Last ned PDF (1.5 MB) Nettversjon

Retningslinjen skal være et verktøy for vurdering av behov for bildediagnostikk, og av hvilken modalitet det er riktig å henvise til. Bildediagnostikk vurderes hvis undersøkelsen kan ha betydning for avgjørende diagnostikk og valg av behandling, og behandlingen har rimelig sannsynlighet for å bedre pasientens helsetilstand.

Retningslinjen er nå utgitt i både en fullstendig langversjon, og en kortversjon.

Retningslinjen skal være et verktøy for tjenesteyterne og bidra til riktig bruk av bildediagnostikk for pasientgruppen. Bruken av bildediagnostikk skal være basert på kunnskapsbaserte anbefalinger, og retningslinjene skal også bidra til å begrense eventuelle unødvendige undersøkelser.

Ulik praksis

I allmennpraksis utgjør muskel- og skjelettlidelser om lag 19 prosent av alle konsultasjoner. Bildediagnostikk er en viktig del av diagnostisering og oppfølgning av mange av disse tilstandene.

Ikke-traumatiske muskel- og skjelettlidelser er langvarige plager eller/smerter som ikke skyldes akutte skader i for eksempel nakke, rygg, hånd og fot. Det store volumet av pasienter i primærhelsetjenesten med ikke-traumatiske muskel- og skjelettlidelser medfører at ulik praksis i bruk av bildediagnostikk kan bety høye kostnader og unødvendig ventetid.

Det er vist betydelig geografisk variasjon i Norge knyttet til hvordan bildediagnostiske undersøkelser brukes og prioriteres. Tilgang til bildediagnostikk oppleves som en flaskehals i spesialisthelsetjenesten og etterspørsel etter bildediagnostikk har økt de siste ti årene. Dette gjelder spesielt bruk av Magnetisk resonans (MR), men også Computertomografi (CT).