https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=9723<h2 class="ms-rteElement-H2B">Risikofaktorer for preeklampsi hos gravide bør vurderes på første svangerskapskonsultasjon<span class="subheader">Sterk anbefaling</span></h2><div class="textContainer">Fastlege og/eller jordmor bør vurdere risiko for preeklampsi når kvinnen møter på første svangerskapskonsultasjon. Gravide med alvorlige risikofaktorer for preeklampsi bør henvises til spesialisthelsetjenesten for videre oppfølging. Se Praktisk informasjon.</div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#rasjonale-20014689" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> <li><a href="#Praktisk" class="practicaladvicelink">Praktisk</a></li> </ul><div class="resp-tabs-container"><div id="rasjonale-20014689" class="rasjonale">Preeklampsi er en sykdom som forutsetter tilstedeværelse av placentært vev, men der maternell predisposisjon også spiller en vesentlig rolle. Hos en del, men ikke alle, foreligger det mangelfull utvikling av den maternoplacentære sirkulasjon (spiralarteriene). Sentralt i utviklingen av de maternelle symptomene står en økt systemisk inflammasjon med vaskulær (endotelial) dysfunksjon. En rekke organer påvirkes i varierende grad. Preeklampsi som inntreffer tidlig i svangerskapet, før svangerskapsuke 34, er oftere forbundet med tilveksthemning hos barnet og alvorlige symptomer hos mor enn sent innsettende preeklampsi etter svangerskapsuke 34. Men også sent innsettende preeklampsi kan utvikle seg til alvorlig sykdom.<br> <br> For mer informasjon, se <a href="http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-gynekologisk-forening/Veiledere/Veileder-i-fodselshjelp-2014/Hypertensive-svangerskapskomplikasjoner-og-eklampsi/">Hypertensive svangerskapskomplikasjoner og preeklampsi (legeforeningen.no)</a><br>  </div><div id="<strong>Gravide med disse risikofaktorene bør følges nøye for utvikling av preeklampsi</strong> <ul style="margin-left:40px"> <li>alder over 40 år</li> <li>antifosfolipidsyndromer (positiv lupus antikoagulant og/eller cardiolipin antistoff og klinisk anamnese)</li> <li>bindevevssykdommer (spesielt systemisk lupus erythematosis, SLE)</li> <li>diabetes mellitus, også svangerskapsdiabetes</li> <li>flerlingsvangerskap</li> <li>kronisk hypertensjon</li> <li>kroppsmasseindeks (KMI) over 35</li> <li>nyresykdom</li> <li>tidligere gjennomgått preeklampsi (spesielt dersom oppstått mindre enn 34 uker), HELLP-syndrom (H = hemolyse, EL = elevated liver enzymes, LP = low platelets) eller eklampsi</li> <li>morkakesvikt (vekstretardert foster)​</li> </ul> <br> <strong>Mindre alvorlig risikofaktorer</strong> <ul style="margin-left:40px"> <li>førstegangsfødende</li> <li>familiehistorie med mor eller søster som har hatt preeklampsi</li> <li>graviditetsintervall mer enn 10 år</li> </ul> <br> For oppfølging og behandling i spesialisthelsetjenesten, se <a href="http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-gynekologisk-forening/Veiledere/Veileder-i-fodselshjelp-2014/Hypertensive-svangerskapskomplikasjoner-og-eklampsi/">Hypertensive svangerskapskomplikasjoner og preeklampsi (legeforeningen.no)</a>" class="praktisk"><strong>Gravide med disse risikofaktorene bør følges nøye for utvikling av preeklampsi</strong> <ul style="margin-left:40px;"> <li>alder over 40 år</li> <li>antifosfolipidsyndromer (positiv lupus antikoagulant og/eller cardiolipin antistoff og klinisk anamnese)</li> <li>bindevevssykdommer (spesielt systemisk lupus erythematosis, SLE)</li> <li>diabetes mellitus, også svangerskapsdiabetes</li> <li>flerlingsvangerskap</li> <li>kronisk hypertensjon</li> <li>kroppsmasseindeks (KMI) over 35</li> <li>nyresykdom</li> <li>tidligere gjennomgått preeklampsi (spesielt dersom oppstått mindre enn 34 uker), HELLP-syndrom (H = hemolyse, EL = elevated liver enzymes, LP = low platelets) eller eklampsi</li> <li>morkakesvikt (vekstretardert foster)​</li> </ul> <br> <strong>Mindre alvorlig risikofaktorer</strong> <ul style="margin-left:40px;"> <li>førstegangsfødende</li> <li>familiehistorie med mor eller søster som har hatt preeklampsi</li> <li>graviditetsintervall mer enn 10 år</li> </ul> <br> For oppfølging og behandling i spesialisthelsetjenesten, se <a href="http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-gynekologisk-forening/Veiledere/Veileder-i-fodselshjelp-2014/Hypertensive-svangerskapskomplikasjoner-og-eklampsi/">Hypertensive svangerskapskomplikasjoner og preeklampsi (legeforeningen.no)</a></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=9724<h2 class="ms-rteElement-H2B">Helsepersonell bør utføre blodtrykksmåling og proteinanalyse i urin (stiks) ved hver svangerskapskonsultasjon<span class="subheader">Sterk anbefaling</span></h2><div class="textContainer">Helsepersonell bør utføre blodtrykksmåling og proteinanalyse i urin (stiks) ved hver svangerskapskonsultasjon for å identifisere preeklampsi. Forhøyet blodtrykk i svangerskapet (som bekreftes ved repetert måling etter for eksempel 15 minutter hvile): minst 140 mm kvikksølv i overtrykk og/eller lik eller høyere enn 90 mm kvikksølv i undertrykk, sammen med protein i urinen krever videre henvisning til spesialisthelsetjenesten. <br> <br> Gravide bør gjøres oppmerksomme på behovet for å søke øyeblikkelig råd fra helsepersonell hvis de opplever symptomer på preeklampsi: kraftig hodepine og/eller andre sentralnervøse symptomer som irritabilitet, synsforstyrrelser, spastiske kramper, smerter i øverste del av buken, raskt økende vannansamling i kroppen, pustebesvær og blålig farge på hud og eventuelt kjenner "lite liv". </div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#rasjonale-20014690" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> <li><a href="#Praktisk" class="practicaladvicelink">Praktisk</a></li> <li> <a href="#referanser-20014690" class="referanser">Referanser</a></li></ul><div class="resp-tabs-container"><div id="rasjonale-20014690" class="rasjonale">I tidlig fase gir preeklampsi oftest ingen plager. Det er derfor viktig å følge planlagte svangerskapskontroller for å avdekke forhøyet blodtrykk eller proteiner i urinen. Hypertensjon og proteinuri er målbare parametere assosiert med preeklampsi. Ved stigende blodtrykk (med eller uten proteinuri) skal en alltid vurdere kliniske symptomer som kan varsle om alvorlig preeklampsiutvikling, slik som “dårlig form,“ rask vektøkning/kliniske ødemer, (kraftig) hodepine, synsforstyrrelser, tung pust med trykk for brystet, kvalme, oppkast, epigastriesmerter eller irritabilitet/uro. Tilstanden er uforutsigbar og kan utvikles til en alvorlig, livstruende tilstand på kort tid, fra timer til dager. </div><div id="Preeklampsi, også kjent som «svangerskapsforgiftning», er en multisystemtilstand assosiert med økt maternell og neonatal sykelighet og dødelighet. Tilstanden er definert som forhøyet blodtrykk (hypertensjon) lik eller høyere enn 140 mmHg systolisk og/eller lik eller høyere enn 90 mmHg diastolisk som oppstår etter 20. svangerskapsuke (målt mer enn en tilfeldig gang), og protein i urin (proteinuri) lik eller mer enn 0.3 g per 24 timer eller total protein/kreatinin ratio høyere enn 0.3 (eller lik eller mer enn +1 på urin stiks ved minimum to målinger). I noen tilfeller debuterer sykdommen bare med høyt blodtrykk eller proteinuri, slik at disse kvinnene skal også følges opp tett. I meget sjeldne tilfeller, slik som ved mola hydatidosa (sykdom i morkaken), kan preeklampsi debutere tidligere enn etter svangerskapsuke 20. <br> <br> Preeklampsi gir klinisk et maternelt syndrom (hypertensjon, proteinuri, ødem og aktivert