Fellesdel: Ledelse, styring og brukermedvirkninghttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=3766Fellesdel: Ledelse, styring og brukermedvirkningHelsestasjons- og skolehelsetjenestenRetningslinjeseksjon7FalseHelsestasjons- og skolehelsetjenesten<p>Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmede og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom erstatter IS-1154 «Veileder til forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten».</p> <p>Retningslinjen har fire deler:</p> <ol> <li>Fellesdeler som omhandler virksomhetens drift og berører alle deltjenestene</li> <li>Helsestasjon 0–5 år</li> <li>Skolehelsetjenesten 5–20 år</li> <li>Helsestasjon for ungdom (HFU)</li> </ol> <p><br> Del 2, 3 og 4 inneholder konkrete anbefalinger for hver av deltjenestene.</p> <p>Fellesdelene, som berører alle deltjenestene må ses i en sammenheng med øvrige anbefalinger i delene helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom.</p> <p>Den kommunale delen av svangerskapsomsorgen inngår i helsestasjonstilbudet, og omfattes av egen <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-svangerskapsomsorgen">Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen</a>.</p> <p><strong>Begreper brukt i retningslinjen</strong></p> <ul> <li>«Konsultasjoner» brukes om kontroller</li> <li>«Foreldre» brukes om mor, far, medmor, medfar eller andre som har foreldreansvaret for barnet eller ungdommen</li> <li>«Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten» omtales også med korttittel «Forskrift om helsestasjons- og skolehelsetj.»</li> </ul> <h3><br> Rettslig grunnlag og føringer for arbeidet</h3> <p>Barn har rett til nødvendig helsehjelp, også i form av helsekontroll i den kommunen barnet bor eller midlertidig oppholder seg. Foreldrene plikter å medvirke til at barnet deltar i helsekontroll, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 6-1. Barn uten fast opphold i riket har også rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen, herunder helsekontroller på helsestasjonen, jf. forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket § 4.</p> <p>Kommunen skal, som et ledd i å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester, tilby helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder helsetjenester i skoler (skolehelsetjeneste) og helsestasjonstjeneste, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 1, jf. § 3-1.</p> <p>Innholdet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten er nærmere regulert i <a href="https://lovdata.no/SF/forskrift/2003-04-03-450">«Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten»</a>. Forskriften har vært førende for arbeidet med retningslinjen.</p> <p>Formålet med helsestasjons- og skolehelsetjenesten er å fremme psykisk og fysisk helse, fremme gode sosiale og miljømessige forhold og forebygge sykdommer og skader, jf. forskriften § 1-1. Tjenesten skal så tidlig som mulig fange opp barn og unge, gi dem et tilbud og henvise videre ved behov. Tilbudet i tjenesten skal være universelt, og tilnærmingen skal både være individuell og befolkningsrettet. Tilbudet i helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom skal være kultursensitivt og tilpasset den enkeltes behov og livssituasjon.</p> <p>Tjenesten skal videre være tverrfaglig, og bemanningen skal bestå av helsesøster og lege. I tillegg bør tjenesten ha fysioterapeut. Teambaserte tjenester med ulike helseprofesjoner i samspill sikrer en helhet i tilbudet, noe som innebærer at også andre yrkesgrupper som psykolog, ergoterapeut eller yrkesgrupper med pedagogisk, sosialfaglig eller tverrkulturell kompetanse kan inngå i bemanningen. Jordmor skal inngå i bemanningen i svangerskapsomsorgen og barselomsorgen. Les mer om bemanningen i<u> </u><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=fellesdel-ledelse-styring-og-5873"><u>kapittelet Fellesdel: Ledelse, styring og brukermedvirkning</u></a>.</p> <p>Kommunen skal tilrettelegge helse- og omsorgstjenestene sine slik at de drives forsvarlig, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1. Dette innebærer blant annet at tjenestene som ytes skal være av god kvalitet, ytes i tide og i tilstrekkelig omfang. Plikten til å sørge for forsvarlige tjenester stiller krav til at virksomheten planlegger og iverksetter nødvendige tiltak for å sikre at de ulike tjenestene som ytes til enhver tid er forsvarlige. Plikten stiller også krav til at det gjennomføres organisatoriske og systemmessige tiltak som gjør det mulig for helsepersonell å oppfylle plikten til forsvarlig yrkesutøvelse som følger av helsepersonelloven § 4 (Prop. 91 L (2010-2011).</p> <p>Denne retningslinjen inneholder både krav til hvordan tjenesten skal eller må være, samt anbefalinger om hvordan innholdet i tjenesten bør være for å oppnå god praksis og dermed også forsvarlighet. Overveielser som har ført til tiltak som avviker fra gjeldende retningslinjer skal dokumenteres i pasientens journal når opplysningene er relevante og nødvendige, jf. journalforskriften § 8 første ledd bokstav h.</p> <p><strong>Nasjonale fokusområder av betydning for retningslinjen: </strong></p> <ol> <li>Folkehelse, miljørettet helsevern og smittevern (se <a href="https://www.regjeringen.no/no/tema/helse-og-omsorg/folkehelse/id10877/">Regjeringens nettsider om folkehelse</a>)</li> <li>Forebygging av hjerte- og karsykdommer, diabetes, kroniske lungesykdommer og kreft (Noncommunicable Diseases, se <a href="https://www.regjeringen.no/contentassets/e62aa5018afa4557ac5e9f5e7800891f/ncd_strategi_060913.pdf">NCD-strategi 2013-2017</a>)</li> <li>Forebygging, avverging og avdekking av vold, overgrep og omsorgssvikt (se <a href="https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-12-s-20162017/id2517407/">Opptrappingsplan mot vold og overgrep 2017-2021</a>)</li> <li>Utjevning av sosiale ulikheter (se <a href="https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/barn-som-lever-i-fattigdom/id2410107/">Regjeringens strategi Barn som lever i fattigdom 2015-2017</a>)</li> <li>Økt gjennomføring i videregående skole (se <a href="https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/barn-som-lever-i-fattigdom/id2410107/">0-24-samarbeidet 2015-2020</a>)</li> <li>Tverrfaglig samarbeid for å sikre et helhetlig tilbud til barn og unge (se<a href="https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-26-2014-2015/id2409890/"> Helse- og omsorgsdepartementet. St.meld. nr 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelse - nærhet og helhet. 2015</a>)</li> </ol> <h3><br> Mål med retningslinjen</h3> <p>Retningslinjen skal gjøre myndighetenes krav til innholdet i tjenestene tydelig, og bidra til:</p> <ul> <li>god kvalitet og forsvarlig drift</li> <li>helhetlige tilbud</li> <li>riktige prioriteringer</li> <li>mindre uønsket variasjon</li> <li>likeverdige tilbud</li> <li>å styrke mestring blant foreldre, barn og ungdom</li> </ul> <h3><br> Målgrupper</h3> <p>Målgruppen for retningslinjen er:</p> <ul> <li>ansatte i helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom</li> <li>politisk og administrativt ansvarlige i kommunen</li> <li>utdanningsinstitusjoner som utdanner personell til tjenestene (høyskoler/universitet)</li> <li>samarbeidspartnere i kommunen, fylkeskommunen og spesialisthelsetjenesten</li> <li>barn, unge og deres foreldre</li> <li>andre relevante aktører</li> </ul> <h3><br> Retningslinjen er faglig normerende</h3> <p>Den nasjonal faglige retningslinjen er normerende og retningsgivende ved at den gir anbefalte handlingsvalg for virksomheten. Sammen med andre relevante nasjonale faglige retningslinjer, veiledere og rundskriv, vil denne retningslinjen være et sentralt verktøy i tjenestenes virksomhetsplanlegging. Dersom virksomheten velger en praksis som fraviker fra nasjonale faglige retningslinjer, skal det dokumenteres (jf. pasientjournalforskriften § 8 bokstav h). Virksomheten bør være forberedt på å begrunne sine valg i eventuelle klagesaker eller ved tilsyn.</p> <p>Anbefalingene i retningslinjen utgjør, sammen med følgende nasjonale faglige retningslinjer, rundskriv og veiledere, kjerneinnholdet i tjenesten:</p> <p><strong>Nasjonale faglige retningslinjer</strong></p> <ul> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-oppfolging-av-for-tidlig-fodte-barn">Nasjonal faglig retningslinje for oppfølging av for tidlig fødte barn, IS-1419</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-barselomsorgen-nytt-liv-og-trygg-barseltid-for-familien">Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen. Nytt liv og trygg barseltid for familien, IS-2057</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/spedbarnsernering">Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/256/Nasjonal-faglig-retningslinje-for-undersokelse-av-syn-horse-sprak-hos-barn-IS-1235.pdf">Retningslinjer for undersøkelse av syn, hørsel og språk hos barn, IS-1235</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/236/Nasjonal-faglig-retningslinje-for-veiing-ogmaling-IS-1736.pdf">Nasjonale faglige retningslinjer for veiing og måling i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, IS-1736</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-forebygging-utredning-og-behandling-av-overvekt-og-fedme-hos-barn-og-unge">Nasjonal faglig retningslinje for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge, IS-1734</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-retningslinje-for-gravide-i-legemiddelassistert-rehabilitering-lar-og-oppfolging-av-familiene-frem-til-barnet-nar-skolealder">Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder, IS-1876</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/spiseforstyrrelser">Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser</a></li> </ul> <p><strong>Sentrale rundskriv og veiledere</strong></p> <ul> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/282/Helseundersokelser-av-adopterte-fra-land-utenfor-vest-europa-IS-6-2013.pdf">Rundskriv IS-6/2013 Helseundersøkelser av adopterte fra land utenfor Vest-Europa</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/689/Forebygging-av-kjonnslemlestelse-tilbud-om-samtale-og-frivillig-underlivsundersokelse-IS-1746.pdf">Veileder om forebygging av kjønnslemlestelse – tilbud om samtale og frivillig underlivsundersøkelse, IS-1746</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/242/Veileder%20om%20kommunikasjon%20via%20tolk%20for%20ledere%20og%20personell%20i%20helse%20og%20omsorgstjenesten%20fullversjon%20IS-1924.pdf">Veileder om kommunikasjon via tolk for ledere og personell i helse- og omsorgstjenestene, IS-1924</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/1121/Barn-og-unge-med-habiliteringsbehov-samarbeid-mellom-helse-og-omsorgssektroren-og-utdanningssektoren.pdf">Veileder om barn og unge med habiliteringsbehov, IS-2396</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/asylsokere-flyktninger-og-familiegjenforente">Veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente, IS-1022</a></li> </ul> <p>Retningslinjen omtaler ikke på en uttømmende måte lover, forskrifter, veiledere og retningslinjer som gjelder for tjenesten og det forventes at tjenestene har rutiner i sine styringssystemer for å sette seg inn i relevant regelverk, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 6 bokstav c.</p> <h3><br> Kunnskapsgrunnlag og retningslinjemetodikk</h3> <p>Veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer (IS-1870) og metodebok for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer (IS-0267) har vært førende for arbeidet med å utvikle retningslinjen. Anbefalingene er utviklet ved bruk av en kunnskapsbasert tilnærming og bruk av DECIDE-rammeverket (Developing and Evaluating Communication Strategies to Support Informed Decisioins and Practice based on Evidence). Retningslinjen er i størst mulig grad basert på beste tilgjengelige kunnskap. Dette innebærer at forskningsbasert kunnskap, brukernes ønsker og behov, samt erfaringsbasert (klinisk) kunnskap er vurdert i forhold til ønskede og uønskede konsekvenser av foreslåtte tiltak. Denne kunnskapen er deretter vurdert i en kontekst av verdier, ressursbruk, prioriteringskriterier, lover og forskrifter. Retningslinjens anbefalinger er resultat av avveininger mellom de ulike kildene til kunnskap.</p> <p>Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten med dens formålsparagraf, de spesifiserte ansvarsområdene og tilbudet tjenesten skal gi, har vært førende og har gitt premisser for anbefalingene.</p> <p>Det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget som danner grunnlaget og utgangspunktet for anbefalingene, har i henhold til gjeldende retningslinjemetodikk tatt utgangspunkt i andre aktuelle retningslinjer og systematiske kunnskapsoversikter. Det er gjennomført utvalgte litteratursøk, og Kunnskapssenteret har på bestilling fra Helsedirektoratet utarbeidet kunnskapsoppsummeringer basert på både systematiske oversikter og primærlitteratur. Kvaliteten på forskningsgrunnlaget er gradert ved hjelp av graderingssystemet Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation (GRADE). Graderingen rangeres fra svært lav til høy kvalitet. Det graderte forskningsgrunnlaget er presentert under fanen Forskningsgrunnlag under aktuelle anbefalinger.</p> <h3><br> Utarbeiding av anbefalinger</h3> <p>I prosessen fra forskningsgrunnlag til endelig anbefaling har vi brukt DECIDE metodikken. DECIDE bidrar til å strukturere diskusjonen i arbeidsgruppen og til at både forskningsgrunnlaget, samt erfaringene fra klinikere og brukere er vurdert før styrken på anbefalingen blir vedtatt (Vandvik m.fl., 2013).</p> <p><strong>Styrken på anbefalingene avhenger av: </strong></p> <ul> <li>kvaliteten på dokumentasjonen</li> <li>hvor stor nytte vi har av et anbefalt tiltak sett opp mot mulige negative konsekvenser</li> <li>om det er enighet om verdier og preferanser knyttet til anbefalingene</li> <li>om eventuell positiv effekt er verdt kostnadene</li> </ul> <p>Ved sterke anbefalinger brukes «bør» eller «anbefales», og ved svake anbefalinger brukes «kan» eller «foreslås».</p> <p>En sterk anbefaling indikerer at det er klart at fordelene veier opp for ulempene. Dette innebærer at brukere og helse- og omsorgspersonell i de fleste situasjoner vil mene at det er riktig å følge anbefalingen.</p> <p>En svak anbefaling indikerer at det er usikkert om fordelene veier opp for ulempene. Dette innebærer at ulike valg kan være riktig for ulike brukere, og at helse- og omsorgspersonell må vurdere hva som er riktig å gjøre i den enkelte situasjon.</p> <p>Formuleringen «skal» eller «må» brukes på områder som i hovedsak er begrunnet ut fra gjeldende lov, forskrifter og faglig forsvarlighet. Disse er ikke merket med «sterk anbefaling» eller «svak anbefaling».</p> <p>Overveielser som har ført til tiltak som avviker fra gjeldende retningslinjer skal dokumenteres i barnets/ungdommens journal når opplysningene anses som relevante og nødvendige, jf. journalforskriften § 8 første ledd bokstav h).</p> <p>For å fremheve hva den enkelte anbefaling er basert på, er anbefalingene merket med:</p> <ul> <li>lov</li> <li>forskrift</li> <li>forskningsgrunnlag</li> <li>konsensus i arbeidsgruppa</li> </ul> <p>Merkingen er gjort innledningsvis under Begrunnelse. Hensikten er å tydeliggjøre grunnlaget som er førende for hver enkelt anbefaling.</p> <p>Når den forskningsbaserte dokumentasjonen ikke er direkte overførbar til de forholdene virksomheten arbeider under, og/eller ikke har vært basert på et gradert forskningsgrunnlag er anbefalingene merket med lov, forskrift og konsensus i arbeidsgruppa.</p> <h3>Individuell tilpasning</h3> <p>Nasjonale faglige retningslinjer er normerende dokumenter og helsepersonell må vise faglig skjønn i vurderingen av hver enkelt pasient for å ta hensyn til individuelle behov.</p> <h3>Økonomiske vurderinger</h3> <p>Der vi tydeliggjør eller foreslår anbefalinger som kan medføre ekstra innsats, er det gjennomført økonomiske beregninger.</p> <h3>Høring, evaluering og revisjon</h3> <p>Retningslinjen har vært på intern og ekstern høring. Høringsinnspill er gjennomgått og innarbeidet i endelig versjon av retningslinjen.</p> <p>Helsedirektoratet har ansvar for å oppdatere retningslinjen dersom det antas at ny kunnskap tilsier at det er nødvendig å endre en eller flere anbefalinger.</p> <h3>Arbeidsprosessen</h3> <p>Helsedirektoratet fikk gjennom Tildelingsbrev 2012 fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) i oppdrag å oppdatere Veileder til forskrift for kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjon og skolehelsetjenesten (IS-1154, 2004). Helsedirektoratet besluttet i ledermøtet høsten 2012 at veilederen skulle erstattes av en nasjonal faglig retningslinje.</p> <h4>Arbeidsgruppen</h4> <ul> <li>Kvalnes, Astrid Hernes, seniorrådgiver og prosjektleder, Helsedirektoratet</li> <li>Olsen, Susanne, rådgiver og jurist, Helsedirektoratet</li> <li>Lervik, Jorunn, seniorrådgiver og arbeidsgruppeleder for helsestasjon 0–5 år, Helsedirektoratet</li> <li>Bergh, Ingunn Holden, seniorrådgiver og arbeidsgruppeleder for skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom 5–20 år, Helsedirektoratet</li> </ul> <h4><br> Deltakere i arbeidsgruppen for helsestasjon (0–5 år)</h4> <ul> <li>Grøgaard, Jens barnelegespesialist og seniorrådgiver, Helsedirektoratet</li> <li>Hansen, Lene Sommerseth, Kommunepsykolog, Vågan kommune (frem til nov. 2014)</li> <li>Hanssen, Mette, jordmor /IBCLC/ MPB Nasjonalt kompetansesenter for amming, Oslo universitetssykehus</li> <li>Hanssen-Bauer, Merete Waage, høgskolelektor institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, Høgskolen i Oslo og Akershus</li> <li>Helland, Tove Lise, spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi, Sunnaas HF / TRS kompetansesenter</li> <li>Hvatum, Ingjerd, høgskolelektor, Høgskolen i Oslo og Akershus, og helsesøster med fagutviklingsansvar, Oslo kommune</li> <li>Møllebakken, Kjerstin, folkehelsekoordinator og helsesøster, Sør-Varanger kommune</li> <li>Sletten, Tone Dorthe, fastlege og spesialist i allmennmedisin og psykiatri, Trondheim</li> <li>Strømme, Brita, psykologspesialist, Lørenskog kommune (fra nov. 2014)</li> <li>Wiggen, Nina, fastlege, Oslo</li> <li>Økland, Toril, enhetsleder helsestasjon og skolehelsetjeneste, Bergen kommune</li> </ul> <h4><br> Deltakere i arbeidsgruppen for skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom (5–20 år)</h4> <ul> <li>Haugen, Karianne Bruun, fysioterapeut og leder av faggruppen for barne- og ungdomsfysioterapi</li> <li>Giertsen, Agnes, helsesøster og leder for Helsestasjon for ungdom og studenter, Bergen kommune, høgskolelektor Høgskolen i Bergen</li> <li>Jentoft, Greta, enhetsleder og helsesøster for forebyggende helsetjenester, Tromsø kommune</li> <li>Holmen, Liv Røsbak, rektor ved Tæruddalen ungdomsskole</li> <li>Markestad, Trond Jacob, professor i pediatri, Universitetet i Bergen, forskningskoordinator Barneklinikken Haukeland universitetssjukehus, Helse Bergen HF, forskningsrådgiver Sykehuset Innlandet HF</li> <li>Waldum-Grevbo, Kristin Sofie, helsesøster, leder av landsgruppen for helsesøstre i Norsk sykepleieforbund</li> <li>Wiggen, Nina, fastlege, Oslo</li> <li>Øverland, Svein, psykologspesialist og daglig leder Arkimedes AS</li> </ul> <p>Alle arbeidsgruppemedlemmene har undertegnet habilitetsskjema hvor de har redegjort for mulige faglige og økonomiske interessekonflikter knyttet til dette arbeidet. Helsedirektoratet har vurdert alle deltakere i arbeidsgruppene med hensyn til habilitet.