykmeldinger individuelt</b>. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.</li> <li><b>Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver</b> i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene</li></ul><h4>Versjon</h4><p><em></em>Dato:16.02.2016 Versjon 1.0</p><h4>Referanser</h4><ul><li>2013 ESH/ESC Guidelines for the management of arterial hypertension The Task Force for the management of arterial hypertension of the European Society of Hypertension (ESH) and of the European Society of Cardiology (ESC) European Heart Journal (2013) 34, 2159–2219</li><li>Socialstyrelsen, "Førsakringsmedisinskt beslutningsstød – hypertoni". <a href="http://www.socialstyrelsen.se/riktlinjer/forsakringsmedicinsktbeslutsstod/hypertoni#anchor_0">http://www.socialstyrelsen.se/riktlinjer/forsakrin...</a></li></ul></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=3351<h2 class="ms-rteElement-H2B">TIA (K89)</h2><div class="textContainer"><ul><li><strong>Avhengig av pasientens arbeid kan sykmelding/gradert sykmelding være nødvendig</strong> for pasienter som har gjennomgått TIA og har høy risiko for nytt TIA og/eller slag,. Dette gjelder særlig i dagene og ukene etter TIA episoden.</li><li><span></span><strong>Sykmelding/gradert sykmelding kan være nødvendig etter TIA</strong>, da det kan oppstå kognitive og emosjonelle komplikasjoner som kan påvirke funksjonsevne og arbeidsevne.</li><li><span></span><strong>Sykmelding/gradert sykmelding kan være nødvendig i risikoperiode.</strong></li><li><strong>Husk </strong><strong>helsekrav </strong>ved en del yrker som eksempelvis sjåfør og flyger. For noen er det meldeplikt.</li><li><strong></strong><strong>Alle tilstander må vurderes individuelt.</strong></li></ul></div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#rasjonale-13001" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> </ul><div class="resp-tabs-container"><div id="rasjonale-13001" class="rasjonale"><p>Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen</p><h3>Medisinske forhold</h3><ul><li>Plutselig innsettende fokalt eller globalt tap av kroppsfunksjoner på grunn av forstyrrelser i hjernens blodsirkulasjon. Ved varighet mindre enn 24 timer kalles det TIA.</li><li>Ved TIA går vanligvis symptomene tilbake etter 15 min.</li><li>Tallene varierer, men ca 17% vil få nye TIA innen 7 dager, ca 10% vil få hjerneslag innen 7 dager.</li><li>Det finns stor variasjon i styrken og varigheten. Symptomene kan være hemiparese, facialisparese, hemisensorisk forstyrrelse, hemianopsi, dysfasi, dysartri, diplopi, vertigo, ataksi, bevissthetsendring, syntap, høretap, bilateral kraftsvikt.</li><li>TIA kan være en forløper til hjerneslag. Risiko for hjerneslag er størst den første måneden etter TIA, senere ca 5% årlig.</li></ul><h2>Råd om belastning/ avlastning</h2><ul><li>Økt fysisk aktivitet er assosiert med redusert slagrisiko, og anbefales også etter TIA.</li><li>Bilkjøring og føring av andre kjøretøy må vurderes etter egne retningslinjer.</li><li>Etter oppstart med medikamentell behandling er det viktig at aktivitet tilrettelegges slik at pasienten følger opp anbefalt videre utredning.</li></ul><h3>Arbeid / sykmelding</h3><ul><li><strong>Sykmelding kan være nødvendig</strong> de første dagene og ukene etter en episode selv om symptomene er borte. Faktorer som må vurderes; tid til medisinsk utredning av årsak og type arbeid/ mulighet for tilrettelegging.</li><li><span></span><strong>Sykmelding kan være nødvendig</strong> på grunn av kognitive og/eller emosjonelle komplikasjoner som kan påvirke funksjonsevne og arbeidsevne.</li><li><span></span><strong>Gradert sykmelding</strong> er et førstevalg der det er mulig.</li><li><span></span><strong>Sykmelding sykmelding kan være nødvendig i risikoperiode</strong>.</li><li><span></span><strong>Husk helsekrav</strong> ved en del yrker som eksempelvis sjåfør og flyger. For noen er det meldeplikt.</li><li><span></span><strong>Vurder alle sykmeldinger individuelt</strong>. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.</li><li><span></span><strong>Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver</strong> i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.