koagulasjon i blod) og i tillegg økt risiko for et føtalt syndrom (veksthemming, fosterhypoksi, placentaløsning, intrauterin fosterdød og prematuritet). Ved sent innsettende preeklampsi dominerer oftest de maternelle symptomer og funn, mens ved tidlig innsettende preeklampsi vil både maternelle og føtale tegn sees i ulik grad. Føtale tegn vil preges av placentasvikt med tilveksthemning og føtoplacentære sirkulasjonsendringer. Preeklampsi rammer ca 3-4 prosent av alle gravide i Norge <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[50] Klungsoyr K, Morken NH, Irgens L, Vollset SE, Skjaerven R : Secular trends in the epidemiology of pre-eclampsia throughout 40 years in Norway: prevalence, risk factors and perinatal survival. Paediatric and perinatal epidemiology 2012;26 190-8" data-pmid="" data-ref-id="126147" data-url="">[50]</cite></span>. <br> <br> For håndtering av preeklampsi i spesialisthelsetjenesten, se <a href="http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-gynekologisk-forening/Veiledere/Veileder-i-fodselshjelp-2014/Hypertensive-svangerskapskomplikasjoner-og-eklampsi/">Hypertensive svangerskapskomplikasjoner og preeklampsi (legeforeningen.no)</a>" class="praktisk">Preeklampsi, også kjent som «svangerskapsforgiftning», er en multisystemtilstand assosiert med økt maternell og neonatal sykelighet og dødelighet. Tilstanden er definert som forhøyet blodtrykk (hypertensjon) lik eller høyere enn 140 mmHg systolisk og/eller lik eller høyere enn 90 mmHg diastolisk som oppstår etter 20. svangerskapsuke (målt mer enn en tilfeldig gang), og protein i urin (proteinuri) lik eller mer enn 0.3 g per 24 timer eller total protein/kreatinin ratio høyere enn 0.3 (eller lik eller mer enn +1 på urin stiks ved minimum to målinger). I noen tilfeller debuterer sykdommen bare med høyt blodtrykk eller proteinuri, slik at disse kvinnene skal også følges opp tett. I meget sjeldne tilfeller, slik som ved mola hydatidosa (sykdom i morkaken), kan preeklampsi debutere tidligere enn etter svangerskapsuke 20. <br> <br> Preeklampsi gir klinisk et maternelt syndrom (hypertensjon, proteinuri, ødem og aktivert koagulasjon i blod) og i tillegg økt risiko for et føtalt syndrom (veksthemming, fosterhypoksi, placentaløsning, intrauterin fosterdød og prematuritet). Ved sent innsettende preeklampsi dominerer oftest de maternelle symptomer og funn, mens ved tidlig innsettende preeklampsi vil både maternelle og føtale tegn sees i ulik grad. Føtale tegn vil preges av placentasvikt med tilveksthemning og føtoplacentære sirkulasjonsendringer. Preeklampsi rammer ca 3-4 prosent av alle gravide i Norge <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[50] Klungsoyr K, Morken NH, Irgens L, Vollset SE, Skjaerven R : Secular trends in the epidemiology of pre-eclampsia throughout 40 years in Norway: prevalence, risk factors and perinatal survival. Paediatric and perinatal epidemiology 2012;26 190-8" data-pmid="" data-ref-id="126147" data-url="">[50]</cite></span>. <br> <br> For håndtering av preeklampsi i spesialisthelsetjenesten, se <a href="http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-gynekologisk-forening/Veiledere/Veileder-i-fodselshjelp-2014/Hypertensive-svangerskapskomplikasjoner-og-eklampsi/">Hypertensive svangerskapskomplikasjoner og preeklampsi (legeforeningen.no)</a></div><div id="referanser-20014690"><ul><li class="breakall"><span> [50] </span><span> Klungsoyr K, Morken NH, Irgens L, Vollset SE, Skjaerven R </span><span> Secular trends in the epidemiology of pre-eclampsia throughout 40 years in Norway: prevalence, risk factors and perinatal survival </span><span> Paediatric and perinatal epidemiology </span><span> 2012 </span><span> 26 </span><span> </span><span> 190 </span><span> 8 </span></li></ul></div></div></div>