</p> <h4>Styringsgruppe</h4> <p>Arbeidet har vært prosjektorganisert og styringsgruppen har bestått av følgende personer:</p> <ul> <li>Lie, Svein, divisjonsdirektør for divisjon primærhelsetjenester, Helsedirektoratet</li> <li>Stigen, Ole Trygve, avdelingsdirektør for avdeling levekår og helsekår, Helsedirektoratet (frem til 1. juli 2016)</li> <li>Granlund, Linda, divisjonsdirektør for divisjon folkehelse, Helsedirektoratet (fra 1. juli 2016)</li> <li>Windspoll, Rolf J., fungerende avdelingsdirektør for avdeling allmennhelsetjenester, Helsedirektoratet (frem til 1. oktober 2016)</li> <li>Carlsen, Ellen Margrethe, avdelingsdirektør for avdeling barne- og ungdomshelse, Helsedirektoratet (fra 1. oktober 2016)</li> <li>Gamme, Anne, fagleder myndighetskontakt Helse og velferd, KS</li> </ul> <h4><br> Referansegruppe og særskilte interessenter</h4> <p>Referansegruppen har vært bredt sammensatt og bestått av representanter fra brukerorganisasjoner, KS, aktuelle fagforeninger, departement og direktorat, Folkehelseinstituttet, fylkesmenn og fylkeskommuner, kompetansesentre og Barneombudet. Det har vært invitert til 2 samlinger om retningslinjen underveis i arbeidet. Før oppstart var det dialogkafé i november 2012 for aktuelle fagpersoner og en egen samling for brukere i mars 2013. Deretter var det et møte i 2013 og et i 2014.</p> <p>I tillegg har det vært egne møter med interessenter som KS, Utdanningsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Folkehelseinstituttet.</p> <p>RBUP Øst-Sør (Regionsenter for barn og unges psykiske helse), RKBU Vest (Regionalt kunnskapssenter for barn og unge), KORUS (Kompetansesenter rus) og RVTS (Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) fikk i oppdrag av Helsedirektoratet å bidra til kunnskapsoppsummering på områdene psykisk helse, rus, vold og overgrep. Det ble gjennomført flere møter. Helsedirektoratet mottok to separate leveranser, en rapport for helsestasjon 0–5 år koordinert av RBUP Øst-Sør, og en for skolehelsetjenesten inkludert helsestasjon for ungdom koordinert av RKBU Vest. KORUS og RVTS bidro inn i dette arbeidet. Rapportene er lagt til grunn for anbefalingene som gis på områdene.</p> <h4>Metodestøtte</h4> <p>Retningslinjesekretariatet og biblioteket i Helsedirektoratet og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har gitt metodisk støtte. Kommunikasjonsavdelingen i Helsedirektoratet har bidratt med kommunikasjonsfaglig veiledning.</p> <h3>Økt satsing på forskning og metodeutvikling</h3> <p>Helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom er lovpålagte tjenester. Tjenestene er sentrale i det kommunale folkehelsearbeidet, og er de eneste primærhelsetjenestene som har en helsefremmende og forebyggende formålsparagraf. Et effektivt folkehelsearbeid består av koordinerte innsatser rettet mot både individer og det sosiale og fysiske miljøet det lever i. Effekten påvirkes også av de institusjonelle og politiske rammene.</p> <p>På sentrale områder mangler det evidensbasert kunnskap om naturlig forløp av helsetilstander og opplevde helseplager og faktorer som har sammenheng med helse og helseplager, samt om positive og potensielt uheldige effekter av intervensjoner. Nesten alle barn og ungdommer i Norge følges opp gjennom helsestasjon - og skolehelsetjenesten på en systematisk måte. Forholdene ligger derfor meget godt til rette for å oppnå slik kunnskap gjennom forskning.</p> <p>Forskning kan skje på mange måter og omfatte mange aspekter, for eksempel tilfredshet blant brukere, pårørende, yrkesutøvere og samarbeidspartnere i barnehage, skole og barnevern, forekomst av forskjellige helseplager og effekt av forskjellige tiltak og programmer. Forskning på faktorer som har sammenheng med helse, forekomst og naturlig forløp av helse og opplevde helseplager og effekt av konkrete tiltak, vil være spesielt verdifull dersom forskningen skjer ut fra hvordan tjenesten utføres over tid gjennom longitudinelle og/eller randomiserte kontrollerte studier.</p> <h3>Referanser</h3> <ul> <li>Vandvik, P.O., Berg R., Vist G.. En ny generasjon troverdige kliniske retningslinjer. Norsk Epidemiologi 2013; 23 (2): 197-204 197.</li> <li>Veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer, Helsedirektoratet (IS-1870)</li> <li>Metodebok for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer, Helsedirektoratet (IS-0267)</li> <li>Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (2003). FOR-2003-04-03-450.</li> <li>Forskrift om pasientjournal. (2000). FOR-2000-12-21-1385.</li> <li>Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). (1999). LOV-1999-07-02-64.</li> <li>Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). (1999). LOV-1999-07-02-63.</li> <li>Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven). (2011). LOV-2011-06-24-30.</li> <li>Prop. 91 L (2010-2011) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven).</li> </ul> /retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=fellesdel-ledelse-styring-og-5873
Fellesdel: Samhandling og samarbeidhttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=3767Fellesdel: Samhandling og samarbeidHelsestasjons- og skolehelsetjenestenRetningslinjeseksjon8FalseHelsestasjons- og skolehelsetjenesten<p>Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmede og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom erstatter IS-1154 «Veileder til forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten».</p> <p>Retningslinjen har fire deler:</p> <ol> <li>Fellesdeler som omhandler virksomhetens drift og berører alle deltjenestene</li> <li>Helsestasjon 0–5 år</li> <li>Skolehelsetjenesten 5–20 år</li> <li>Helsestasjon for ungdom (HFU)</li> </ol> <p><br> Del 2, 3 og 4 inneholder konkrete anbefalinger for hver av deltjenestene.</p> <p>Fellesdelene, som berører alle deltjenestene må ses i en sammenheng med øvrige anbefalinger i delene helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom.</p> <p>Den kommunale delen av svangerskapsomsorgen inngår i helsestasjonstilbudet, og omfattes av egen <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-svangerskapsomsorgen">Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen</a>.</p> <p><strong>Begreper brukt i retningslinjen</strong></p> <ul> <li>«Konsultasjoner» brukes om kontroller</li> <li>«Foreldre» brukes om mor, far, medmor, medfar eller andre som har foreldreansvaret for barnet eller ungdommen</li> <li>«Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten» omtales også med korttittel «Forskrift om helsestasjons- og skolehelsetj.»</li> </ul> <h3><br> Rettslig grunnlag og føringer for arbeidet</h3> <p>Barn har rett til nødvendig helsehjelp, også i form av helsekontroll i den kommunen barnet bor eller midlertidig oppholder seg. Foreldrene plikter å medvirke til at barnet deltar i helsekontroll, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 6-1. Barn uten fast opphold i riket har også rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen, herunder helsekontroller på helsestasjonen, jf. forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket § 4.</p> <p>Kommunen skal, som et ledd i å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester, tilby helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder helsetjenester i skoler (skolehelsetjeneste) og helsestasjonstjeneste, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 1, jf. § 3-1.</p> <p>Innholdet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten er nærmere regulert i <a href="https://lovdata.no/SF/forskrift/2003-04-03-450">«Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten»</a>. Forskriften har vært førende for arbeidet med retningslinjen.</p> <p>Formålet med helsestasjons- og skolehelsetjenesten er å fremme psykisk og fysisk helse, fremme gode sosiale og miljømessige forhold og forebygge sykdommer og skader, jf. forskriften § 1-1. Tjenesten skal så tidlig som mulig fange opp barn og unge, gi dem et tilbud og henvise videre ved behov. Tilbudet i tjenesten skal være universelt, og tilnærmingen skal både være individuell og befolkningsrettet. Tilbudet i helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom skal være kultursensitivt og tilpasset den enkeltes behov og livssituasjon.</p> <p>Tjenesten skal videre være tverrfaglig, og bemanningen skal bestå av helsesøster og lege. I tillegg bør tjenesten ha fysioterapeut. Teambaserte tjenester med ulike helseprofesjoner i samspill sikrer en helhet i tilbudet, noe som innebærer at også andre yrkesgrupper som psykolog, ergoterapeut eller yrkesgrupper med pedagogisk, sosialfaglig eller tverrkulturell kompetanse kan inngå i bemanningen. Jordmor skal inngå i bemanningen i svangerskapsomsorgen og barselomsorgen. Les mer om bemanningen i<u> </u><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=fellesdel-ledelse-styring-og-5873"><u>kapittelet Fellesdel: Ledelse, styring og brukermedvirkning</u></a>.</p> <p>Kommunen skal tilrettelegge helse- og omsorgstjenestene sine slik at de drives forsvarlig, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1. Dette innebærer blant annet at tjenestene som ytes skal være av god kvalitet, ytes i tide og i tilstrekkelig omfang. Plikten til å sørge for forsvarlige tjenester stiller krav til at virksomheten planlegger og iverksetter nødvendige tiltak for å sikre at de ulike tjenestene som ytes til enhver tid er forsvarlige. Plikten stiller også krav til at det gjennomføres organisatoriske og systemmessige tiltak som gjør det mulig for helsepersonell å oppfylle plikten til forsvarlig yrkesutøvelse som følger av helsepersonelloven § 4 (Prop. 91 L (2010-2011).</p> <p>Denne retningslinjen inneholder både krav til hvordan tjenesten skal eller må være, samt anbefalinger om hvordan innholdet i tjenesten bør være for å oppnå god praksis og dermed også forsvarlighet. Overveielser som har ført til tiltak som avviker fra gjeldende retningslinjer skal dokumenteres i pasientens journal når opplysningene er relevante og nødvendige, jf. journalforskriften § 8 første ledd bokstav h.</p> <p><strong>Nasjonale fokusområder av betydning for retningslinjen: </strong></p> <ol> <li>Folkehelse, miljørettet helsevern og smittevern (se <a href="https://www.regjeringen.no/no/tema/helse-og-omsorg/folkehelse/id10877/">Regjeringens nettsider om folkehelse</a>)</li> <li>Forebygging av hjerte- og karsykdommer, diabetes, kroniske lungesykdommer og kreft (Noncommunicable Diseases, se <a href="https://www.regjeringen.no/contentassets/e62aa5018afa4557ac5e9f5e7800891f/ncd_strategi_060913.pdf">NCD-strategi 2013-2017</a>)</li> <li>Forebygging, avverging og avdekking av vold, overgrep og omsorgssvikt (se <a href="https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-12-s-20162017/id2517407/">Opptrappingsplan mot vold og overgrep 2017-2021</a>)</li> <li>Utjevning av sosiale ulikheter (se <a href="https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/barn-som-lever-i-fattigdom/id2410107/">Regjeringens strategi Barn som lever i fattigdom 2015-2017</a>)</li> <li>Økt gjennomføring i videregående skole (se <a href="https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/barn-som-lever-i-fattigdom/id2410107/">0-24-samarbeidet 2015-2020</a>)</li> <li>Tverrfaglig samarbeid for å sikre et helhetlig tilbud til barn og unge (se<a href="https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-26-2014-2015/id2409890/"> Helse- og omsorgsdepartementet. St.meld. nr 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelse - nærhet og helhet. 2015</a>)</li> </ol> <h3><br> Mål med retningslinjen</h3> <p>Retningslinjen skal gjøre myndighetenes krav til innholdet i tjenestene tydelig, og bidra til:</p> <ul> <li>god kvalitet og forsvarlig drift</li> <li>helhetlige tilbud</li> <li>riktige prioriteringer</li> <li>mindre uønsket variasjon</li> <li>likeverdige tilbud</li> <li>å styrke mestring blant foreldre, barn og ungdom</li> </ul> <h3><br> Målgrupper</h3> <p>Målgruppen for retningslinjen er:</p> <ul> <li>ansatte i helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom</li> <li>politisk og administrativt ansvarlige i kommunen</li> <li>utdanningsinstitusjoner som utdanner personell til tjenestene (høyskoler/universitet)</li> <li>samarbeidspartnere i kommunen, fylkeskommunen og spesialisthelsetjenesten</li> <li>barn, unge og deres foreldre</li> <li>andre relevante aktører</li> </ul> <h3><br> Retningslinjen er faglig normerende</h3> <p>Den nasjonal faglige retningslinjen er normerende og retningsgivende ved at den gir anbefalte handlingsvalg for virksomheten. Sammen med andre relevante nasjonale faglige retningslinjer, veiledere og rundskriv, vil denne retningslinjen være et sentralt verktøy i tjenestenes virksomhetsplanlegging. Dersom virksomheten velger en praksis som fraviker fra nasjonale faglige retningslinjer, skal det dokumenteres (jf. pasientjournalforskriften § 8 bokstav h). Virksomheten bør være forberedt på å begrunne sine valg i eventuelle klagesaker eller ved tilsyn.</p> <p>Anbefalingene i retningslinjen utgjør, sammen med følgende nasjonale faglige retningslinjer, rundskriv og veiledere, kjerneinnholdet i tjenesten:</p> <p><strong>Nasjonale faglige retningslinjer</strong></p> <ul> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-oppfolging-av-for-tidlig-fodte-barn">Nasjonal faglig retningslinje for oppfølging av for tidlig fødte barn, IS-1419</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-barselomsorgen-nytt-liv-og-trygg-barseltid-for-familien">Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen. Nytt liv og trygg barseltid for familien, IS-2057</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/spedbarnsernering">Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/256/Nasjonal-faglig-retningslinje-for-undersokelse-av-syn-horse-sprak-hos-barn-IS-1235.pdf">Retningslinjer for undersøkelse av syn, hørsel og språk hos barn, IS-1235</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/236/Nasjonal-faglig-retningslinje-for-veiing-ogmaling-IS-1736.pdf">Nasjonale faglige retningslinjer for veiing og måling i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, IS-1736</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-forebygging-utredning-og-behandling-av-overvekt-og-fedme-hos-barn-og-unge">Nasjonal faglig retningslinje for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge, IS-1734</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-retningslinje-for-gravide-i-legemiddelassistert-rehabilitering-lar-og-oppfolging-av-familiene-frem-til-barnet-nar-skolealder">Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder, IS-1876</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/spiseforstyrrelser">Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser</a></li> </ul> <p><strong>Sentrale rundskriv og veiledere</strong></p> <ul> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/282/Helseundersokelser-av-adopterte-fra-land-utenfor-vest-europa-IS-6-2013.pdf">Rundskriv IS-6/2013 Helseundersøkelser av adopterte fra land utenfor Vest-Europa</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/689/Forebygging-av-kjonnslemlestelse-tilbud-om-samtale-og-frivillig-underlivsundersokelse-IS-1746.pdf">Veileder om forebygging av kjønnslemlestelse – tilbud om samtale og frivillig underlivsundersøkelse, IS-1746</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/242/Veileder%20om%20kommunikasjon%20via%20tolk%20for%20ledere%20og%20personell%20i%20helse%20og%20omsorgstjenesten%20fullversjon%20IS-1924.pdf">Veileder om kommunikasjon via tolk for ledere og personell i helse- og omsorgstjenestene, IS-1924</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/1121/Barn-og-unge-med-habiliteringsbehov-samarbeid-mellom-helse-og-omsorgssektroren-og-utdanningssektoren.pdf">Veileder om barn og unge med habiliteringsbehov, IS-2396</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/asylsokere-flyktninger-og-familiegjenforente">Veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente, IS-1022</a></li> </ul> <p>Retningslinjen omtaler ikke på en uttømmende måte lover, forskrifter, veiledere og retningslinjer som gjelder for tjenesten og det forventes at tjenestene har rutiner i sine styringssystemer for å sette seg inn i relevant regelverk, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 6 bokstav c.</p> <h3><br> Kunnskapsgrunnlag og retningslinjemetodikk</h3> <p>Veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer (IS-1870) og metodebok for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer (IS-0267) har vært førende for arbeidet med å utvikle retningslinjen. Anbefalingene er utviklet ved bruk av en kunnskapsbasert tilnærming og bruk av DECIDE-rammeverket (Developing and Evaluating Communication Strategies to Support Informed Decisioins and Practice based on Evidence). Retningslinjen er i størst mulig grad basert på beste tilgjengelige kunnskap. Dette innebærer at forskningsbasert kunnskap, brukernes ønsker og behov, samt erfaringsbasert (klinisk) kunnskap er vurdert i forhold til ønskede og uønskede konsekvenser av foreslåtte tiltak. Denne kunnskapen er deretter vurdert i en kontekst av verdier, ressursbruk, prioriteringskriterier, lover og forskrifter. Retningslinjens anbefalinger er resultat av avveininger mellom de ulike kildene til kunnskap.