</li></ul><h4>Versjon</h4><p>Dato: 11.02.2016 Versjon 1.0</p><h4>Referanser</h4><ul><li><span></span>Nels redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". <a href="http://legehandboka.no/">http://legehandboka.no/</a></li><li>UpToDate. <a href="http://www.uptodate.com">http://www.uptodate.com</a></li><li>British medical journal (BMJ). <a href="http://www.BMJ.com">www.BMJ.com</a></li><li><span></span>Moran et al. (2014). Fatigue, psychological and cognitive impairment following transient ischaemic attack and minor stroke: a systematic review. European Journal of Neurology : The Official Journal of the European Federation of Neurological Societies, 21(10), 1258–67. <a href="http://doi.org/10.1111/ene.12469">http://doi.org/10.1111/ene.12469</a></li></ul></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=3356<h2 class="ms-rteElement-H2B">Hjerneslag (K90)</h2><div class="textContainer"><ul><li><b>Sykmelding er nødvendig</b> i den akutte fasen /tidlig sykdomsfase, og ofte lengre. Dette må vurderes individuelt, der en tar i betraktning hvor alvorligheten av hjerneskaden og de utfall den gir, pasientens forutsetninger før slaget og pasientens arbeid og muligheter for tilrettelegging. <br> </li> <li><b>Gradert sykmelding </b>er fornuftig ved en opptrapping av aktivitet.</li> <li>Tiltakene må doseres slik at <b>pasienten føler mestring. <br> </b></li> <li>Selv om pasienten kommer tilbake i arbeid, kan det være<b> behov for tilpasning av arbeid. </b>Arbeidsrettede tiltak vurderes dersom behov.<br> <b> </b></li> <li><b>Sykmelding på behandlingsdager </b>og<b> sykmelding under rehabiliteringsopphold </b>kan være aktuelt for mange<b>.</b></li> <li><b>Husk helsekrav</b> ved en del yrker som eksempelvis sjåfør og flyger. For noen er det meldeplikt.</li><li>Mange blir<b> varig arbeidsuføre </b>før pensjonsalder og går sykmeldt frem til arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd.</li><li><strong>Alle tilstander må vurderes individuelt.</strong></li></ul></div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#rasjonale-12981" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> </ul><div class="resp-tabs-container"><div id="rasjonale-12981" class="rasjonale"><p>Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen</p><h3>Medisinske forhold</h3><ul><li>Akutt fokalt eller globalt tap av kroppsfunksjoner på grunn av forstyrrelser i hjernens blodsirkulasjon. Kan skyldes både arteriell og venøs sirkulasjonsforstyrrelse.</li><li>Hjerneblødning utgjør 10-15%, hjerneinfarkt 80-85%.</li><li>Etter hjerneslag vil bedring kunne observeres i uker til måneder. Jo lengre tid et utfall persisterer, jo større sannsynlighet er det for at utfallet blir varig.</li><li>Det er stor variasjon i funksjonsnivå og forløp etter hjerneslag.</li></ul><h3>Råd om belastning/ avlastning</h3><ul><li>Pasienten må ta hensyn til utfall som eksempelvis lammelser, språkvansker, synforstyrrelser og kognitive forstyrrelser. Emosjonell labilitet og følelsesmessige reaksjoner eller psykisk sykdom som angst eller depresjon kan kreve endringer i belastning.</li><li>Etter et slag vil det ofte foregå rehabilitering og trening som det må tas hensyn til.</li><li>Etter slag er det viktig å ta hensyn til pasientens subjektive og opplevde evne til arbeid, spesielt fatigue.</li><li>Aktivitet og sosial stimulering er gunstig for pasientens livskvalitet.</li></ul><h3>Arbeid / sykmelding</h3><ul><li>Mellom halvparten og 2/3 av tidligere arbeidsføre kan ha mulighet til å returnere til arbeid, oftest etter 3 måneder til 1 år etter slaget. Mulighet for å komme tilbake til arbeid avhenger av en rekke faktorer, bl.a. pasientens forutsetninger før slaget, alvorligheten av hjerneskaden, og pasientens arbeid.</li><li>Dersom pasienten ikke er frisk nok til å vende tilbake til arbeid innen 1 år, er det mindre sjanse for å gjenvinne funksjonsnivå og gjenoppta arbeid.</li><li><b>Sykmelding er nødvendig</b> i den akutte fasen /tidlig sykdomsfase, og ofte lengre. Dette må vurderes individuelt, der en tar i betraktning hvor alvorligheten av hjerneskaden og de utfall den gir, pasientens forutsetninger før slaget og pasientens arbeid og muligheter for tilrettelegging. <br> </li> <li><b>Gradert sykmelding </b>er fornuftig ved en opptrapping av aktivitet.</li> <li>Tiltakene må doseres slik at <b>pasienten føler mestring. <br> </b></li> <li>Selv om pasienten kommer tilbake i arbeid, kan det være<b> behov for tilpasning av arbeid. </b>Arbeidsrettede tiltak vurderes dersom behov.<br> <b> </b></li> <li><b>Sykmelding på behandlingsdager </b>og<b> sykmelding under rehabiliteringsopphold </b>kan være aktuelt for mange<b>.</b></li> <li><b>Husk helsekrav</b> ved en del yrker som eksempelvis sjåfør og flyger. For noen er det meldeplikt.