Ved lave døgndoser kan det være akseptabelt å bruke kortvirkende svake opioider ved behov. Ved høyere døgndoser over 50 mg morfinekvivalenter per dag er det vanligvis indisert å velge depotformuleringer av sterke opioider, men det vil i sjeldne tilfeller i stedet kunne være aktuelt å bruke sterke, kortvirkende. Dette er spesielt indisert ved smerter som varierer mye i løpet av døgnet. Se sterke, lengevirkende opioider om egnede behandlingsregimer.

Opioider finnes i hovedsak i to typer formuleringer:

  1. normalformuleringer som gir en forholdsvis kortvarig, men hurtig innsettende effekt
  2. depotformuleringer (vanligvis tabletter eller plastre) som gir en langvarig og stabil, men langsommere innsettende effekt.

De fleste retningslinjer for opioidbehandling ved kroniske ikke-kreftrelaterte smerter anbefaler bruk av depotformulering. Kunnskapsgrunnlaget er begrenset, men det er gjort noen randomiserte kontrollerte studier (Gostick N et al, 1989; Pedersen L et al, 2014; Pedersen L et al, 2014; Sorge J et al, 1997; Raber M et al, 1999; Caldwell JR et al, 1999; Adler L et al, 2002; Etropolski MS et al, 2010). Disse studiene som har randomisert mellom å bruke samme døgndose av samme opioid i to ulike formuleringer, har ikke vist forskjeller i effekt eller bivirkninger. Imidlertid er oppfølgingstiden for kort til å vurdere om de ulike behandlingene innebærer forskjell i risiko for utvikling av avhengighetssyndrom over tid. Faren for utvikling av avhengighetssyndrom er hovedargumentet for depotformuleringer.

Det finnes også en studie (Beaulieu AD et al, 2007) som har sammenlignet depotformulering brukt etter klokka med en normalformulering av enten samme opioid eller et annet opioid brukt ved behov. Ved et slikt studiedesign er det ikke mulig å vite om forskjeller i effekt og bivirkninger skyldes ulik formulering, ulik døgndose eller eventuelt ulikt virkestoff. Også denne studien har for kort observasjonstid til å sammenligne risiko for utvikling av avhengighetssyndrom. Imidlertid har enkelte studier vist at døgndosen ved bruk av kortvirkende ved behov er lavere. Dette taler for at det hos utvalgte pasienter som ikke har behov for døgnkontinuerlig medisinering eller som bare bruker opioider i kortere perioder, kan vurderes å bruke kortvirkende opioider i stedet for å bruke depotformuleringer. I slike tilfeller vil det være svake opioider som er mest aktuelt. Det er svært sjeldent indisert å bruke sterke kortvirkende opioider ved behov for kroniske ikke-kreftrelaterte smerter.