</p> <p>Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten med dens formålsparagraf, de spesifiserte ansvarsområdene og tilbudet tjenesten skal gi, har vært førende og har gitt premisser for anbefalingene.</p> <p>Det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget som danner grunnlaget og utgangspunktet for anbefalingene, har i henhold til gjeldende retningslinjemetodikk tatt utgangspunkt i andre aktuelle retningslinjer og systematiske kunnskapsoversikter. Det er gjennomført utvalgte litteratursøk, og Kunnskapssenteret har på bestilling fra Helsedirektoratet utarbeidet kunnskapsoppsummeringer basert på både systematiske oversikter og primærlitteratur. Kvaliteten på forskningsgrunnlaget er gradert ved hjelp av graderingssystemet Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation (GRADE). Graderingen rangeres fra svært lav til høy kvalitet. Det graderte forskningsgrunnlaget er presentert under fanen Forskningsgrunnlag under aktuelle anbefalinger.</p> <h3><br> Utarbeiding av anbefalinger</h3> <p>I prosessen fra forskningsgrunnlag til endelig anbefaling har vi brukt DECIDE metodikken. DECIDE bidrar til å strukturere diskusjonen i arbeidsgruppen og til at både forskningsgrunnlaget, samt erfaringene fra klinikere og brukere er vurdert før styrken på anbefalingen blir vedtatt (Vandvik m.fl., 2013).</p> <p><strong>Styrken på anbefalingene avhenger av: </strong></p> <ul> <li>kvaliteten på dokumentasjonen</li> <li>hvor stor nytte vi har av et anbefalt tiltak sett opp mot mulige negative konsekvenser</li> <li>om det er enighet om verdier og preferanser knyttet til anbefalingene</li> <li>om eventuell positiv effekt er verdt kostnadene</li> </ul> <p>Ved sterke anbefalinger brukes «bør» eller «anbefales», og ved svake anbefalinger brukes «kan» eller «foreslås».</p> <p>En sterk anbefaling indikerer at det er klart at fordelene veier opp for ulempene. Dette innebærer at brukere og helse- og omsorgspersonell i de fleste situasjoner vil mene at det er riktig å følge anbefalingen.</p> <p>En svak anbefaling indikerer at det er usikkert om fordelene veier opp for ulempene. Dette innebærer at ulike valg kan være riktig for ulike brukere, og at helse- og omsorgspersonell må vurdere hva som er riktig å gjøre i den enkelte situasjon.</p> <p>Formuleringen «skal» eller «må» brukes på områder som i hovedsak er begrunnet ut fra gjeldende lov, forskrifter og faglig forsvarlighet. Disse er ikke merket med «sterk anbefaling» eller «svak anbefaling».</p> <p>Overveielser som har ført til tiltak som avviker fra gjeldende retningslinjer skal dokumenteres i barnets/ungdommens journal når opplysningene anses som relevante og nødvendige, jf. journalforskriften § 8 første ledd bokstav h).</p> <p>For å fremheve hva den enkelte anbefaling er basert på, er anbefalingene merket med:</p> <ul> <li>lov</li> <li>forskrift</li> <li>forskningsgrunnlag</li> <li>konsensus i arbeidsgruppa</li> </ul> <p>Merkingen er gjort innledningsvis under Begrunnelse. Hensikten er å tydeliggjøre grunnlaget som er førende for hver enkelt anbefaling.</p> <p>Når den forskningsbaserte dokumentasjonen ikke er direkte overførbar til de forholdene virksomheten arbeider under, og/eller ikke har vært basert på et gradert forskningsgrunnlag er anbefalingene merket med lov, forskrift og konsensus i arbeidsgruppa.</p> <h3>Individuell tilpasning</h3> <p>Nasjonale faglige retningslinjer er normerende dokumenter og helsepersonell må vise faglig skjønn i vurderingen av hver enkelt pasient for å ta hensyn til individuelle behov.</p> <h3>Økonomiske vurderinger</h3> <p>Der vi tydeliggjør eller foreslår anbefalinger som kan medføre ekstra innsats, er det gjennomført økonomiske beregninger.</p> <h3>Høring, evaluering og revisjon</h3> <p>Retningslinjen har vært på intern og ekstern høring. Høringsinnspill er gjennomgått og innarbeidet i endelig versjon av retningslinjen.</p> <p>Helsedirektoratet har ansvar for å oppdatere retningslinjen dersom det antas at ny kunnskap tilsier at det er nødvendig å endre en eller flere anbefalinger.</p> <h3>Arbeidsprosessen</h3> <p>Helsedirektoratet fikk gjennom Tildelingsbrev 2012 fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) i oppdrag å oppdatere Veileder til forskrift for kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjon og skolehelsetjenesten (IS-1154, 2004). Helsedirektoratet besluttet i ledermøtet høsten 2012 at veilederen skulle erstattes av en nasjonal faglig retningslinje.</p> <h4>Arbeidsgruppen</h4> <ul> <li>Kvalnes, Astrid Hernes, seniorrådgiver og prosjektleder, Helsedirektoratet</li> <li>Olsen, Susanne, rådgiver og jurist, Helsedirektoratet</li> <li>Lervik, Jorunn, seniorrådgiver og arbeidsgruppeleder for helsestasjon 0–5 år, Helsedirektoratet</li> <li>Bergh, Ingunn Holden, seniorrådgiver og arbeidsgruppeleder for skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom 5–20 år, Helsedirektoratet</li> </ul> <h4><br> Deltakere i arbeidsgruppen for helsestasjon (0–5 år)</h4> <ul> <li>Grøgaard, Jens barnelegespesialist og seniorrådgiver, Helsedirektoratet</li> <li>Hansen, Lene Sommerseth, Kommunepsykolog, Vågan kommune (frem til nov. 2014)</li> <li>Hanssen, Mette, jordmor /IBCLC/ MPB Nasjonalt kompetansesenter for amming, Oslo universitetssykehus</li> <li>Hanssen-Bauer, Merete Waage, høgskolelektor institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, Høgskolen i Oslo og Akershus</li> <li>Helland, Tove Lise, spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi, Sunnaas HF / TRS kompetansesenter</li> <li>Hvatum, Ingjerd, høgskolelektor, Høgskolen i Oslo og Akershus, og helsesøster med fagutviklingsansvar, Oslo kommune</li> <li>Møllebakken, Kjerstin, folkehelsekoordinator og helsesøster, Sør-Varanger kommune</li> <li>Sletten, Tone Dorthe, fastlege og spesialist i allmennmedisin og psykiatri, Trondheim</li> <li>Strømme, Brita, psykologspesialist, Lørenskog kommune (fra nov. 2014)</li> <li>Wiggen, Nina, fastlege, Oslo</li> <li>Økland, Toril, enhetsleder helsestasjon og skolehelsetjeneste, Bergen kommune</li> </ul> <h4><br> Deltakere i arbeidsgruppen for skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom (5–20 år)</h4> <ul> <li>Haugen, Karianne Bruun, fysioterapeut og leder av faggruppen for barne- og ungdomsfysioterapi</li> <li>Giertsen, Agnes, helsesøster og leder for Helsestasjon for ungdom og studenter, Bergen kommune, høgskolelektor Høgskolen i Bergen</li> <li>Jentoft, Greta, enhetsleder og helsesøster for forebyggende helsetjenester, Tromsø kommune</li> <li>Holmen, Liv Røsbak, rektor ved Tæruddalen ungdomsskole</li> <li>Markestad, Trond Jacob, professor i pediatri, Universitetet i Bergen, forskningskoordinator Barneklinikken Haukeland universitetssjukehus, Helse Bergen HF, forskningsrådgiver Sykehuset Innlandet HF</li> <li>Waldum-Grevbo, Kristin Sofie, helsesøster, leder av landsgruppen for helsesøstre i Norsk sykepleieforbund</li> <li>Wiggen, Nina, fastlege, Oslo</li> <li>Øverland, Svein, psykologspesialist og daglig leder Arkimedes AS</li> </ul> <p>Alle arbeidsgruppemedlemmene har undertegnet habilitetsskjema hvor de har redegjort for mulige faglige og økonomiske interessekonflikter knyttet til dette arbeidet. Helsedirektoratet har vurdert alle deltakere i arbeidsgruppene med hensyn til habilitet.</p> <h4>Styringsgruppe</h4> <p>Arbeidet har vært prosjektorganisert og styringsgruppen har bestått av følgende personer:</p> <ul> <li>Lie, Svein, divisjonsdirektør for divisjon primærhelsetjenester, Helsedirektoratet</li> <li>Stigen, Ole Trygve, avdelingsdirektør for avdeling levekår og helsekår, Helsedirektoratet (frem til 1. juli 2016)</li> <li>Granlund, Linda, divisjonsdirektør for divisjon folkehelse, Helsedirektoratet (fra 1. juli 2016)</li> <li>Windspoll, Rolf J., fungerende avdelingsdirektør for avdeling allmennhelsetjenester, Helsedirektoratet (frem til 1. oktober 2016)</li> <li>Carlsen, Ellen Margrethe, avdelingsdirektør for avdeling barne- og ungdomshelse, Helsedirektoratet (fra 1. oktober 2016)</li> <li>Gamme, Anne, fagleder myndighetskontakt Helse og velferd, KS</li> </ul> <h4><br> Referansegruppe og særskilte interessenter</h4> <p>Referansegruppen har vært bredt sammensatt og bestått av representanter fra brukerorganisasjoner, KS, aktuelle fagforeninger, departement og direktorat, Folkehelseinstituttet, fylkesmenn og fylkeskommuner, kompetansesentre og Barneombudet. Det har vært invitert til 2 samlinger om retningslinjen underveis i arbeidet. Før oppstart var det dialogkafé i november 2012 for aktuelle fagpersoner og en egen samling for brukere i mars 2013. Deretter var det et møte i 2013 og et i 2014.</p> <p>I tillegg har det vært egne møter med interessenter som KS, Utdanningsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Folkehelseinstituttet.</p> <p>RBUP Øst-Sør (Regionsenter for barn og unges psykiske helse), RKBU Vest (Regionalt kunnskapssenter for barn og unge), KORUS (Kompetansesenter rus) og RVTS (Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) fikk i oppdrag av Helsedirektoratet å bidra til kunnskapsoppsummering på områdene psykisk helse, rus, vold og overgrep. Det ble gjennomført flere møter. Helsedirektoratet mottok to separate leveranser, en rapport for helsestasjon 0–5 år koordinert av RBUP Øst-Sør, og en for skolehelsetjenesten inkludert helsestasjon for ungdom koordinert av RKBU Vest. KORUS og RVTS bidro inn i dette arbeidet. Rapportene er lagt til grunn for anbefalingene som gis på områdene.</p> <h4>Metodestøtte</h4> <p>Retningslinjesekretariatet og biblioteket i Helsedirektoratet og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har gitt metodisk støtte. Kommunikasjonsavdelingen i Helsedirektoratet har bidratt med kommunikasjonsfaglig veiledning.</p> <h3>Økt satsing på forskning og metodeutvikling</h3> <p>Helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom er lovpålagte tjenester. Tjenestene er sentrale i det kommunale folkehelsearbeidet, og er de eneste primærhelsetjenestene som har en helsefremmende og forebyggende formålsparagraf. Et effektivt folkehelsearbeid består av koordinerte innsatser rettet mot både individer og det sosiale og fysiske miljøet det lever i. Effekten påvirkes også av de institusjonelle og politiske rammene.</p> <p>På sentrale områder mangler det evidensbasert kunnskap om naturlig forløp av helsetilstander og opplevde helseplager og faktorer som har sammenheng med helse og helseplager, samt om positive og potensielt uheldige effekter av intervensjoner. Nesten alle barn og ungdommer i Norge følges opp gjennom helsestasjon - og skolehelsetjenesten på en systematisk måte. Forholdene ligger derfor meget godt til rette for å oppnå slik kunnskap gjennom forskning.</p> <p>Forskning kan skje på mange måter og omfatte mange aspekter, for eksempel tilfredshet blant brukere, pårørende, yrkesutøvere og samarbeidspartnere i barnehage, skole og barnevern, forekomst av forskjellige helseplager og effekt av forskjellige tiltak og programmer. Forskning på faktorer som har sammenheng med helse, forekomst og naturlig forløp av helse og opplevde helseplager og effekt av konkrete tiltak, vil være spesielt verdifull dersom forskningen skjer ut fra hvordan tjenesten utføres over tid gjennom longitudinelle og/eller randomiserte kontrollerte studier.</p> <h3>Referanser</h3> <ul> <li>Vandvik, P.O., Berg R., Vist G.. En ny generasjon troverdige kliniske retningslinjer. Norsk Epidemiologi 2013; 23 (2): 197-204 197.</li> <li>Veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer, Helsedirektoratet (IS-1870)</li> <li>Metodebok for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer, Helsedirektoratet (IS-0267)</li> <li>Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (2003). FOR-2003-04-03-450.</li> <li>Forskrift om pasientjournal. (2000). FOR-2000-12-21-1385.</li> <li>Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). (1999). LOV-1999-07-02-64.</li> <li>Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). (1999). LOV-1999-07-02-63.</li> <li>Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven). (2011). LOV-2011-06-24-30.</li> <li>Prop. 91 L (2010-2011) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven).</li> </ul> /retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=fellesdel-samhandling-og-samarbeid-5871
Fellesdel: Opplysningsplikthttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=3768Fellesdel: OpplysningspliktHelsestasjons- og skolehelsetjenestenRetningslinjeseksjon0TrueHelsestasjons- og skolehelsetjenesten<p>Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmede og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom erstatter IS-1154 «Veileder til forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten».</p> <p>Retningslinjen har fire deler:</p> <ol> <li>Fellesdeler som omhandler virksomhetens drift og berører alle deltjenestene</li> <li>Helsestasjon 0–5 år</li> <li>Skolehelsetjenesten 5–20 år</li> <li>Helsestasjon for ungdom (HFU)</li> </ol> <p><br> Del 2, 3 og 4 inneholder konkrete anbefalinger for hver av deltjenestene.</p> <p>Fellesdelene, som berører alle deltjenestene må ses i en sammenheng med øvrige anbefalinger i delene helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom.</p> <p>Den kommunale delen av svangerskapsomsorgen inngår i helsestasjonstilbudet, og omfattes av egen <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-svangerskapsomsorgen">Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen</a>.</p> <p><strong>Begreper brukt i retningslinjen</strong></p> <ul> <li>«Konsultasjoner» brukes om kontroller</li> <li>«Foreldre» brukes om mor, far, medmor, medfar eller andre som har foreldreansvaret for barnet eller ungdommen</li> <li>«Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten» omtales også med korttittel «Forskrift om helsestasjons- og skolehelsetj.»</li> </ul> <h3><br> Rettslig grunnlag og føringer for arbeidet</h3> <p>Barn har rett til nødvendig helsehjelp, også i form av helsekontroll i den kommunen barnet bor eller midlertidig oppholder seg. Foreldrene plikter å medvirke til at barnet deltar i helsekontroll, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 6-1. Barn uten fast opphold i riket har også rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen, herunder helsekontroller på helsestasjonen, jf. forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket § 4.</p> <p>Kommunen skal, som et ledd i å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester, tilby helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder helsetjenester i skoler (skolehelsetjeneste) og helsestasjonstjeneste, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 1, jf. § 3-1.</p> <p>Innholdet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten er nærmere regulert i <a href="https://lovdata.no/SF/forskrift/2003-04-03-450">«Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten»</a>. Forskriften har vært førende for arbeidet med retningslinjen.</p> <p>Formålet med helsestasjons- og skolehelsetjenesten er å fremme psykisk og fysisk helse, fremme gode sosiale og miljømessige forhold og forebygge sykdommer og skader, jf. forskriften § 1-1. Tjenesten skal så tidlig som mulig fange opp barn og unge, gi dem et tilbud og henvise videre ved behov. Tilbudet i tjenesten skal være universelt, og tilnærmingen skal både være individuell og befolkningsrettet. Tilbudet i helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom skal være kultursensitivt og tilpasset den enkeltes behov og livssituasjon.</p> <p>Tjenesten skal videre være tverrfaglig, og bemanningen skal bestå av helsesøster og lege. I tillegg bør tjenesten ha fysioterapeut. Teambaserte tjenester med ulike helseprofesjoner i samspill sikrer en helhet i tilbudet, noe som innebærer at også andre yrkesgrupper som psykolog, ergoterapeut eller yrkesgrupper med pedagogisk, sosialfaglig eller tverrkulturell kompetanse kan inngå i bemanningen. Jordmor skal inngå i bemanningen i svangerskapsomsorgen og barselomsorgen. Les mer om bemanningen i<u> </u><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=fellesdel-ledelse-styring-og-5873"><u>kapittelet Fellesdel: Ledelse, styring og brukermedvirkning</u></a>.</p> <p>Kommunen skal tilrettelegge helse- og omsorgstjenestene sine slik at de drives forsvarlig, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1. Dette innebærer blant annet at tjenestene som ytes skal være av god kvalitet, ytes i tide og i tilstrekkelig omfang. Plikten til å sørge for forsvarlige tjenester stiller krav til at virksomheten planlegger og iverksetter nødvendige tiltak for å sikre at de ulike tjenestene som ytes til enhver tid er forsvarlige. Plikten stiller også krav til at det gjennomføres organisatoriske og systemmessige tiltak som gjør det mulig for helsepersonell å oppfylle plikten til forsvarlig yrkesutøvelse som følger av helsepersonelloven § 4 (Prop. 91 L (2010-2011).</p> <p>Denne retningslinjen inneholder både krav til hvordan tjenesten skal eller må være, samt anbefalinger om hvordan innholdet i tjenesten bør være for å oppnå god praksis og dermed også forsvarlighet. Overveielser som har ført til tiltak som avviker fra gjeldende retningslinjer skal dokumenteres i pasientens journal når opplysningene er relevante og nødvendige, jf. journalforskriften § 8 første ledd bokstav h.