</li><li>Mange blir<b> varig arbeidsuføre </b>før pensjonsalder og går sykmeldt frem til <b></b>arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd.</li> <li><b>Vurder alle sykmeldinger individuelt</b>. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav. <br> </li> <li><b>Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver</b> i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene. </li></ul><h4>Versjon</h4><p> Dato: 11.02.2016 Versjon 1.0<br></p><h4>Referanser</h4><ul><li><span></span>Nels redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". <a href="http://legehandboka.no/">http://legehandboka.no/</a></li><li>UpToDate. <a href="http://www.uptodate.com">http://www.uptodate.com</a></li><li><span></span>Perk, J., & Alexanderson, K. (2004). Swedish Council on Technology Assessment in Health Care (SBU). Chapter 8. Sick leave due to coronary artery disease or stroke. <i>Scandinavian Journal of Public Health. Supplement</i>, <i>63</i>(Suppl 63), 181–206. <a href="http://doi.org/10.1080/14034950410021880">http://doi.org/10.1080/14034950410021880</a></li><li><a href="http://doi.org/10.1080/14034950410021880"></a>Wolfenden, B., & Grace, M. (2009). Returning to work after stroke: a review. <i>International Journal of Rehabilitation Research</i>, <i>32</i>(2), 93–97. <a href="http://doi.org/10.1097/MRR.0b013e328325a358">http://doi.org/10.1097/MRR.0b013e328325a358</a></li><li><a href="http://doi.org/10.1097/MRR.0b013e328325a358"></a>Harris, C. (2014). Return to Work After Stroke: A Nursing State of the Science. <i>Stroke</i>, <i>45</i>, e174–e176. <a href="http://doi.org/10.1161/STROKEAHA.114.006205">http://</a><a href="http://doi.org/10.1161/STROKEAHA.114.006205">doi.org/10.1161/STROKEAHA.114.006205</a></li></ul></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=3363<h2 class="ms-rteElement-H2B">Åreknuter (K95 Åreknuter på underekstremitet)</h2><div class="textContainer"><ul><li><b>Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig</b> ved åreknuter uten operasjon eller komplikasjoner, men alle tilstander må vurderes individuelt. </li> <li><b>Tilpasning i arbeidet</b> (bevegelse) kan være nødvendig ved langvarig arbeid i stående eller sittende stilling.</li><li><b>Det er sjelden behov for sykmelding etter e</b>ndovaskulær behandling (termo/laser/scleroterapi) og mindre omfattende lokale ekstirpasjoner. I så fall kun få dager.</li> <li><b>Etter kirurgisk behandling</b> (stripping) er det vanligvis behov for sykmelding i 1 uke ved lett arbeid og 2 uker ved tyngre arbeid. I arbeid med mye ståing kan det være behov for noe lengre sykmelding.<br> </li> <li><b>Gradert sykmelding</b> kan benyttes for å tilpasse belastning etter kirurgisk behandling.</li> <li><b>Ved behov for sykmelding lengre enn 4 uker</b> revurder tilstand og situasjon. </li><li><strong>Alle tilstander må vurderes individuelt</strong></li></ul></div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#rasjonale-12905" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> </ul><div class="resp-tabs-container"><div id="rasjonale-12905" class="rasjonale"><p>Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen</p><h3>Medisinske forhold</h3><ul><li>Anbefalingen omhandler åreknuter med eller uten kirurgisk behandling.</li><li>Åreknuter er en kronisk tilstand.</li> <li>Dette er en tilstand som vanligvis ikke gir større plager men kan gi lettere ubehag, tyngdefornemmelse, hevelse og eksem og overfladiske tromboflebitter. </li> <li>Sjelden kan det tilkomme komplikasjoner som leggsår og dyp venetrombose. Hvis dette foreligger bør man følge anbefalingene for de respektive diagnoser. </li> <li>Tilstanden behandles konservativt ved lettere plager og kun unntaksvis invasivt. </li> <li>Varicer kan behandles med endovenøs behandling (termo, laser, scleroterapi etc) eller kirurgisk stripping og lokale ekstirpasjoner. </li></ul><h3>Råd om belastning/ avlastning</h3><ul><li>Ved konservativ behandling: Bruk kompresjonstrømpe. Generell fysisk aktivitet anbefales. Ved å stå eller sitte stille lenge kan plagene forverres. Pauser fra sittende eller stående aktivitet, hvor legg- og lår- muskler tas i bruk, kan redusere symptomene. </li> <li>Ved kirurgisk stripping og omfattende lokale ekstirpasjoner: <ul><li>Kompresjonsstrømpe.</li><li>Det er trygt og hensiktsmessig å belaste underekstremiteten fullt.</li><li>Elevasjon av ekstremiteten når man er i ro.</li><li>Smerter kan begrense aktivitetsnivået de første dagene etter operasjonen.