Tilbud om vurdering av syn hos barn og ungdom i skolealder er i tråd med kommunens plikt til helsefremmende og forebyggende arbeid, jf. Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (lovdata.no).
Anbefalingen omhandler ikke behandling. Helsesykepleier og lege har som en del av kravet til faglig forsvarlighet, plikt til å henvise pasienter videre ved behov, jf. Helsepersonelloven § 4 (lovdata.no).
Godt syn er med på å danne grunnlag for en god læresituasjon. Synsendringer kan blant annet komme til uttrykk i endrede motoriske, kognitive og emosjonelle funksjoner, herunder uro og oppmerksomhetsvansker.
Små barn er vanligvis langsynte inntil 5-6 års alder, da normal lysbrytning i øyet etableres (Schor et al., 2011; Flitcroft, 2014). Synssansen er likevel ikke ferdig utviklet før langt opp i skolealder (Kiorpes, 2016; Kiorpes, 2015; Lewis et al., 2005). Gjennom skoletiden øker også synskravene ved at elevene får stadig større arbeidsmengde, mer nærarbeid, mindre skrifttyper og mer tid foran skjermterminaler.
Erfaringsmessig har de aller fleste barn en eller annen form for brytningsfeil. De tre hovedtyper av brytningsfeil er nærsynthet, langsynthet og skjeve hornhinner. Det er på langt nær alle barn som trenger briller selv om det måles en brytningsfeil (refraksjonsfeil). Brytningsfeil som gir nedsatt syn på avstand og/eller nært bør avdekkes for å sikre en god læresituasjon. Se eksempel på symptomer og plager under fanen "Praktisk".
Skjeling og amblyopi
Skjeling kan være symptom på alvorlig øyepatologi og kan disponere for amblyopiutvikling. Amblyopi er svakt syn uten påviselig organisk årsak og forekommer hos 2-5 % av førskolebarna (Campos, 1995; Lennerstrand et al., 1995; Powell et al., 2009). Jf. Nasjonal kvalitetshåndbok for oftalmologi (helsebiblioteket.no) (2015) er amblyopi en tilstand som kan forebygges dersom den oppdages og behandles i tide. Skjeling og brytningsfeil i øynene er de to vanligste årsaker til amblyopi, se anbefaling Syn 4 år. Behandling av amblyopi er som hovedregel effektiv kun i barneårene (opp til 7-8 års alder). Imidlertid er det slik at jo tidligere amblyopien påvises og behandles, jo bedre er behandlingseffekten. I de fleste land er det etablert screeningundersøkelser av synsfunksjonen hos barn (Powell et al., 2009). Skjeling og samsynsvansker kan gi øyerelaterte lese- og skrivevansker, nedsatt utholdenhet ved nærarbeid og problemer med avstandsbedømmelse. Se under "Praktisk" - eksempler symptomer og plager.
Barn som i forbindelse med fødsel har kjente risikofaktorer eks. intrauterine infeksjoner, prematuritet, fødselsskade, hyperbilirubinemi og meningitt mm. bør hvis de ikke følges opp av spesialisthelsetjenesten henvises øyelege/spesialisthelsetjenesten.
Lese- og skrivevansker
Lese- og skrivevansker skyldes oftest andre forhold enn synsproblemer. Det bør gjøres målrettede undersøkelser og henvisninger slik at det er trygghet for at synsfunksjonen er undersøkt og behandlet når andre tiltak settes i gang (Statped, 2022).
Hodepine
Årsakene til hodepine kan være svært sammensatte. Utredning av hodepine hos barn er derfor primært fastlegens ansvar, se anbefaling fastlegen. Ukorrigert langsynthet eller skjeve hornhinner, avvik i øynenes evne til å fokusere på nært hold eller samsynsfunksjon kan også gi hodepineplager. I mange tilfeller vil derfor henvisning for videre synsundersøkelse være en del av utredningen ved hodepine hos skoleelever.
Langsynthet
De aller fleste barn er langsynte uten at dette gir barnet plager. Likevel kan nedsatt utholdenhet ved lesing og annet skolearbeid skyldes langsynthet og/eller skjeve hornhinner. Dette kan være vanskelig for eleven selv å oppdage fordi synet nødvendigvis ikke er uklart. Det er derfor viktig å spørre eleven om de ser klart ved nærarbeidet over tid (nhi.no).
Nærsynthet
Oppstår vanligvis i tenårene. Eleven vil da se uklart på avstand, kanskje myse eller trenger å gå nærmere tavlen for å se godt (nhi.no).
Synstavle
Det er et krav at synstavle tilpasses elevens funksjonsnivå. For elever som ikke kan bokstaver, benyttes LEA symboltavle. For nærmere begrunnelse, se anbefaling Syn 4 år.
Bokstavtavler som benyttes bør også være bygget opp etter logMAR prinsippet i tråd med anbefaling fra WHO (World Health Organization, 2003), for eksempel LEA eller HOTV.
For mer informasjon, se også Helsestasjon 0-5 år, kapittel Syn, hørsel og språk, anbefaling Syn og anbefaling Syn 4 år.
For svakt eller for sterkt rombelysning kan påvirke testresultatet og oppfattelsen av kontraster på LEA-tavlens symboler. Passende belysningsstyrke i arbeidsfelt kan iflg. Arbeidstilsynet være ca. 500 lux, se Arbeidstilsynets informasjon om belysning (arbeidstilsynet.no).