</p> <p><strong>Nasjonale fokusområder av betydning for retningslinjen: </strong></p> <ol> <li>Folkehelse, miljørettet helsevern og smittevern (se <a href="https://www.regjeringen.no/no/tema/helse-og-omsorg/folkehelse/id10877/">Regjeringens nettsider om folkehelse</a>)</li> <li>Forebygging av hjerte- og karsykdommer, diabetes, kroniske lungesykdommer og kreft (Noncommunicable Diseases, se <a href="https://www.regjeringen.no/contentassets/e62aa5018afa4557ac5e9f5e7800891f/ncd_strategi_060913.pdf">NCD-strategi 2013-2017</a>)</li> <li>Forebygging, avverging og avdekking av vold, overgrep og omsorgssvikt (se <a href="https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-12-s-20162017/id2517407/">Opptrappingsplan mot vold og overgrep 2017-2021</a>)</li> <li>Utjevning av sosiale ulikheter (se <a href="https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/barn-som-lever-i-fattigdom/id2410107/">Regjeringens strategi Barn som lever i fattigdom 2015-2017</a>)</li> <li>Økt gjennomføring i videregående skole (se <a href="https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/barn-som-lever-i-fattigdom/id2410107/">0-24-samarbeidet 2015-2020</a>)</li> <li>Tverrfaglig samarbeid for å sikre et helhetlig tilbud til barn og unge (se<a href="https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-26-2014-2015/id2409890/"> Helse- og omsorgsdepartementet. St.meld. nr 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelse - nærhet og helhet. 2015</a>)</li> </ol> <h3><br> Mål med retningslinjen</h3> <p>Retningslinjen skal gjøre myndighetenes krav til innholdet i tjenestene tydelig, og bidra til:</p> <ul> <li>god kvalitet og forsvarlig drift</li> <li>helhetlige tilbud</li> <li>riktige prioriteringer</li> <li>mindre uønsket variasjon</li> <li>likeverdige tilbud</li> <li>å styrke mestring blant foreldre, barn og ungdom</li> </ul> <h3><br> Målgrupper</h3> <p>Målgruppen for retningslinjen er:</p> <ul> <li>ansatte i helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom</li> <li>politisk og administrativt ansvarlige i kommunen</li> <li>utdanningsinstitusjoner som utdanner personell til tjenestene (høyskoler/universitet)</li> <li>samarbeidspartnere i kommunen, fylkeskommunen og spesialisthelsetjenesten</li> <li>barn, unge og deres foreldre</li> <li>andre relevante aktører</li> </ul> <h3><br> Retningslinjen er faglig normerende</h3> <p>Den nasjonal faglige retningslinjen er normerende og retningsgivende ved at den gir anbefalte handlingsvalg for virksomheten. Sammen med andre relevante nasjonale faglige retningslinjer, veiledere og rundskriv, vil denne retningslinjen være et sentralt verktøy i tjenestenes virksomhetsplanlegging. Dersom virksomheten velger en praksis som fraviker fra nasjonale faglige retningslinjer, skal det dokumenteres (jf. pasientjournalforskriften § 8 bokstav h). Virksomheten bør være forberedt på å begrunne sine valg i eventuelle klagesaker eller ved tilsyn.</p> <p>Anbefalingene i retningslinjen utgjør, sammen med følgende nasjonale faglige retningslinjer, rundskriv og veiledere, kjerneinnholdet i tjenesten:</p> <p><strong>Nasjonale faglige retningslinjer</strong></p> <ul> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-oppfolging-av-for-tidlig-fodte-barn">Nasjonal faglig retningslinje for oppfølging av for tidlig fødte barn, IS-1419</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-barselomsorgen-nytt-liv-og-trygg-barseltid-for-familien">Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen. Nytt liv og trygg barseltid for familien, IS-2057</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/spedbarnsernering">Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/256/Nasjonal-faglig-retningslinje-for-undersokelse-av-syn-horse-sprak-hos-barn-IS-1235.pdf">Retningslinjer for undersøkelse av syn, hørsel og språk hos barn, IS-1235</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/236/Nasjonal-faglig-retningslinje-for-veiing-ogmaling-IS-1736.pdf">Nasjonale faglige retningslinjer for veiing og måling i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, IS-1736</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-forebygging-utredning-og-behandling-av-overvekt-og-fedme-hos-barn-og-unge">Nasjonal faglig retningslinje for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge, IS-1734</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-retningslinje-for-gravide-i-legemiddelassistert-rehabilitering-lar-og-oppfolging-av-familiene-frem-til-barnet-nar-skolealder">Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder, IS-1876</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/spiseforstyrrelser">Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser</a></li> </ul> <p><strong>Sentrale rundskriv og veiledere</strong></p> <ul> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/282/Helseundersokelser-av-adopterte-fra-land-utenfor-vest-europa-IS-6-2013.pdf">Rundskriv IS-6/2013 Helseundersøkelser av adopterte fra land utenfor Vest-Europa</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/689/Forebygging-av-kjonnslemlestelse-tilbud-om-samtale-og-frivillig-underlivsundersokelse-IS-1746.pdf">Veileder om forebygging av kjønnslemlestelse – tilbud om samtale og frivillig underlivsundersøkelse, IS-1746</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/242/Veileder%20om%20kommunikasjon%20via%20tolk%20for%20ledere%20og%20personell%20i%20helse%20og%20omsorgstjenesten%20fullversjon%20IS-1924.pdf">Veileder om kommunikasjon via tolk for ledere og personell i helse- og omsorgstjenestene, IS-1924</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/1121/Barn-og-unge-med-habiliteringsbehov-samarbeid-mellom-helse-og-omsorgssektroren-og-utdanningssektoren.pdf">Veileder om barn og unge med habiliteringsbehov, IS-2396</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/asylsokere-flyktninger-og-familiegjenforente">Veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente, IS-1022</a></li> </ul> <p>Retningslinjen omtaler ikke på en uttømmende måte lover, forskrifter, veiledere og retningslinjer som gjelder for tjenesten og det forventes at tjenestene har rutiner i sine styringssystemer for å sette seg inn i relevant regelverk, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 6 bokstav c.</p> <h3><br> Kunnskapsgrunnlag og retningslinjemetodikk</h3> <p>Veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer (IS-1870) og metodebok for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer (IS-0267) har vært førende for arbeidet med å utvikle retningslinjen. Anbefalingene er utviklet ved bruk av en kunnskapsbasert tilnærming og bruk av DECIDE-rammeverket (Developing and Evaluating Communication Strategies to Support Informed Decisioins and Practice based on Evidence). Retningslinjen er i størst mulig grad basert på beste tilgjengelige kunnskap. Dette innebærer at forskningsbasert kunnskap, brukernes ønsker og behov, samt erfaringsbasert (klinisk) kunnskap er vurdert i forhold til ønskede og uønskede konsekvenser av foreslåtte tiltak. Denne kunnskapen er deretter vurdert i en kontekst av verdier, ressursbruk, prioriteringskriterier, lover og forskrifter. Retningslinjens anbefalinger er resultat av avveininger mellom de ulike kildene til kunnskap.</p> <p>Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten med dens formålsparagraf, de spesifiserte ansvarsområdene og tilbudet tjenesten skal gi, har vært førende og har gitt premisser for anbefalingene.</p> <p>Det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget som danner grunnlaget og utgangspunktet for anbefalingene, har i henhold til gjeldende retningslinjemetodikk tatt utgangspunkt i andre aktuelle retningslinjer og systematiske kunnskapsoversikter. Det er gjennomført utvalgte litteratursøk, og Kunnskapssenteret har på bestilling fra Helsedirektoratet utarbeidet kunnskapsoppsummeringer basert på både systematiske oversikter og primærlitteratur. Kvaliteten på forskningsgrunnlaget er gradert ved hjelp av graderingssystemet Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation (GRADE). Graderingen rangeres fra svært lav til høy kvalitet. Det graderte forskningsgrunnlaget er presentert under fanen Forskningsgrunnlag under aktuelle anbefalinger.</p> <h3><br> Utarbeiding av anbefalinger</h3> <p>I prosessen fra forskningsgrunnlag til endelig anbefaling har vi brukt DECIDE metodikken. DECIDE bidrar til å strukturere diskusjonen i arbeidsgruppen og til at både forskningsgrunnlaget, samt erfaringene fra klinikere og brukere er vurdert før styrken på anbefalingen blir vedtatt (Vandvik m.fl., 2013).</p> <p><strong>Styrken på anbefalingene avhenger av: </strong></p> <ul> <li>kvaliteten på dokumentasjonen</li> <li>hvor stor nytte vi har av et anbefalt tiltak sett opp mot mulige negative konsekvenser</li> <li>om det er enighet om verdier og preferanser knyttet til anbefalingene</li> <li>om eventuell positiv effekt er verdt kostnadene</li> </ul> <p>Ved sterke anbefalinger brukes «bør» eller «anbefales», og ved svake anbefalinger brukes «kan» eller «foreslås».</p> <p>En sterk anbefaling indikerer at det er klart at fordelene veier opp for ulempene. Dette innebærer at brukere og helse- og omsorgspersonell i de fleste situasjoner vil mene at det er riktig å følge anbefalingen.</p> <p>En svak anbefaling indikerer at det er usikkert om fordelene veier opp for ulempene. Dette innebærer at ulike valg kan være riktig for ulike brukere, og at helse- og omsorgspersonell må vurdere hva som er riktig å gjøre i den enkelte situasjon.</p> <p>Formuleringen «skal» eller «må» brukes på områder som i hovedsak er begrunnet ut fra gjeldende lov, forskrifter og faglig forsvarlighet. Disse er ikke merket med «sterk anbefaling» eller «svak anbefaling».</p> <p>Overveielser som har ført til tiltak som avviker fra gjeldende retningslinjer skal dokumenteres i barnets/ungdommens journal når opplysningene anses som relevante og nødvendige, jf. journalforskriften § 8 første ledd bokstav h).</p> <p>For å fremheve hva den enkelte anbefaling er basert på, er anbefalingene merket med:</p> <ul> <li>lov</li> <li>forskrift</li> <li>forskningsgrunnlag</li> <li>konsensus i arbeidsgruppa</li> </ul> <p>Merkingen er gjort innledningsvis under Begrunnelse. Hensikten er å tydeliggjøre grunnlaget som er førende for hver enkelt anbefaling.</p> <p>Når den forskningsbaserte dokumentasjonen ikke er direkte overførbar til de forholdene virksomheten arbeider under, og/eller ikke har vært basert på et gradert forskningsgrunnlag er anbefalingene merket med lov, forskrift og konsensus i arbeidsgruppa.</p> <h3>Individuell tilpasning</h3> <p>Nasjonale faglige retningslinjer er normerende dokumenter og helsepersonell må vise faglig skjønn i vurderingen av hver enkelt pasient for å ta hensyn til individuelle behov.</p> <h3>Økonomiske vurderinger</h3> <p>Der vi tydeliggjør eller foreslår anbefalinger som kan medføre ekstra innsats, er det gjennomført økonomiske beregninger.</p> <h3>Høring, evaluering og revisjon</h3> <p>Retningslinjen har vært på intern og ekstern høring. Høringsinnspill er gjennomgått og innarbeidet i endelig versjon av retningslinjen.</p> <p>Helsedirektoratet har ansvar for å oppdatere retningslinjen dersom det antas at ny kunnskap tilsier at det er nødvendig å endre en eller flere anbefalinger.</p> <h3>Arbeidsprosessen</h3> <p>Helsedirektoratet fikk gjennom Tildelingsbrev 2012 fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) i oppdrag å oppdatere Veileder til forskrift for kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjon og skolehelsetjenesten (IS-1154, 2004). Helsedirektoratet besluttet i ledermøtet høsten 2012 at veilederen skulle erstattes av en nasjonal faglig retningslinje.</p> <h4>Arbeidsgruppen</h4> <ul> <li>Kvalnes, Astrid Hernes, seniorrådgiver og prosjektleder, Helsedirektoratet</li> <li>Olsen, Susanne, rådgiver og jurist, Helsedirektoratet</li> <li>Lervik, Jorunn, seniorrådgiver og arbeidsgruppeleder for helsestasjon 0–5 år, Helsedirektoratet</li> <li>Bergh, Ingunn Holden, seniorrådgiver og arbeidsgruppeleder for skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom 5–20 år, Helsedirektoratet</li> </ul> <h4><br> Deltakere i arbeidsgruppen for helsestasjon (0–5 år)</h4> <ul> <li>Grøgaard, Jens barnelegespesialist og seniorrådgiver, Helsedirektoratet</li> <li>Hansen, Lene Sommerseth, Kommunepsykolog, Vågan kommune (frem til nov. 2014)</li> <li>Hanssen, Mette, jordmor /IBCLC/ MPB Nasjonalt kompetansesenter for amming, Oslo universitetssykehus</li> <li>Hanssen-Bauer, Merete Waage, høgskolelektor institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, Høgskolen i Oslo og Akershus</li> <li>Helland, Tove Lise, spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi, Sunnaas HF / TRS kompetansesenter</li> <li>Hvatum, Ingjerd, høgskolelektor, Høgskolen i Oslo og Akershus, og helsesøster med fagutviklingsansvar, Oslo kommune</li> <li>Møllebakken, Kjerstin, folkehelsekoordinator og helsesøster, Sør-Varanger kommune</li> <li>Sletten, Tone Dorthe, fastlege og spesialist i allmennmedisin og psykiatri, Trondheim</li> <li>Strømme, Brita, psykologspesialist, Lørenskog kommune (fra nov. 2014)</li> <li>Wiggen, Nina, fastlege, Oslo</li> <li>Økland, Toril, enhetsleder helsestasjon og skolehelsetjeneste, Bergen kommune</li> </ul> <h4><br> Deltakere i arbeidsgruppen for skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom (5–20 år)</h4> <ul> <li>Haugen, Karianne Bruun, fysioterapeut og leder av faggruppen for barne- og ungdomsfysioterapi</li> <li>Giertsen, Agnes, helsesøster og leder for Helsestasjon for ungdom og studenter, Bergen kommune, høgskolelektor Høgskolen i Bergen</li> <li>Jentoft, Greta, enhetsleder og helsesøster for forebyggende helsetjenester, Tromsø kommune</li> <li>Holmen, Liv Røsbak, rektor ved Tæruddalen ungdomsskole</li> <li>Markestad, Trond Jacob, professor i pediatri, Universitetet i Bergen, forskningskoordinator Barneklinikken Haukeland universitetssjukehus, Helse Bergen HF, forskningsrådgiver Sykehuset Innlandet HF</li> <li>Waldum-Grevbo, Kristin Sofie, helsesøster, leder av landsgruppen for helsesøstre i Norsk sykepleieforbund</li> <li>Wiggen, Nina, fastlege, Oslo</li> <li>Øverland, Svein, psykologspesialist og daglig leder Arkimedes AS</li> </ul> <p>Alle arbeidsgruppemedlemmene har undertegnet habilitetsskjema hvor de har redegjort for mulige faglige og økonomiske interessekonflikter knyttet til dette arbeidet. Helsedirektoratet har vurdert alle deltakere i arbeidsgruppene med hensyn til habilitet.</p> <h4>Styringsgruppe</h4> <p>Arbeidet har vært prosjektorganisert og styringsgruppen har bestått av følgende personer:</p> <ul> <li>Lie, Svein, divisjonsdirektør for divisjon primærhelsetjenester, Helsedirektoratet</li> <li>Stigen, Ole Trygve, avdelingsdirektør for avdeling levekår og helsekår, Helsedirektoratet (frem til 1. juli 2016)</li> <li>Granlund, Linda, divisjonsdirektør for divisjon folkehelse, Helsedirektoratet (fra 1. juli 2016)</li> <li>Windspoll, Rolf J., fungerende avdelingsdirektør for avdeling allmennhelsetjenester, Helsedirektoratet (frem til 1. oktober 2016)</li> <li>Carlsen, Ellen Margrethe, avdelingsdirektør for avdeling barne- og ungdomshelse, Helsedirektoratet (fra 1. oktober 2016)</li> <li>Gamme, Anne, fagleder myndighetskontakt Helse og velferd, KS</li> </ul> <h4><br> Referansegruppe og særskilte interessenter</h4> <p>Referansegruppen har vært bredt sammensatt og bestått av representanter fra brukerorganisasjoner, KS, aktuelle fagforeninger, departement og direktorat, Folkehelseinstituttet, fylkesmenn og fylkeskommuner, kompetansesentre og Barneombudet. Det har vært invitert til 2 samlinger om retningslinjen underveis i arbeidet. Før oppstart var det dialogkafé i november 2012 for aktuelle fagpersoner og en egen samling for brukere i mars 2013. Deretter var det et møte i 2013 og et i 2014.</p> <p>I tillegg har det vært egne møter med interessenter som KS, Utdanningsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Folkehelseinstituttet.</p> <p>RBUP Øst-Sør (Regionsenter for barn og unges psykiske helse), RKBU Vest (Regionalt kunnskapssenter for barn og unge), KORUS (Kompetansesenter rus) og RVTS (Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) fikk i oppdrag av Helsedirektoratet å bidra til kunnskapsoppsummering på områdene psykisk helse, rus, vold og overgrep. Det ble gjennomført flere møter. Helsedirektoratet mottok to separate leveranser, en rapport for helsestasjon 0–5 år koordinert av RBUP Øst-Sør, og en for skolehelsetjenesten inkludert helsestasjon for ungdom koordinert av RKBU Vest. KORUS og RVTS bidro inn i dette arbeidet. Rapportene er lagt til grunn for anbefalingene som gis på områdene.</p> <h4>Metodestøtte</h4> <p>Retningslinjesekretariatet og biblioteket i Helsedirektoratet og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har gitt metodisk støtte. Kommunikasjonsavdelingen i Helsedirektoratet har bidratt med kommunikasjonsfaglig veiledning.</p> <h3>Økt satsing på forskning og metodeutvikling</h3> <p>Helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom er lovpålagte tjenester. Tjenestene er sentrale i det kommunale folkehelsearbeidet, og er de eneste primærhelsetjenestene som har en helsefremmende og forebyggende formålsparagraf. Et effektivt folkehelsearbeid består av koordinerte innsatser rettet mot både individer og det sosiale og fysiske miljøet det lever i. Effekten påvirkes også av de institusjonelle og politiske rammene.</p> <p>På sentrale områder mangler det evidensbasert kunnskap om naturlig forløp av helsetilstander og opplevde helseplager og faktorer som har sammenheng med helse og helseplager, samt om positive og potensielt uheldige effekter av intervensjoner. Nesten alle barn og ungdommer i Norge følges opp gjennom helsestasjon - og skolehelsetjenesten på en systematisk måte. Forholdene ligger derfor meget godt til rette for å oppnå slik kunnskap gjennom forskning.</p> <p>Forskning kan skje på mange måter og omfatte mange aspekter, for eksempel tilfredshet blant brukere, pårørende, yrkesutøvere og samarbeidspartnere i barnehage, skole og barnevern, forekomst av forskjellige helseplager og effekt av forskjellige tiltak og programmer. Forskning på faktorer som har sammenheng med helse, forekomst og naturlig forløp av helse og opplevde helseplager og effekt av konkrete tiltak, vil være spesielt verdifull dersom forskningen skjer ut fra hvordan tjenesten utføres over tid gjennom longitudinelle og/eller randomiserte kontrollerte studier.</p> <h3>Referanser</h3> <ul> <li>Vandvik, P.O., Berg R., Vist G.. En ny generasjon troverdige kliniske retningslinjer. Norsk Epidemiologi 2013; 23 (2): 197-204 197.</li> <li>Veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer, Helsedirektoratet (IS-1870)</li> <li>Metodebok for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer, Helsedirektoratet (IS-0267)</li> <li>Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (2003). FOR-2003-04-03-450.</li> <li>Forskrift om pasientjournal. (2000). FOR-2000-12-21-1385.</li> <li>Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). (1999). LOV-1999-07-02-64.</li> <li>Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). (1999). LOV-1999-07-02-63.</li> <li>Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven). (2011). LOV-2011-06-24-30.</li> <li>Prop. 91 L (2010-2011) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven).</li> </ul> /retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=fellesdel-opplysningsplikt-9192