</li></ul></li><li>Ved endovaskulær behandling (termo/laser/scleroterapi) og mindre omfattende lokale ekstirpasjoner: De samme anbefalingene som etter kirurgisk stripping og større lokale ekstirpasjoner gjelder, men man kan påregne mindre smerter og hevelse etter inngrepet.</li></ul><h3>Arbeid / sykmelding</h3> <ul><li><b>Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig</b> ved åreknuter uten operasjon eller komplikasjoner, men alle tilstander må vurderes individuelt. </li> <li>Ved langvarig arbeid i stående eller sittende stilling kan det være behov <b>for tilpasning i arbeidet</b> (bevegelse).<br> </li> <li><b>Moderne behandlingsmetoder</b> gir sjelden behov for sykmelding, og i så fall kun få dager, eventuelt bruk av egenmelding.</li> <li><b>Etter kirurgisk behandling</b> (stripping) er det vanligvis behov for sykmelding i 2-3 uker. <br> </li> <li><b>Gradert sykmelding</b> kan benyttes for å tilpasse belastning etter kirurgisk behandling.</li> <li><b>Ved behov for sykmelding lengre enn 4 uker</b> revurder tilstand og situasjon.</li> <li><b>Vurder alle sykmeldinger individuelt</b>. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.</li> <li><b>Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver</b> i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene. </li></ul><h4>Versjon</h4><p> Dato: 22.06.2016 Versjon 1.1</p></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=3683<h2 class="ms-rteElement-H2B">Hemoroider (K96)</h2><div class="textContainer"><ul> <li><b>Sykmelding</b> anbefales vanligvis ikke ved konservativ behandling, etter strikkbehandling eller ved ekstirpasjon av små marisker, men alle tilstander må behandles individuelt. Normal aktivitet er vanligvis hensiktsmessig. Sitting kan være ubehagelig og tilrettelegging kan være aktuelt.</li> <li><b>Avventende sykmelding </b>kan fremme tilrettelegging</li> <li><b>Hel eller gradert sykmelding (eller egenmelding) i inntil 1-2 uker er vanlig ved annen kirurgisk behandling </b>(Milligan og liknende) på grunn av smerter og sårstell.</li><li><b>Ved behov for sykmelding etter 2 uker</b> vurder tilstand og situasjon.<b> </b></li><li><strong>Alle tilstander må vurderes individuelt</strong></li></ul></div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#rasjonale-14007" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> </ul><div class="resp-tabs-container"><div id="rasjonale-14007" class="rasjonale"><p>Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen</p><h3>Medisinske forhold</h3><ul><li>Vanlig tilstand som vanligvis gir milde til moderate plager uten påvirkning av arbeidsevne. </li> <li>Behandles vanligvis konservativt.</li> <li>Ved større plager over tid og/eller tilbakefall kan strikkligering eller kirurgisk behandling bli aktuelt. I disse tilfellene kan arbeidsevnen påvirkes. </li></ul><h3>Råd om belastning/ avlastning<b></b></h3> <ul><li>Hensiktsmessig å avlaste området med for eksempel sittering, pauser fra lengre sittende arbeid. </li> <li>Bløtgjøring av avføring.</li><li>Etter kirurgi er det viktig med fokus på regelmessig rengjøring av området.</li></ul><h3>Arbeid / sykmelding<b></b></h3> <ul> <li><b>Sykmelding</b> anbefales vanligvis ikke ved konservativ behandling, etter strikkbehandling eller ved ekstirpasjon av små marisker, men alle tilstander må behandles individuelt. Normal aktivitet er vanligvis hensiktsmessig. Sitting kan være ubehagelig og tilrettelegging kan være aktuelt.</li> <li><b>Avventende sykmelding </b>kan fremme tilrettelegging</li> <li><b>Hel eller gradert sykmelding (eller egenmelding) i inntil 1-2 uker er vanlig ved annen kirurgisk behandling </b>(Milligan og liknende) på grunn av smerter og sårstell. </li> <li><b>Ved behov for sykmelding etter 2 uker</b> vurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, comorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).<b> </b></li> <li><b>Vurder alle sykmeldinger individuelt</b>. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. <br> Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.</li><li><b>Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver</b> i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å <br> forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene. </li></ul><h4>Versjon</h4><p>Dato: 22.06.2016 Versjon 1.0</p><h4>Referanser</h4><ul><li><span></span>UpToDate. <a href="http://www.uptodate.com/">http://www.uptodate.com</a></li><li>Oslo Universitetssykehus. <a href="http://www.oslo-universitetssykehus.no/">http://www.oslo-universitetssykehus.no/</a> </li></ul></div></div></div>