Helsestasjon 0–5 århttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=3773Helsestasjon 0–5 årHelsestasjons- og skolehelsetjenestenRetningslinjeseksjon20FalseHelsestasjons- og skolehelsetjenesten<p>Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmede og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom erstatter IS-1154 «Veileder til forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten».</p> <p>Retningslinjen har fire deler:</p> <ol> <li>Fellesdeler som omhandler virksomhetens drift og berører alle deltjenestene</li> <li>Helsestasjon 0–5 år</li> <li>Skolehelsetjenesten 5–20 år</li> <li>Helsestasjon for ungdom (HFU)</li> </ol> <p><br> Del 2, 3 og 4 inneholder konkrete anbefalinger for hver av deltjenestene.</p> <p>Fellesdelene, som berører alle deltjenestene må ses i en sammenheng med øvrige anbefalinger i delene helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom.</p> <p>Den kommunale delen av svangerskapsomsorgen inngår i helsestasjonstilbudet, og omfattes av egen <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-svangerskapsomsorgen">Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen</a>.</p> <p><strong>Begreper brukt i retningslinjen</strong></p> <ul> <li>«Konsultasjoner» brukes om kontroller</li> <li>«Foreldre» brukes om mor, far, medmor, medfar eller andre som har foreldreansvaret for barnet eller ungdommen</li> <li>«Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten» omtales også med korttittel «Forskrift om helsestasjons- og skolehelsetj.»</li> </ul> <h3><br> Rettslig grunnlag og føringer for arbeidet</h3> <p>Barn har rett til nødvendig helsehjelp, også i form av helsekontroll i den kommunen barnet bor eller midlertidig oppholder seg. Foreldrene plikter å medvirke til at barnet deltar i helsekontroll, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 6-1. Barn uten fast opphold i riket har også rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen, herunder helsekontroller på helsestasjonen, jf. forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket § 4.</p> <p>Kommunen skal, som et ledd i å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester, tilby helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder helsetjenester i skoler (skolehelsetjeneste) og helsestasjonstjeneste, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 1, jf. § 3-1.</p> <p>Innholdet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten er nærmere regulert i <a href="https://lovdata.no/SF/forskrift/2003-04-03-450">«Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten»</a>. Forskriften har vært førende for arbeidet med retningslinjen.</p> <p>Formålet med helsestasjons- og skolehelsetjenesten er å fremme psykisk og fysisk helse, fremme gode sosiale og miljømessige forhold og forebygge sykdommer og skader, jf. forskriften § 1-1. Tjenesten skal så tidlig som mulig fange opp barn og unge, gi dem et tilbud og henvise videre ved behov. Tilbudet i tjenesten skal være universelt, og tilnærmingen skal både være individuell og befolkningsrettet. Tilbudet i helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom skal være kultursensitivt og tilpasset den enkeltes behov og livssituasjon.</p> <p>Tjenesten skal videre være tverrfaglig, og bemanningen skal bestå av helsesøster og lege. I tillegg bør tjenesten ha fysioterapeut. Teambaserte tjenester med ulike helseprofesjoner i samspill sikrer en helhet i tilbudet, noe som innebærer at også andre yrkesgrupper som psykolog, ergoterapeut eller yrkesgrupper med pedagogisk, sosialfaglig eller tverrkulturell kompetanse kan inngå i bemanningen. Jordmor skal inngå i bemanningen i svangerskapsomsorgen og barselomsorgen. Les mer om bemanningen i<u> </u><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=fellesdel-ledelse-styring-og-5873"><u>kapittelet Fellesdel: Ledelse, styring og brukermedvirkning</u></a>.</p> <p>Kommunen skal tilrettelegge helse- og omsorgstjenestene sine slik at de drives forsvarlig, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1. Dette innebærer blant annet at tjenestene som ytes skal være av god kvalitet, ytes i tide og i tilstrekkelig omfang. Plikten til å sørge for forsvarlige tjenester stiller krav til at virksomheten planlegger og iverksetter nødvendige tiltak for å sikre at de ulike tjenestene som ytes til enhver tid er forsvarlige. Plikten stiller også krav til at det gjennomføres organisatoriske og systemmessige tiltak som gjør det mulig for helsepersonell å oppfylle plikten til forsvarlig yrkesutøvelse som følger av helsepersonelloven § 4 (Prop. 91 L (2010-2011).</p> <p>Denne retningslinjen inneholder både krav til hvordan tjenesten skal eller må være, samt anbefalinger om hvordan innholdet i tjenesten bør være for å oppnå god praksis og dermed også forsvarlighet. Overveielser som har ført til tiltak som avviker fra gjeldende retningslinjer skal dokumenteres i pasientens journal når opplysningene er relevante og nødvendige, jf. journalforskriften § 8 første ledd bokstav h.</p> <p><strong>Nasjonale fokusområder av betydning for retningslinjen: </strong></p> <ol> <li>Folkehelse, miljørettet helsevern og smittevern (se <a href="https://www.regjeringen.no/no/tema/helse-og-omsorg/folkehelse/id10877/">Regjeringens nettsider om folkehelse</a>)</li> <li>Forebygging av hjerte- og karsykdommer, diabetes, kroniske lungesykdommer og kreft (Noncommunicable Diseases, se <a href="https://www.regjeringen.no/contentassets/e62aa5018afa4557ac5e9f5e7800891f/ncd_strategi_060913.pdf">NCD-strategi 2013-2017</a>)</li> <li>Forebygging, avverging og avdekking av vold, overgrep og omsorgssvikt (se <a href="https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-12-s-20162017/id2517407/">Opptrappingsplan mot vold og overgrep 2017-2021</a>)</li> <li>Utjevning av sosiale ulikheter (se <a href="https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/barn-som-lever-i-fattigdom/id2410107/">Regjeringens strategi Barn som lever i fattigdom 2015-2017</a>)</li> <li>Økt gjennomføring i videregående skole (se <a href="https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/barn-som-lever-i-fattigdom/id2410107/">0-24-samarbeidet 2015-2020</a>)</li> <li>Tverrfaglig samarbeid for å sikre et helhetlig tilbud til barn og unge (se<a href="https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-26-2014-2015/id2409890/"> Helse- og omsorgsdepartementet. St.meld. nr 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelse - nærhet og helhet. 2015</a>)</li> </ol> <h3><br> Mål med retningslinjen</h3> <p>Retningslinjen skal gjøre myndighetenes krav til innholdet i tjenestene tydelig, og bidra til:</p> <ul> <li>god kvalitet og forsvarlig drift</li> <li>helhetlige tilbud</li> <li>riktige prioriteringer</li> <li>mindre uønsket variasjon</li> <li>likeverdige tilbud</li> <li>å styrke mestring blant foreldre, barn og ungdom</li> </ul> <h3><br> Målgrupper</h3> <p>Målgruppen for retningslinjen er:</p> <ul> <li>ansatte i helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom</li> <li>politisk og administrativt ansvarlige i kommunen</li> <li>utdanningsinstitusjoner som utdanner personell til tjenestene (høyskoler/universitet)</li> <li>samarbeidspartnere i kommunen, fylkeskommunen og spesialisthelsetjenesten</li> <li>barn, unge og deres foreldre</li> <li>andre relevante aktører</li> </ul> <h3><br> Retningslinjen er faglig normerende</h3> <p>Den nasjonal faglige retningslinjen er normerende og retningsgivende ved at den gir anbefalte handlingsvalg for virksomheten. Sammen med andre relevante nasjonale faglige retningslinjer, veiledere og rundskriv, vil denne retningslinjen være et sentralt verktøy i tjenestenes virksomhetsplanlegging. Dersom virksomheten velger en praksis som fraviker fra nasjonale faglige retningslinjer, skal det dokumenteres (jf. pasientjournalforskriften § 8 bokstav h). Virksomheten bør være forberedt på å begrunne sine valg i eventuelle klagesaker eller ved tilsyn.</p> <p>Anbefalingene i retningslinjen utgjør, sammen med følgende nasjonale faglige retningslinjer, rundskriv og veiledere, kjerneinnholdet i tjenesten:</p> <p><strong>Nasjonale faglige retningslinjer</strong></p> <ul> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-oppfolging-av-for-tidlig-fodte-barn">Nasjonal faglig retningslinje for oppfølging av for tidlig fødte barn, IS-1419</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-barselomsorgen-nytt-liv-og-trygg-barseltid-for-familien">Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen. Nytt liv og trygg barseltid for familien, IS-2057</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/spedbarnsernering">Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/256/Nasjonal-faglig-retningslinje-for-undersokelse-av-syn-horse-sprak-hos-barn-IS-1235.pdf">Retningslinjer for undersøkelse av syn, hørsel og språk hos barn, IS-1235</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/236/Nasjonal-faglig-retningslinje-for-veiing-ogmaling-IS-1736.pdf">Nasjonale faglige retningslinjer for veiing og måling i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, IS-1736</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-forebygging-utredning-og-behandling-av-overvekt-og-fedme-hos-barn-og-unge">Nasjonal faglig retningslinje for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge, IS-1734</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-retningslinje-for-gravide-i-legemiddelassistert-rehabilitering-lar-og-oppfolging-av-familiene-frem-til-barnet-nar-skolealder">Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder, IS-1876</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/spiseforstyrrelser">Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser</a></li> </ul> <p><strong>Sentrale rundskriv og veiledere</strong></p> <ul> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/282/Helseundersokelser-av-adopterte-fra-land-utenfor-vest-europa-IS-6-2013.pdf">Rundskriv IS-6/2013 Helseundersøkelser av adopterte fra land utenfor Vest-Europa</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/689/Forebygging-av-kjonnslemlestelse-tilbud-om-samtale-og-frivillig-underlivsundersokelse-IS-1746.pdf">Veileder om forebygging av kjønnslemlestelse – tilbud om samtale og frivillig underlivsundersøkelse, IS-1746</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/242/Veileder%20om%20kommunikasjon%20via%20tolk%20for%20ledere%20og%20personell%20i%20helse%20og%20omsorgstjenesten%20fullversjon%20IS-1924.pdf">Veileder om kommunikasjon via tolk for ledere og personell i helse- og omsorgstjenestene, IS-1924</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/1121/Barn-og-unge-med-habiliteringsbehov-samarbeid-mellom-helse-og-omsorgssektroren-og-utdanningssektoren.pdf">Veileder om barn og unge med habiliteringsbehov, IS-2396</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/asylsokere-flyktninger-og-familiegjenforente">Veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente, IS-1022</a></li> </ul> <p>Retningslinjen omtaler ikke på en uttømmende måte lover, forskrifter, veiledere og retningslinjer som gjelder for tjenesten og det forventes at tjenestene har rutiner i sine styringssystemer for å sette seg inn i relevant regelverk, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 6 bokstav c.</p> <h3><br> Kunnskapsgrunnlag og retningslinjemetodikk</h3> <p>Veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer (IS-1870) og metodebok for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer (IS-0267) har vært førende for arbeidet med å utvikle retningslinjen. Anbefalingene er utviklet ved bruk av en kunnskapsbasert tilnærming og bruk av DECIDE-rammeverket (Developing and Evaluating Communication Strategies to Support Informed Decisioins and Practice based on Evidence). Retningslinjen er i størst mulig grad basert på beste tilgjengelige kunnskap. Dette innebærer at forskningsbasert kunnskap, brukernes ønsker og behov, samt erfaringsbasert (klinisk) kunnskap er vurdert i forhold til ønskede og uønskede konsekvenser av foreslåtte tiltak. Denne kunnskapen er deretter vurdert i en kontekst av verdier, ressursbruk, prioriteringskriterier, lover og forskrifter. Retningslinjens anbefalinger er resultat av avveininger mellom de ulike kildene til kunnskap.</p> <p>Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten med dens formålsparagraf, de spesifiserte ansvarsområdene og tilbudet tjenesten skal gi, har vært førende og har gitt premisser for anbefalingene.</p> <p>Det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget som danner grunnlaget og utgangspunktet for anbefalingene, har i henhold til gjeldende retningslinjemetodikk tatt utgangspunkt i andre aktuelle retningslinjer og systematiske kunnskapsoversikter. Det er gjennomført utvalgte litteratursøk, og Kunnskapssenteret har på bestilling fra Helsedirektoratet utarbeidet kunnskapsoppsummeringer basert på både systematiske oversikter og primærlitteratur. Kvaliteten på forskningsgrunnlaget er gradert ved hjelp av graderingssystemet Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation (GRADE). Graderingen rangeres fra svært lav til høy kvalitet. Det graderte forskningsgrunnlaget er presentert under fanen Forskningsgrunnlag under aktuelle anbefalinger.</p> <h3><br> Utarbeiding av anbefalinger</h3> <p>I prosessen fra forskningsgrunnlag til endelig anbefaling har vi brukt DECIDE metodikken. DECIDE bidrar til å strukturere diskusjonen i arbeidsgruppen og til at både forskningsgrunnlaget, samt erfaringene fra klinikere og brukere er vurdert før styrken på anbefalingen blir vedtatt (Vandvik m.fl., 2013).</p> <p><strong>Styrken på anbefalingene avhenger av: </strong></p> <ul> <li>kvaliteten på dokumentasjonen</li> <li>hvor stor nytte vi har av et anbefalt tiltak sett opp mot mulige negative konsekvenser</li> <li>om det er enighet om verdier og preferanser knyttet til anbefalingene</li> <li>om eventuell positiv effekt er verdt kostnadene</li> </ul> <p>Ved sterke anbefalinger brukes «bør» eller «anbefales», og ved svake anbefalinger brukes «kan» eller «foreslås».</p> <p>En sterk anbefaling indikerer at det er klart at fordelene veier opp for ulempene. Dette innebærer at brukere og helse- og omsorgspersonell i de fleste situasjoner vil mene at det er riktig å følge anbefalingen.</p> <p>En svak anbefaling indikerer at det er usikkert om fordelene veier opp for ulempene. Dette innebærer at ulike valg kan være riktig for ulike brukere, og at helse- og omsorgspersonell må vurdere hva som er riktig å gjøre i den enkelte situasjon.</p> <p>Formuleringen «skal» eller «må» brukes på områder som i hovedsak er begrunnet ut fra gjeldende lov, forskrifter og faglig forsvarlighet. Disse er ikke merket med «sterk anbefaling» eller «svak anbefaling».</p> <p>Overveielser som har ført til tiltak som avviker fra gjeldende retningslinjer skal dokumenteres i barnets/ungdommens journal når opplysningene anses som relevante og nødvendige, jf. journalforskriften § 8 første ledd bokstav h).</p> <p>For å fremheve hva den enkelte anbefaling er basert på, er anbefalingene merket med:</p> <ul> <li>lov</li> <li>forskrift</li> <li>forskningsgrunnlag</li> <li>konsensus i arbeidsgruppa</li> </ul> <p>Merkingen er gjort innledningsvis under Begrunnelse. Hensikten er å tydeliggjøre grunnlaget som er førende for hver enkelt anbefaling.</p> <p>Når den forskningsbaserte dokumentasjonen ikke er direkte overførbar til de forholdene virksomheten arbeider under, og/eller ikke har vært basert på et gradert forskningsgrunnlag er anbefalingene merket med lov, forskrift og konsensus i arbeidsgruppa.</p> <h3>Individuell tilpasning</h3> <p>Nasjonale faglige retningslinjer er normerende dokumenter og helsepersonell må vise faglig skjønn i vurderingen av hver enkelt pasient for å ta hensyn til individuelle behov.</p> <h3>Økonomiske vurderinger</h3> <p>Der vi tydeliggjør eller foreslår anbefalinger som kan medføre ekstra innsats, er det gjennomført økonomiske beregninger.</p> <h3>Høring, evaluering og revisjon</h3> <p>Retningslinjen har vært på intern og ekstern høring. Høringsinnspill er gjennomgått og innarbeidet i endelig versjon av retningslinjen.</p> <p>Helsedirektoratet har ansvar for å oppdatere retningslinjen dersom det antas at ny kunnskap tilsier at det er nødvendig å endre en eller flere anbefalinger.</p> <h3>Arbeidsprosessen</h3> <p>Helsedirektoratet fikk gjennom Tildelingsbrev 2012 fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) i oppdrag å oppdatere Veileder til forskrift for kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjon og skolehelsetjenesten (IS-1154, 2004). Helsedirektoratet besluttet i ledermøtet høsten 2012 at veilederen skulle erstattes av en nasjonal faglig retningslinje.</p> <h4>Arbeidsgruppen</h4> <ul> <li>Kvalnes, Astrid Hernes, seniorrådgiver og prosjektleder, Helsedirektoratet</li> <li>Olsen, Susanne, rådgiver og jurist, Helsedirektoratet</li> <li>Lervik, Jorunn, seniorrådgiver og arbeidsgruppeleder for helsestasjon 0–5 år, Helsedirektoratet</li> <li>Bergh, Ingunn Holden, seniorrådgiver og arbeidsgruppeleder for skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom 5–20 år, Helsedirektoratet</li> </ul> <h4><br> Deltakere i arbeidsgruppen for helsestasjon (0–5 år)</h4> <ul> <li>Grøgaard, Jens barnelegespesialist og seniorrådgiver, Helsedirektoratet</li> <li>Hansen, Lene Sommerseth, Kommunepsykolog, Vågan kommune (frem til nov. 2014)</li> <li>Hanssen, Mette, jordmor /IBCLC/ MPB Nasjonalt kompetansesenter for amming, Oslo universitetssykehus</li> <li>Hanssen-Bauer, Merete Waage, høgskolelektor institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, Høgskolen i Oslo og Akershus</li> <li>Helland, Tove Lise, spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi, Sunnaas HF / TRS kompetansesenter</li> <li>Hvatum, Ingjerd, høgskolelektor, Høgskolen i Oslo og Akershus, og helsesøster med fagutviklingsansvar, Oslo kommune</li> <li>Møllebakken, Kjerstin, folkehelsekoordinator og helsesøster, Sør-Varanger kommune</li> <li>Sletten, Tone Dorthe, fastlege og spesialist i allmennmedisin og psykiatri, Trondheim</li> <li>Strømme, Brita, psykologspesialist, Lørenskog kommune (fra nov. 2014)</li> <li>Wiggen, Nina, fastlege, Oslo</li> <li>Økland, Toril, enhetsleder helsestasjon og skolehelsetjeneste, Bergen kommune</li> </ul> <h4><br> Deltakere i arbeidsgruppen for skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom (5–20 år)</h4> <ul> <li>Haugen, Karianne Bruun, fysioterapeut og leder av faggruppen for barne- og ungdomsfysioterapi</li> <li>Giertsen, Agnes, helsesøster og leder for Helsestasjon for ungdom og studenter, Bergen kommune, høgskolelektor Høgskolen i Bergen</li> <li>Jentoft, Greta, enhetsleder og helsesøster for forebyggende helsetjenester, Tromsø kommune</li> <li>Holmen, Liv Røsbak, rektor ved Tæruddalen ungdomsskole</li> <li>Markestad, Trond Jacob, professor i pediatri, Universitetet i Bergen, forskningskoordinator Barneklinikken Haukeland universitetssjukehus, Helse Bergen HF, forskningsrådgiver Sykehuset Innlandet HF</li> <li>Waldum-Grevbo, Kristin Sofie, helsesøster, leder av landsgruppen for helsesøstre i Norsk sykepleieforbund</li> <li>Wiggen, Nina, fastlege, Oslo</li> <li>Øverland, Svein, psykologspesialist og daglig leder Arkimedes AS</li> </ul> <p>Alle arbeidsgruppemedlemmene har undertegnet habilitetsskjema hvor de har redegjort for mulige faglige og økonomiske interessekonflikter knyttet til dette arbeidet. Helsedirektoratet har vurdert alle deltakere i arbeidsgruppene med hensyn til habilitet.</p> <h4>Styringsgruppe</h4> <p>Arbeidet har vært prosjektorganisert og styringsgruppen har bestått av følgende personer:</p> <ul> <li>Lie, Svein, divisjonsdirektør for divisjon primærhelsetjenester, Helsedirektoratet</li> <li>Stigen, Ole Trygve, avdelingsdirektør for avdeling levekår og helsekår, Helsedirektoratet (frem til 1. juli 2016)</li> <li>Granlund, Linda, divisjonsdirektør for divisjon folkehelse, Helsedirektoratet (fra 1. juli 2016)</li> <li>Windspoll, Rolf J., fungerende avdelingsdirektør for avdeling allmennhelsetjenester, Helsedirektoratet (frem til 1. oktober 2016)</li> <li>Carlsen, Ellen Margrethe, avdelingsdirektør for avdeling barne- og ungdomshelse, Helsedirektoratet (fra 1. oktober 2016)</li> <li>Gamme, Anne, fagleder myndighetskontakt Helse og velferd, KS</li> </ul> <h4><br> Referansegruppe og særskilte interessenter</h4> <p>Referansegruppen har vært bredt sammensatt og bestått av representanter fra brukerorganisasjoner, KS, aktuelle fagforeninger, departement og direktorat, Folkehelseinstituttet, fylkesmenn og fylkeskommuner, kompetansesentre og Barneombudet. Det har vært invitert til 2 samlinger om retningslinjen underveis i arbeidet. Før oppstart var det dialogkafé i november 2012 for aktuelle fagpersoner og en egen samling for brukere i mars 2013. Deretter var det et møte i 2013 og et i 2014.</p> <p>I tillegg har det vært egne møter med interessenter som KS, Utdanningsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Folkehelseinstituttet.</p> <p>RBUP Øst-Sør (Regionsenter for barn og unges psykiske helse), RKBU Vest (Regionalt kunnskapssenter for barn og unge), KORUS (Kompetansesenter rus) og RVTS (Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) fikk i oppdrag av Helsedirektoratet å bidra til kunnskapsoppsummering på områdene psykisk helse, rus, vold og overgrep. Det ble gjennomført flere møter. Helsedirektoratet mottok to separate leveranser, en rapport for helsestasjon 0–5 år koordinert av RBUP Øst-Sør, og en for skolehelsetjenesten inkludert helsestasjon for ungdom koordinert av RKBU Vest. KORUS og RVTS bidro inn i dette arbeidet. Rapportene er lagt til grunn for anbefalingene som gis på områdene.</p> <h4>Metodestøtte</h4> <p>Retningslinjesekretariatet og biblioteket i Helsedirektoratet og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har gitt metodisk støtte. Kommunikasjonsavdelingen i Helsedirektoratet har bidratt med kommunikasjonsfaglig veiledning.</p> <h3>Økt satsing på forskning og metodeutvikling</h3> <p>Helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom er lovpålagte tjenester. Tjenestene er sentrale i det kommunale folkehelsearbeidet, og er de eneste primærhelsetjenestene som har en helsefremmende og forebyggende formålsparagraf. Et effektivt folkehelsearbeid består av koordinerte innsatser rettet mot både individer og det sosiale og fysiske miljøet det lever i. Effekten påvirkes også av de institusjonelle og politiske rammene.</p> <p>På sentrale områder mangler det evidensbasert kunnskap om naturlig forløp av helsetilstander og opplevde helseplager og faktorer som har sammenheng med helse og helseplager, samt om positive og potensielt uheldige effekter av intervensjoner. Nesten alle barn og ungdommer i Norge følges opp gjennom helsestasjon - og skolehelsetjenesten på en systematisk måte. Forholdene ligger derfor meget godt til rette for å oppnå slik kunnskap gjennom forskning.</p> <p>Forskning kan skje på mange måter og omfatte mange aspekter, for eksempel tilfredshet blant brukere, pårørende, yrkesutøvere og samarbeidspartnere i barnehage, skole og barnevern, forekomst av forskjellige helseplager og effekt av forskjellige tiltak og programmer. Forskning på faktorer som har sammenheng med helse, forekomst og naturlig forløp av helse og opplevde helseplager og effekt av konkrete tiltak, vil være spesielt verdifull dersom forskningen skjer ut fra hvordan tjenesten utføres over tid gjennom longitudinelle og/eller randomiserte kontrollerte studier.</p> <h3>Referanser</h3> <ul> <li>Vandvik, P.O., Berg R., Vist G.. En ny generasjon troverdige kliniske retningslinjer. Norsk Epidemiologi 2013; 23 (2): 197-204 197.</li> <li>Veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer, Helsedirektoratet (IS-1870)</li> <li>Metodebok for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer, Helsedirektoratet (IS-0267)</li> <li>Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (2003). FOR-2003-04-03-450.</li> <li>Forskrift om pasientjournal. (2000). FOR-2000-12-21-1385.</li> <li>Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). (1999). LOV-1999-07-02-64.</li> <li>Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). (1999). LOV-1999-07-02-63.</li> <li>Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven). (2011). LOV-2011-06-24-30.</li> <li>Prop. 91 L (2010-2011) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven).</li> </ul> /retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=helsestasjon-05-ar-3952
Skolehelsetjenesten 5–20 århttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=3774Skolehelsetjenesten 5–20 årHelsestasjons- og skolehelsetjenestenRetningslinjeseksjon0TrueHelsestasjons- og skolehelsetjenesten<p>Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmede og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom erstatter IS-1154 «Veileder til forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten».</p> <p>Retningslinjen har fire deler:</p> <ol> <li>Fellesdeler som omhandler virksomhetens drift og berører alle deltjenestene</li> <li>Helsestasjon 0–5 år</li> <li>Skolehelsetjenesten 5–20 år</li> <li>Helsestasjon for ungdom (HFU)</li> </ol> <p><br> Del 2, 3 og 4 inneholder konkrete anbefalinger for hver av deltjenestene.</p> <p>Fellesdelene, som berører alle deltjenestene må ses i en sammenheng med øvrige anbefalinger i delene helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom.</p> <p>Den kommunale delen av svangerskapsomsorgen inngår i helsestasjonstilbudet, og omfattes av egen <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-svangerskapsomsorgen">Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen</a>.</p> <p><strong>Begreper brukt i retningslinjen</strong></p> <ul> <li>«Konsultasjoner» brukes om kontroller</li> <li>«Foreldre» brukes om mor, far, medmor, medfar eller andre som har foreldreansvaret for barnet eller ungdommen</li> <li>«Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten» omtales også med korttittel «Forskrift om helsestasjons- og skolehelsetj.»</li> </ul> <h3><br> Rettslig grunnlag og føringer for arbeidet</h3> <p>Barn har rett til nødvendig helsehjelp, også i form av helsekontroll i den kommunen barnet bor eller midlertidig oppholder seg. Foreldrene plikter å medvirke til at barnet deltar i helsekontroll, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 6-1. Barn uten fast opphold i riket har også rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen, herunder helsekontroller på helsestasjonen, jf. forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket § 4.</p> <p>Kommunen skal, som et ledd i å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester, tilby helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder helsetjenester i skoler (skolehelsetjeneste) og helsestasjonstjeneste, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 1, jf. § 3-1.</p> <p>Innholdet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten er nærmere regulert i <a href="https://lovdata.no/SF/forskrift/2003-04-03-450">«Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten»</a>. Forskriften har vært førende for arbeidet med retningslinjen.</p> <p>Formålet med helsestasjons- og skolehelsetjenesten er å fremme psykisk og fysisk helse, fremme gode sosiale og miljømessige forhold og forebygge sykdommer og skader, jf. forskriften § 1-1. Tjenesten skal så tidlig som mulig fange opp barn og unge, gi dem et tilbud og henvise videre ved behov. Tilbudet i tjenesten skal være universelt, og tilnærmingen skal både være individuell og befolkningsrettet. Tilbudet i helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom skal være kultursensitivt og tilpasset den enkeltes behov og livssituasjon.</p> <p>Tjenesten skal videre være tverrfaglig, og bemanningen skal bestå av helsesøster og lege. I tillegg bør tjenesten ha fysioterapeut. Teambaserte tjenester med ulike helseprofesjoner i samspill sikrer en helhet i tilbudet, noe som innebærer at også andre yrkesgrupper som psykolog, ergoterapeut eller yrkesgrupper med pedagogisk, sosialfaglig eller tverrkulturell kompetanse kan inngå i bemanningen. Jordmor skal inngå i bemanningen i svangerskapsomsorgen og barselomsorgen. Les mer om bemanningen i<u> </u><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=fellesdel-ledelse-styring-og-5873"><u>kapittelet Fellesdel: Ledelse, styring og brukermedvirkning</u></a>.</p> <p>Kommunen skal tilrettelegge helse- og omsorgstjenestene sine slik at de drives forsvarlig, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1. Dette innebærer blant annet at tjenestene som ytes skal være av god kvalitet, ytes i tide og i tilstrekkelig omfang. Plikten til å sørge for forsvarlige tjenester stiller krav til at virksomheten planlegger og iverksetter nødvendige tiltak for å sikre at de ulike tjenestene som ytes til enhver tid er forsvarlige. Plikten stiller også krav til at det gjennomføres organisatoriske og systemmessige tiltak som gjør det mulig for helsepersonell å oppfylle plikten til forsvarlig yrkesutøvelse som følger av helsepersonelloven § 4 (Prop. 91 L (2010-2011).</p> <p>Denne retningslinjen inneholder både krav til hvordan tjenesten skal eller må være, samt anbefalinger om hvordan innholdet i tjenesten bør være for å oppnå god praksis og dermed også forsvarlighet. Overveielser som har ført til tiltak som avviker fra gjeldende retningslinjer skal dokumenteres i pasientens journal når opplysningene er relevante og nødvendige, jf. journalforskriften § 8 første ledd bokstav h.</p> <p><strong>Nasjonale fokusområder av betydning for retningslinjen: </strong></p> <ol> <li>Folkehelse, miljørettet helsevern og smittevern (se <a href="https://www.regjeringen.no/no/tema/helse-og-omsorg/folkehelse/id10877/">Regjeringens nettsider om folkehelse</a>)</li> <li>Forebygging av hjerte- og karsykdommer, diabetes, kroniske lungesykdommer og kreft (Noncommunicable Diseases, se <a href="https://www.regjeringen.no/contentassets/e62aa5018afa4557ac5e9f5e7800891f/ncd_strategi_060913.pdf">NCD-strategi 2013-2017</a>)</li> <li>Forebygging, avverging og avdekking av vold, overgrep og omsorgssvikt (se <a href="https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-12-s-20162017/id2517407/">Opptrappingsplan mot vold og overgrep 2017-2021</a>)</li> <li>Utjevning av sosiale ulikheter (se <a href="https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/barn-som-lever-i-fattigdom/id2410107/">Regjeringens strategi Barn som lever i fattigdom 2015-2017</a>)</li> <li>Økt gjennomføring i videregående skole (se <a href="https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/barn-som-lever-i-fattigdom/id2410107/">0-24-samarbeidet 2015-2020</a>)</li> <li>Tverrfaglig samarbeid for å sikre et helhetlig tilbud til barn og unge (se<a href="https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-26-2014-2015/id2409890/"> Helse- og omsorgsdepartementet. St.meld. nr 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelse - nærhet og helhet. 2015</a>)</li> </ol> <h3><br> Mål med retningslinjen</h3> <p>Retningslinjen skal gjøre myndighetenes krav til innholdet i tjenestene tydelig, og bidra til:</p> <ul> <li>god kvalitet og forsvarlig drift</li> <li>helhetlige tilbud</li> <li>riktige prioriteringer</li> <li>mindre uønsket variasjon</li> <li>likeverdige tilbud</li> <li>å styrke mestring blant foreldre, barn og ungdom</li> </ul> <h3><br> Målgrupper</h3> <p>Målgruppen for retningslinjen er:</p> <ul> <li>ansatte i helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom</li> <li>politisk og administrativt ansvarlige i kommunen</li> <li>utdanningsinstitusjoner som utdanner personell til tjenestene (høyskoler/universitet)</li> <li>samarbeidspartnere i kommunen, fylkeskommunen og spesialisthelsetjenesten</li> <li>barn, unge og deres foreldre</li> <li>andre relevante aktører</li> </ul> <h3><br> Retningslinjen er faglig normerende</h3> <p>Den nasjonal faglige retningslinjen er normerende og retningsgivende ved at den gir anbefalte handlingsvalg for virksomheten. Sammen med andre relevante nasjonale faglige retningslinjer, veiledere og rundskriv, vil denne retningslinjen være et sentralt verktøy i tjenestenes virksomhetsplanlegging. Dersom virksomheten velger en praksis som fraviker fra nasjonale faglige retningslinjer, skal det dokumenteres (jf. pasientjournalforskriften § 8 bokstav h). Virksomheten bør være forberedt på å begrunne sine valg i eventuelle klagesaker eller ved tilsyn.</p> <p>Anbefalingene i retningslinjen utgjør, sammen med følgende nasjonale faglige retningslinjer, rundskriv og veiledere, kjerneinnholdet i tjenesten:</p> <p><strong>Nasjonale faglige retningslinjer</strong></p> <ul> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-oppfolging-av-for-tidlig-fodte-barn">Nasjonal faglig retningslinje for oppfølging av for tidlig fødte barn, IS-1419</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-barselomsorgen-nytt-liv-og-trygg-barseltid-for-familien">Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen. Nytt liv og trygg barseltid for familien, IS-2057</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/spedbarnsernering">Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/256/Nasjonal-faglig-retningslinje-for-undersokelse-av-syn-horse-sprak-hos-barn-IS-1235.pdf">Retningslinjer for undersøkelse av syn, hørsel og språk hos barn, IS-1235</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/236/Nasjonal-faglig-retningslinje-for-veiing-ogmaling-IS-1736.pdf">Nasjonale faglige retningslinjer for veiing og måling i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, IS-1736</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-forebygging-utredning-og-behandling-av-overvekt-og-fedme-hos-barn-og-unge">Nasjonal faglig retningslinje for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge, IS-1734</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-retningslinje-for-gravide-i-legemiddelassistert-rehabilitering-lar-og-oppfolging-av-familiene-frem-til-barnet-nar-skolealder">Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder, IS-1876</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/spiseforstyrrelser">Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser</a></li> </ul> <p><strong>Sentrale rundskriv og veiledere</strong></p> <ul> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/282/Helseundersokelser-av-adopterte-fra-land-utenfor-vest-europa-IS-6-2013.pdf">Rundskriv IS-6/2013 Helseundersøkelser av adopterte fra land utenfor Vest-Europa</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/689/Forebygging-av-kjonnslemlestelse-tilbud-om-samtale-og-frivillig-underlivsundersokelse-IS-1746.pdf">Veileder om forebygging av kjønnslemlestelse – tilbud om samtale og frivillig underlivsundersøkelse, IS-1746</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/242/Veileder%20om%20kommunikasjon%20via%20tolk%20for%20ledere%20og%20personell%20i%20helse%20og%20omsorgstjenesten%20fullversjon%20IS-1924.pdf">Veileder om kommunikasjon via tolk for ledere og personell i helse- og omsorgstjenestene, IS-1924</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/1121/Barn-og-unge-med-habiliteringsbehov-samarbeid-mellom-helse-og-omsorgssektroren-og-utdanningssektoren.pdf">Veileder om barn og unge med habiliteringsbehov, IS-2396</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/asylsokere-flyktninger-og-familiegjenforente">Veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente, IS-1022</a></li> </ul> <p>Retningslinjen omtaler ikke på en uttømmende måte lover, forskrifter, veiledere og retningslinjer som gjelder for tjenesten og det forventes at tjenestene har rutiner i sine styringssystemer for å sette seg inn i relevant regelverk, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 6 bokstav c.</p> <h3><br> Kunnskapsgrunnlag og retningslinjemetodikk</h3> <p>Veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer (IS-1870) og metodebok for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer (IS-0267) har vært førende for arbeidet med å utvikle retningslinjen. Anbefalingene er utviklet ved bruk av en kunnskapsbasert tilnærming og bruk av DECIDE-rammeverket (Developing and Evaluating Communication Strategies to Support Informed Decisioins and Practice based on Evidence). Retningslinjen er i størst mulig grad basert på beste tilgjengelige kunnskap. Dette innebærer at forskningsbasert kunnskap, brukernes ønsker og behov, samt erfaringsbasert (klinisk) kunnskap er vurdert i forhold til ønskede og uønskede konsekvenser av foreslåtte tiltak. Denne kunnskapen er deretter vurdert i en kontekst av verdier, ressursbruk, prioriteringskriterier, lover og forskrifter. Retningslinjens anbefalinger er resultat av avveininger mellom de ulike kildene til kunnskap.</p> <p>Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten med dens formålsparagraf, de spesifiserte ansvarsområdene og tilbudet tjenesten skal gi, har vært førende og har gitt premisser for anbefalingene.</p> <p>Det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget som danner grunnlaget og utgangspunktet for anbefalingene, har i henhold til gjeldende retningslinjemetodikk tatt utgangspunkt i andre aktuelle retningslinjer og systematiske kunnskapsoversikter. Det er gjennomført utvalgte litteratursøk, og Kunnskapssenteret har på bestilling fra Helsedirektoratet utarbeidet kunnskapsoppsummeringer basert på både systematiske oversikter og primærlitteratur. Kvaliteten på forskningsgrunnlaget er gradert ved hjelp av graderingssystemet Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation (GRADE). Graderingen rangeres fra svært lav til høy kvalitet. Det graderte forskningsgrunnlaget er presentert under fanen Forskningsgrunnlag under aktuelle anbefalinger.</p> <h3><br> Utarbeiding av anbefalinger</h3> <p>I prosessen fra forskningsgrunnlag til endelig anbefaling har vi brukt DECIDE metodikken. DECIDE bidrar til å strukturere diskusjonen i arbeidsgruppen og til at både forskningsgrunnlaget, samt erfaringene fra klinikere og brukere er vurdert før styrken på anbefalingen blir vedtatt (Vandvik m.fl., 2013).</p> <p><strong>Styrken på anbefalingene avhenger av: </strong></p> <ul> <li>kvaliteten på dokumentasjonen</li> <li>hvor stor nytte vi har av et anbefalt tiltak sett opp mot mulige negative konsekvenser</li> <li>om det er enighet om verdier og preferanser knyttet til anbefalingene</li> <li>om eventuell positiv effekt er verdt kostnadene</li> </ul> <p>Ved sterke anbefalinger brukes «bør» eller «anbefales», og ved svake anbefalinger brukes «kan» eller «foreslås».</p> <p>En sterk anbefaling indikerer at det er klart at fordelene veier opp for ulempene. Dette innebærer at brukere og helse- og omsorgspersonell i de fleste situasjoner vil mene at det er riktig å følge anbefalingen.</p> <p>En svak anbefaling indikerer at det er usikkert om fordelene veier opp for ulempene. Dette innebærer at ulike valg kan være riktig for ulike brukere, og at helse- og omsorgspersonell må vurdere hva som er riktig å gjøre i den enkelte situasjon.</p> <p>Formuleringen «skal» eller «må» brukes på områder som i hovedsak er begrunnet ut fra gjeldende lov, forskrifter og faglig forsvarlighet. Disse er ikke merket med «sterk anbefaling» eller «svak anbefaling».</p> <p>Overveielser som har ført til tiltak som avviker fra gjeldende retningslinjer skal dokumenteres i barnets/ungdommens journal når opplysningene anses som relevante og nødvendige, jf. journalforskriften § 8 første ledd bokstav h).</p> <p>For å fremheve hva den enkelte anbefaling er basert på, er anbefalingene merket med:</p> <ul> <li>lov</li> <li>forskrift</li> <li>forskningsgrunnlag</li> <li>konsensus i arbeidsgruppa</li> </ul> <p>Merkingen er gjort innledningsvis under Begrunnelse. Hensikten er å tydeliggjøre grunnlaget som er førende for hver enkelt anbefaling.</p> <p>Når den forskningsbaserte dokumentasjonen ikke er direkte overførbar til de forholdene virksomheten arbeider under, og/eller ikke har vært basert på et gradert forskningsgrunnlag er anbefalingene merket med lov, forskrift og konsensus i arbeidsgruppa.</p> <h3>Individuell tilpasning</h3> <p>Nasjonale faglige retningslinjer er normerende dokumenter og helsepersonell må vise faglig skjønn i vurderingen av hver enkelt pasient for å ta hensyn til individuelle behov.</p> <h3>Økonomiske vurderinger</h3> <p>Der vi tydeliggjør eller foreslår anbefalinger som kan medføre ekstra innsats, er det gjennomført økonomiske beregninger.</p> <h3>Høring, evaluering og revisjon</h3> <p>Retningslinjen har vært på intern og ekstern høring. Høringsinnspill er gjennomgått og innarbeidet i endelig versjon av retningslinjen.</p> <p>Helsedirektoratet har ansvar for å oppdatere retningslinjen dersom det antas at ny kunnskap tilsier at det er nødvendig å endre en eller flere anbefalinger.</p> <h3>Arbeidsprosessen</h3> <p>Helsedirektoratet fikk gjennom Tildelingsbrev 2012 fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) i oppdrag å oppdatere Veileder til forskrift for kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjon og skolehelsetjenesten (IS-1154, 2004). Helsedirektoratet besluttet i ledermøtet høsten 2012 at veilederen skulle erstattes av en nasjonal faglig retningslinje.</p> <h4>Arbeidsgruppen</h4> <ul> <li>Kvalnes, Astrid Hernes, seniorrådgiver og prosjektleder, Helsedirektoratet</li> <li>Olsen, Susanne, rådgiver og jurist, Helsedirektoratet</li> <li>Lervik, Jorunn, seniorrådgiver og arbeidsgruppeleder for helsestasjon 0–5 år, Helsedirektoratet</li> <li>Bergh, Ingunn Holden, seniorrådgiver og arbeidsgruppeleder for skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom 5–20 år, Helsedirektoratet</li> </ul> <h4><br> Deltakere i arbeidsgruppen for helsestasjon (0–5 år)</h4> <ul> <li>Grøgaard, Jens barnelegespesialist og seniorrådgiver, Helsedirektoratet</li> <li>Hansen, Lene Sommerseth, Kommunepsykolog, Vågan kommune (frem til nov. 2014)</li> <li>Hanssen, Mette, jordmor /IBCLC/ MPB Nasjonalt kompetansesenter for amming, Oslo universitetssykehus</li> <li>Hanssen-Bauer, Merete Waage, høgskolelektor institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, Høgskolen i Oslo og Akershus</li> <li>Helland, Tove Lise, spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi, Sunnaas HF / TRS kompetansesenter</li> <li>Hvatum, Ingjerd, høgskolelektor, Høgskolen i Oslo og Akershus, og helsesøster med fagutviklingsansvar, Oslo kommune</li> <li>Møllebakken, Kjerstin, folkehelsekoordinator og helsesøster, Sør-Varanger kommune</li> <li>Sletten, Tone Dorthe, fastlege og spesialist i allmennmedisin og psykiatri, Trondheim</li> <li>Strømme, Brita, psykologspesialist, Lørenskog kommune (fra nov. 2014)</li> <li>Wiggen, Nina, fastlege, Oslo</li> <li>Økland, Toril, enhetsleder helsestasjon og skolehelsetjeneste, Bergen kommune</li> </ul> <h4><br> Deltakere i arbeidsgruppen for skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom (5–20 år)</h4> <ul> <li>Haugen, Karianne Bruun, fysioterapeut og leder av faggruppen for barne- og ungdomsfysioterapi</li> <li>Giertsen, Agnes, helsesøster og leder for Helsestasjon for ungdom og studenter, Bergen kommune, høgskolelektor Høgskolen i Bergen</li> <li>Jentoft, Greta, enhetsleder og helsesøster for forebyggende helsetjenester, Tromsø kommune</li> <li>Holmen, Liv Røsbak, rektor ved Tæruddalen ungdomsskole</li> <li>Markestad, Trond Jacob, professor i pediatri, Universitetet i Bergen, forskningskoordinator Barneklinikken Haukeland universitetssjukehus, Helse Bergen HF, forskningsrådgiver Sykehuset Innlandet HF</li> <li>Waldum-Grevbo, Kristin Sofie, helsesøster, leder av landsgruppen for helsesøstre i Norsk sykepleieforbund</li> <li>Wiggen, Nina, fastlege, Oslo</li> <li>Øverland, Svein, psykologspesialist og daglig leder Arkimedes AS</li> </ul> <p>Alle arbeidsgruppemedlemmene har undertegnet habilitetsskjema hvor de har redegjort for mulige faglige og økonomiske interessekonflikter knyttet til dette arbeidet. Helsedirektoratet har vurdert alle deltakere i arbeidsgruppene med hensyn til habilitet.</p> <h4>Styringsgruppe</h4> <p>Arbeidet har vært prosjektorganisert og styringsgruppen har bestått av følgende personer:</p> <ul> <li>Lie, Svein, divisjonsdirektør for divisjon primærhelsetjenester, Helsedirektoratet</li> <li>Stigen, Ole Trygve, avdelingsdirektør for avdeling levekår og helsekår, Helsedirektoratet (frem til 1. juli 2016)</li> <li>Granlund, Linda, divisjonsdirektør for divisjon folkehelse, Helsedirektoratet (fra 1. juli 2016)</li> <li>Windspoll, Rolf J., fungerende avdelingsdirektør for avdeling allmennhelsetjenester, Helsedirektoratet (frem til 1. oktober 2016)</li> <li>Carlsen, Ellen Margrethe, avdelingsdirektør for avdeling barne- og ungdomshelse, Helsedirektoratet (fra 1. oktober 2016)</li> <li>Gamme, Anne, fagleder myndighetskontakt Helse og velferd, KS</li> </ul> <h4><br> Referansegruppe og særskilte interessenter</h4> <p>Referansegruppen har vært bredt sammensatt og bestått av representanter fra brukerorganisasjoner, KS, aktuelle fagforeninger, departement og direktorat, Folkehelseinstituttet, fylkesmenn og fylkeskommuner, kompetansesentre og Barneombudet. Det har vært invitert til 2 samlinger om retningslinjen underveis i arbeidet. Før oppstart var det dialogkafé i november 2012 for aktuelle fagpersoner og en egen samling for brukere i mars 2013. Deretter var det et møte i 2013 og et i 2014.</p> <p>I tillegg har det vært egne møter med interessenter som KS, Utdanningsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Folkehelseinstituttet.</p> <p>RBUP Øst-Sør (Regionsenter for barn og unges psykiske helse), RKBU Vest (Regionalt kunnskapssenter for barn og unge), KORUS (Kompetansesenter rus) og RVTS (Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) fikk i oppdrag av Helsedirektoratet å bidra til kunnskapsoppsummering på områdene psykisk helse, rus, vold og overgrep. Det ble gjennomført flere møter. Helsedirektoratet mottok to separate leveranser, en rapport for helsestasjon 0–5 år koordinert av RBUP Øst-Sør, og en for skolehelsetjenesten inkludert helsestasjon for ungdom koordinert av RKBU Vest. KORUS og RVTS bidro inn i dette arbeidet. Rapportene er lagt til grunn for anbefalingene som gis på områdene.</p> <h4>Metodestøtte</h4> <p>Retningslinjesekretariatet og biblioteket i Helsedirektoratet og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har gitt metodisk støtte. Kommunikasjonsavdelingen i Helsedirektoratet har bidratt med kommunikasjonsfaglig veiledning.</p> <h3>Økt satsing på forskning og metodeutvikling</h3> <p>Helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom er lovpålagte tjenester. Tjenestene er sentrale i det kommunale folkehelsearbeidet, og er de eneste primærhelsetjenestene som har en helsefremmende og forebyggende formålsparagraf. Et effektivt folkehelsearbeid består av koordinerte innsatser rettet mot både individer og det sosiale og fysiske miljøet det lever i. Effekten påvirkes også av de institusjonelle og politiske rammene.</p> <p>På sentrale områder mangler det evidensbasert kunnskap om naturlig forløp av helsetilstander og opplevde helseplager og faktorer som har sammenheng med helse og helseplager, samt om positive og potensielt uheldige effekter av intervensjoner. Nesten alle barn og ungdommer i Norge følges opp gjennom helsestasjon - og skolehelsetjenesten på en systematisk måte. Forholdene ligger derfor meget godt til rette for å oppnå slik kunnskap gjennom forskning.</p> <p>Forskning kan skje på mange måter og omfatte mange aspekter, for eksempel tilfredshet blant brukere, pårørende, yrkesutøvere og samarbeidspartnere i barnehage, skole og barnevern, forekomst av forskjellige helseplager og effekt av forskjellige tiltak og programmer. Forskning på faktorer som har sammenheng med helse, forekomst og naturlig forløp av helse og opplevde helseplager og effekt av konkrete tiltak, vil være spesielt verdifull dersom forskningen skjer ut fra hvordan tjenesten utføres over tid gjennom longitudinelle og/eller randomiserte kontrollerte studier.</p> <h3>Referanser</h3> <ul> <li>Vandvik, P.O., Berg R., Vist G.. En ny generasjon troverdige kliniske retningslinjer. Norsk Epidemiologi 2013; 23 (2): 197-204 197.</li> <li>Veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer, Helsedirektoratet (IS-1870)</li> <li>Metodebok for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer, Helsedirektoratet (IS-0267)</li> <li>Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (2003). FOR-2003-04-03-450.</li> <li>Forskrift om pasientjournal. (2000). FOR-2000-12-21-1385.</li> <li>Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). (1999). LOV-1999-07-02-64.</li> <li>Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). (1999). LOV-1999-07-02-63.</li> <li>Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven). (2011). LOV-2011-06-24-30.</li> <li>Prop. 91 L (2010-2011) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven).</li> </ul> /retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=skolehelsetjenesten-520-ar-10171
Helsestasjon for ungdomhttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=3780Helsestasjon for ungdomHelsestasjons- og skolehelsetjenestenRetningslinjeseksjon13FalseHelsestasjons- og skolehelsetjenesten<p>Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmede og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom erstatter IS-1154 «Veileder til forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten».</p> <p>Retningslinjen har fire deler:</p> <ol> <li>Fellesdeler som omhandler virksomhetens drift og berører alle deltjenestene</li> <li>Helsestasjon 0–5 år</li> <li>Skolehelsetjenesten 5–20 år</li> <li>Helsestasjon for ungdom (HFU)</li> </ol> <p><br> Del 2, 3 og 4 inneholder konkrete anbefalinger for hver av deltjenestene.</p> <p>Fellesdelene, som berører alle deltjenestene må ses i en sammenheng med øvrige anbefalinger i delene helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom.</p> <p>Den kommunale delen av svangerskapsomsorgen inngår i helsestasjonstilbudet, og omfattes av egen <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-svangerskapsomsorgen">Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen</a>.</p> <p><strong>Begreper brukt i retningslinjen</strong></p> <ul> <li>«Konsultasjoner» brukes om kontroller</li> <li>«Foreldre» brukes om mor, far, medmor, medfar eller andre som har foreldreansvaret for barnet eller ungdommen</li> <li>«Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten» omtales også med korttittel «Forskrift om helsestasjons- og skolehelsetj.»</li> </ul> <h3><br> Rettslig grunnlag og føringer for arbeidet</h3> <p>Barn har rett til nødvendig helsehjelp, også i form av helsekontroll i den kommunen barnet bor eller midlertidig oppholder seg. Foreldrene plikter å medvirke til at barnet deltar i helsekontroll, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 6-1. Barn uten fast opphold i riket har også rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen, herunder helsekontroller på helsestasjonen, jf. forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket § 4.</p> <p>Kommunen skal, som et ledd i å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester, tilby helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder helsetjenester i skoler (skolehelsetjeneste) og helsestasjonstjeneste, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 1, jf. § 3-1.</p> <p>Innholdet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten er nærmere regulert i <a href="https://lovdata.no/SF/forskrift/2003-04-03-450">«Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten»</a>. Forskriften har vært førende for arbeidet med retningslinjen.</p> <p>Formålet med helsestasjons- og skolehelsetjenesten er å fremme psykisk og fysisk helse, fremme gode sosiale og miljømessige forhold og forebygge sykdommer og skader, jf. forskriften § 1-1. Tjenesten skal så tidlig som mulig fange opp barn og unge, gi dem et tilbud og henvise videre ved behov. Tilbudet i tjenesten skal være universelt, og tilnærmingen skal både være individuell og befolkningsrettet. Tilbudet i helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom skal være kultursensitivt og tilpasset den enkeltes behov og livssituasjon.</p> <p>Tjenesten skal videre være tverrfaglig, og bemanningen skal bestå av helsesøster og lege. I tillegg bør tjenesten ha fysioterapeut. Teambaserte tjenester med ulike helseprofesjoner i samspill sikrer en helhet i tilbudet, noe som innebærer at også andre yrkesgrupper som psykolog, ergoterapeut eller yrkesgrupper med pedagogisk, sosialfaglig eller tverrkulturell kompetanse kan inngå i bemanningen. Jordmor skal inngå i bemanningen i svangerskapsomsorgen og barselomsorgen. Les mer om bemanningen i<u> </u><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=fellesdel-ledelse-styring-og-5873"><u>kapittelet Fellesdel: Ledelse, styring og brukermedvirkning</u></a>.</p> <p>Kommunen skal tilrettelegge helse- og omsorgstjenestene sine slik at de drives forsvarlig, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1. Dette innebærer blant annet at tjenestene som ytes skal være av god kvalitet, ytes i tide og i tilstrekkelig omfang. Plikten til å sørge for forsvarlige tjenester stiller krav til at virksomheten planlegger og iverksetter nødvendige tiltak for å sikre at de ulike tjenestene som ytes til enhver tid er forsvarlige. Plikten stiller også krav til at det gjennomføres organisatoriske og systemmessige tiltak som gjør det mulig for helsepersonell å oppfylle plikten til forsvarlig yrkesutøvelse som følger av helsepersonelloven § 4 (Prop. 91 L (2010-2011).</p> <p>Denne retningslinjen inneholder både krav til hvordan tjenesten skal eller må være, samt anbefalinger om hvordan innholdet i tjenesten bør være for å oppnå god praksis og dermed også forsvarlighet. Overveielser som har ført til tiltak som avviker fra gjeldende retningslinjer skal dokumenteres i pasientens journal når opplysningene er relevante og nødvendige, jf. journalforskriften § 8 første ledd bokstav h.</p> <p><strong>Nasjonale fokusområder av betydning for retningslinjen: </strong></p> <ol> <li>Folkehelse, miljørettet helsevern og smittevern (se <a href="https://www.regjeringen.no/no/tema/helse-og-omsorg/folkehelse/id10877/">Regjeringens nettsider om folkehelse</a>)</li> <li>Forebygging av hjerte- og karsykdommer, diabetes, kroniske lungesykdommer og kreft (Noncommunicable Diseases, se <a href="https://www.regjeringen.no/contentassets/e62aa5018afa4557ac5e9f5e7800891f/ncd_strategi_060913.pdf">NCD-strategi 2013-2017</a>)</li> <li>Forebygging, avverging og avdekking av vold, overgrep og omsorgssvikt (se <a href="https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-12-s-20162017/id2517407/">Opptrappingsplan mot vold og overgrep 2017-2021</a>)</li> <li>Utjevning av sosiale ulikheter (se <a href="https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/barn-som-lever-i-fattigdom/id2410107/">Regjeringens strategi Barn som lever i fattigdom 2015-2017</a>)</li> <li>Økt gjennomføring i videregående skole (se <a href="https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/barn-som-lever-i-fattigdom/id2410107/">0-24-samarbeidet 2015-2020</a>)</li> <li>Tverrfaglig samarbeid for å sikre et helhetlig tilbud til barn og unge (se<a href="https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-26-2014-2015/id2409890/"> Helse- og omsorgsdepartementet. St.meld. nr 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelse - nærhet og helhet. 2015</a>)</li> </ol> <h3><br> Mål med retningslinjen</h3> <p>Retningslinjen skal gjøre myndighetenes krav til innholdet i tjenestene tydelig, og bidra til:</p> <ul> <li>god kvalitet og forsvarlig drift</li> <li>helhetlige tilbud</li> <li>riktige prioriteringer</li> <li>mindre uønsket variasjon</li> <li>likeverdige tilbud</li> <li>å styrke mestring blant foreldre, barn og ungdom</li> </ul> <h3><br> Målgrupper</h3> <p>Målgruppen for retningslinjen er:</p> <ul> <li>ansatte i helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom</li> <li>politisk og administrativt ansvarlige i kommunen</li> <li>utdanningsinstitusjoner som utdanner personell til tjenestene (høyskoler/universitet)</li> <li>samarbeidspartnere i kommunen, fylkeskommunen og spesialisthelsetjenesten</li> <li>barn, unge og deres foreldre</li> <li>andre relevante aktører</li> </ul> <h3><br> Retningslinjen er faglig normerende</h3> <p>Den nasjonal faglige retningslinjen er normerende og retningsgivende ved at den gir anbefalte handlingsvalg for virksomheten. Sammen med andre relevante nasjonale faglige retningslinjer, veiledere og rundskriv, vil denne retningslinjen være et sentralt verktøy i tjenestenes virksomhetsplanlegging. Dersom virksomheten velger en praksis som fraviker fra nasjonale faglige retningslinjer, skal det dokumenteres (jf. pasientjournalforskriften § 8 bokstav h). Virksomheten bør være forberedt på å begrunne sine valg i eventuelle klagesaker eller ved tilsyn.</p> <p>Anbefalingene i retningslinjen utgjør, sammen med følgende nasjonale faglige retningslinjer, rundskriv og veiledere, kjerneinnholdet i tjenesten:</p> <p><strong>Nasjonale faglige retningslinjer</strong></p> <ul> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-oppfolging-av-for-tidlig-fodte-barn">Nasjonal faglig retningslinje for oppfølging av for tidlig fødte barn, IS-1419</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-barselomsorgen-nytt-liv-og-trygg-barseltid-for-familien">Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen. Nytt liv og trygg barseltid for familien, IS-2057</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/spedbarnsernering">Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/256/Nasjonal-faglig-retningslinje-for-undersokelse-av-syn-horse-sprak-hos-barn-IS-1235.pdf">Retningslinjer for undersøkelse av syn, hørsel og språk hos barn, IS-1235</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/236/Nasjonal-faglig-retningslinje-for-veiing-ogmaling-IS-1736.pdf">Nasjonale faglige retningslinjer for veiing og måling i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, IS-1736</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-forebygging-utredning-og-behandling-av-overvekt-og-fedme-hos-barn-og-unge">Nasjonal faglig retningslinje for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge, IS-1734</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-retningslinje-for-gravide-i-legemiddelassistert-rehabilitering-lar-og-oppfolging-av-familiene-frem-til-barnet-nar-skolealder">Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder, IS-1876</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/spiseforstyrrelser">Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser</a></li> </ul> <p><strong>Sentrale rundskriv og veiledere</strong></p> <ul> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/282/Helseundersokelser-av-adopterte-fra-land-utenfor-vest-europa-IS-6-2013.pdf">Rundskriv IS-6/2013 Helseundersøkelser av adopterte fra land utenfor Vest-Europa</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/689/Forebygging-av-kjonnslemlestelse-tilbud-om-samtale-og-frivillig-underlivsundersokelse-IS-1746.pdf">Veileder om forebygging av kjønnslemlestelse – tilbud om samtale og frivillig underlivsundersøkelse, IS-1746</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/242/Veileder%20om%20kommunikasjon%20via%20tolk%20for%20ledere%20og%20personell%20i%20helse%20og%20omsorgstjenesten%20fullversjon%20IS-1924.pdf">Veileder om kommunikasjon via tolk for ledere og personell i helse- og omsorgstjenestene, IS-1924</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/1121/Barn-og-unge-med-habiliteringsbehov-samarbeid-mellom-helse-og-omsorgssektroren-og-utdanningssektoren.pdf">Veileder om barn og unge med habiliteringsbehov, IS-2396</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/asylsokere-flyktninger-og-familiegjenforente">Veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente, IS-1022</a></li> </ul> <p>Retningslinjen omtaler ikke på en uttømmende måte lover, forskrifter, veiledere og retningslinjer som gjelder for tjenesten og det forventes at tjenestene har rutiner i sine styringssystemer for å sette seg inn i relevant regelverk, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 6 bokstav c.</p> <h3><br> Kunnskapsgrunnlag og retningslinjemetodikk</h3> <p>Veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer (IS-1870) og metodebok for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer (IS-0267) har vært førende for arbeidet med å utvikle retningslinjen. Anbefalingene er utviklet ved bruk av en kunnskapsbasert tilnærming og bruk av DECIDE-rammeverket (Developing and Evaluating Communication Strategies to Support Informed Decisioins and Practice based on Evidence). Retningslinjen er i størst mulig grad basert på beste tilgjengelige kunnskap. Dette innebærer at forskningsbasert kunnskap, brukernes ønsker og behov, samt erfaringsbasert (klinisk) kunnskap er vurdert i forhold til ønskede og uønskede konsekvenser av foreslåtte tiltak. Denne kunnskapen er deretter vurdert i en kontekst av verdier, ressursbruk, prioriteringskriterier, lover og forskrifter. Retningslinjens anbefalinger er resultat av avveininger mellom de ulike kildene til kunnskap.</p> <p>Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten med dens formålsparagraf, de spesifiserte ansvarsområdene og tilbudet tjenesten skal gi, har vært førende og har gitt premisser for anbefalingene.</p> <p>Det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget som danner grunnlaget og utgangspunktet for anbefalingene, har i henhold til gjeldende retningslinjemetodikk tatt utgangspunkt i andre aktuelle retningslinjer og systematiske kunnskapsoversikter. Det er gjennomført utvalgte litteratursøk, og Kunnskapssenteret har på bestilling fra Helsedirektoratet utarbeidet kunnskapsoppsummeringer basert på både systematiske oversikter og primærlitteratur. Kvaliteten på forskningsgrunnlaget er gradert ved hjelp av graderingssystemet Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation (GRADE). Graderingen rangeres fra svært lav til høy kvalitet. Det graderte forskningsgrunnlaget er presentert under fanen Forskningsgrunnlag under aktuelle anbefalinger.</p> <h3><br> Utarbeiding av anbefalinger</h3> <p>I prosessen fra forskningsgrunnlag til endelig anbefaling har vi brukt DECIDE metodikken. DECIDE bidrar til å strukturere diskusjonen i arbeidsgruppen og til at både forskningsgrunnlaget, samt erfaringene fra klinikere og brukere er vurdert før styrken på anbefalingen blir vedtatt (Vandvik m.fl., 2013).</p> <p><strong>Styrken på anbefalingene avhenger av: </strong></p> <ul> <li>kvaliteten på dokumentasjonen</li> <li>hvor stor nytte vi har av et anbefalt tiltak sett opp mot mulige negative konsekvenser</li> <li>om det er enighet om verdier og preferanser knyttet til anbefalingene</li> <li>om eventuell positiv effekt er verdt kostnadene</li> </ul> <p>Ved sterke anbefalinger brukes «bør» eller «anbefales», og ved svake anbefalinger brukes «kan» eller «foreslås».</p> <p>En sterk anbefaling indikerer at det er klart at fordelene veier opp for ulempene. Dette innebærer at brukere og helse- og omsorgspersonell i de fleste situasjoner vil mene at det er riktig å følge anbefalingen.</p> <p>En svak anbefaling indikerer at det er usikkert om fordelene veier opp for ulempene. Dette innebærer at ulike valg kan være riktig for ulike brukere, og at helse- og omsorgspersonell må vurdere hva som er riktig å gjøre i den enkelte situasjon.</p> <p>Formuleringen «skal» eller «må» brukes på områder som i hovedsak er begrunnet ut fra gjeldende lov, forskrifter og faglig forsvarlighet. Disse er ikke merket med «sterk anbefaling» eller «svak anbefaling».</p> <p>Overveielser som har ført til tiltak som avviker fra gjeldende retningslinjer skal dokumenteres i barnets/ungdommens journal når opplysningene anses som relevante og nødvendige, jf. journalforskriften § 8 første ledd bokstav h).</p> <p>For å fremheve hva den enkelte anbefaling er basert på, er anbefalingene merket med:</p> <ul> <li>lov</li> <li>forskrift</li> <li>forskningsgrunnlag</li> <li>konsensus i arbeidsgruppa</li> </ul> <p>Merkingen er gjort innledningsvis under Begrunnelse. Hensikten er å tydeliggjøre grunnlaget som er førende for hver enkelt anbefaling.</p> <p>Når den forskningsbaserte dokumentasjonen ikke er direkte overførbar til de forholdene virksomheten arbeider under, og/eller ikke har vært basert på et gradert forskningsgrunnlag er anbefalingene merket med lov, forskrift og konsensus i arbeidsgruppa.</p> <h3>Individuell tilpasning</h3> <p>Nasjonale faglige retningslinjer er normerende dokumenter og helsepersonell må vise faglig skjønn i vurderingen av hver enkelt pasient for å ta hensyn til individuelle behov.</p> <h3>Økonomiske vurderinger</h3> <p>Der vi tydeliggjør eller foreslår anbefalinger som kan medføre ekstra innsats, er det gjennomført økonomiske beregninger.</p> <h3>Høring, evaluering og revisjon</h3> <p>Retningslinjen har vært på intern og ekstern høring. Høringsinnspill er gjennomgått og innarbeidet i endelig versjon av retningslinjen.</p> <p>Helsedirektoratet har ansvar for å oppdatere retningslinjen dersom det antas at ny kunnskap tilsier at det er nødvendig å endre en eller flere anbefalinger.</p> <h3>Arbeidsprosessen</h3> <p>Helsedirektoratet fikk gjennom Tildelingsbrev 2012 fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) i oppdrag å oppdatere Veileder til forskrift for kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjon og skolehelsetjenesten (IS-1154, 2004). Helsedirektoratet besluttet i ledermøtet høsten 2012 at veilederen skulle erstattes av en nasjonal faglig retningslinje.</p> <h4>Arbeidsgruppen</h4> <ul> <li>Kvalnes, Astrid Hernes, seniorrådgiver og prosjektleder, Helsedirektoratet</li> <li>Olsen, Susanne, rådgiver og jurist, Helsedirektoratet</li> <li>Lervik, Jorunn, seniorrådgiver og arbeidsgruppeleder for helsestasjon 0–5 år, Helsedirektoratet</li> <li>Bergh, Ingunn Holden, seniorrådgiver og arbeidsgruppeleder for skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom 5–20 år, Helsedirektoratet</li> </ul> <h4><br> Deltakere i arbeidsgruppen for helsestasjon (0–5 år)</h4> <ul> <li>Grøgaard, Jens barnelegespesialist og seniorrådgiver, Helsedirektoratet</li> <li>Hansen, Lene Sommerseth, Kommunepsykolog, Vågan kommune (frem til nov. 2014)</li> <li>Hanssen, Mette, jordmor /IBCLC/ MPB Nasjonalt kompetansesenter for amming, Oslo universitetssykehus</li> <li>Hanssen-Bauer, Merete Waage, høgskolelektor institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, Høgskolen i Oslo og Akershus</li> <li>Helland, Tove Lise, spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi, Sunnaas HF / TRS kompetansesenter</li> <li>Hvatum, Ingjerd, høgskolelektor, Høgskolen i Oslo og Akershus, og helsesøster med fagutviklingsansvar, Oslo kommune</li> <li>Møllebakken, Kjerstin, folkehelsekoordinator og helsesøster, Sør-Varanger kommune</li> <li>Sletten, Tone Dorthe, fastlege og spesialist i allmennmedisin og psykiatri, Trondheim</li> <li>Strømme, Brita, psykologspesialist, Lørenskog kommune (fra nov. 2014)</li> <li>Wiggen, Nina, fastlege, Oslo</li> <li>Økland, Toril, enhetsleder helsestasjon og skolehelsetjeneste, Bergen kommune</li> </ul> <h4><br> Deltakere i arbeidsgruppen for skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom (5–20 år)</h4> <ul> <li>Haugen, Karianne Bruun, fysioterapeut og leder av faggruppen for barne- og ungdomsfysioterapi</li> <li>Giertsen, Agnes, helsesøster og leder for Helsestasjon for ungdom og studenter, Bergen kommune, høgskolelektor Høgskolen i Bergen</li> <li>Jentoft, Greta, enhetsleder og helsesøster for forebyggende helsetjenester, Tromsø kommune</li> <li>Holmen, Liv Røsbak, rektor ved Tæruddalen ungdomsskole</li> <li>Markestad, Trond Jacob, professor i pediatri, Universitetet i Bergen, forskningskoordinator Barneklinikken Haukeland universitetssjukehus, Helse Bergen HF, forskningsrådgiver Sykehuset Innlandet HF</li> <li>Waldum-Grevbo, Kristin Sofie, helsesøster, leder av landsgruppen for helsesøstre i Norsk sykepleieforbund</li> <li>Wiggen, Nina, fastlege, Oslo</li> <li>Øverland, Svein, psykologspesialist og daglig leder Arkimedes AS</li> </ul> <p>Alle arbeidsgruppemedlemmene har undertegnet habilitetsskjema hvor de har redegjort for mulige faglige og økonomiske interessekonflikter knyttet til dette arbeidet. Helsedirektoratet har vurdert alle deltakere i arbeidsgruppene med hensyn til habilitet.</p> <h4>Styringsgruppe</h4> <p>Arbeidet har vært prosjektorganisert og styringsgruppen har bestått av følgende personer:</p> <ul> <li>Lie, Svein, divisjonsdirektør for divisjon primærhelsetjenester, Helsedirektoratet</li> <li>Stigen, Ole Trygve, avdelingsdirektør for avdeling levekår og helsekår, Helsedirektoratet (frem til 1. juli 2016)</li> <li>Granlund, Linda, divisjonsdirektør for divisjon folkehelse, Helsedirektoratet (fra 1. juli 2016)</li> <li>Windspoll, Rolf J., fungerende avdelingsdirektør for avdeling allmennhelsetjenester, Helsedirektoratet (frem til 1. oktober 2016)</li> <li>Carlsen, Ellen Margrethe, avdelingsdirektør for avdeling barne- og ungdomshelse, Helsedirektoratet (fra 1. oktober 2016)</li> <li>Gamme, Anne, fagleder myndighetskontakt Helse og velferd, KS</li> </ul> <h4><br> Referansegruppe og særskilte interessenter</h4> <p>Referansegruppen har vært bredt sammensatt og bestått av representanter fra brukerorganisasjoner, KS, aktuelle fagforeninger, departement og direktorat, Folkehelseinstituttet, fylkesmenn og fylkeskommuner, kompetansesentre og Barneombudet. Det har vært invitert til 2 samlinger om retningslinjen underveis i arbeidet. Før oppstart var det dialogkafé i november 2012 for aktuelle fagpersoner og en egen samling for brukere i mars 2013. Deretter var det et møte i 2013 og et i 2014.</p> <p>I tillegg har det vært egne møter med interessenter som KS, Utdanningsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Folkehelseinstituttet.</p> <p>RBUP Øst-Sør (Regionsenter for barn og unges psykiske helse), RKBU Vest (Regionalt kunnskapssenter for barn og unge), KORUS (Kompetansesenter rus) og RVTS (Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) fikk i oppdrag av Helsedirektoratet å bidra til kunnskapsoppsummering på områdene psykisk helse, rus, vold og overgrep. Det ble gjennomført flere møter. Helsedirektoratet mottok to separate leveranser, en rapport for helsestasjon 0–5 år koordinert av RBUP Øst-Sør, og en for skolehelsetjenesten inkludert helsestasjon for ungdom koordinert av RKBU Vest. KORUS og RVTS bidro inn i dette arbeidet. Rapportene er lagt til grunn for anbefalingene som gis på områdene.</p> <h4>Metodestøtte</h4> <p>Retningslinjesekretariatet og biblioteket i Helsedirektoratet og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har gitt metodisk støtte. Kommunikasjonsavdelingen i Helsedirektoratet har bidratt med kommunikasjonsfaglig veiledning.</p> <h3>Økt satsing på forskning og metodeutvikling</h3> <p>Helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom er lovpålagte tjenester. Tjenestene er sentrale i det kommunale folkehelsearbeidet, og er de eneste primærhelsetjenestene som har en helsefremmende og forebyggende formålsparagraf. Et effektivt folkehelsearbeid består av koordinerte innsatser rettet mot både individer og det sosiale og fysiske miljøet det lever i. Effekten påvirkes også av de institusjonelle og politiske rammene.</p> <p>På sentrale områder mangler det evidensbasert kunnskap om naturlig forløp av helsetilstander og opplevde helseplager og faktorer som har sammenheng med helse og helseplager, samt om positive og potensielt uheldige effekter av intervensjoner. Nesten alle barn og ungdommer i Norge følges opp gjennom helsestasjon - og skolehelsetjenesten på en systematisk måte. Forholdene ligger derfor meget godt til rette for å oppnå slik kunnskap gjennom forskning.</p> <p>Forskning kan skje på mange måter og omfatte mange aspekter, for eksempel tilfredshet blant brukere, pårørende, yrkesutøvere og samarbeidspartnere i barnehage, skole og barnevern, forekomst av forskjellige helseplager og effekt av forskjellige tiltak og programmer. Forskning på faktorer som har sammenheng med helse, forekomst og naturlig forløp av helse og opplevde helseplager og effekt av konkrete tiltak, vil være spesielt verdifull dersom forskningen skjer ut fra hvordan tjenesten utføres over tid gjennom longitudinelle og/eller randomiserte kontrollerte studier.</p> <h3>Referanser</h3> <ul> <li>Vandvik, P.O., Berg R., Vist G.. En ny generasjon troverdige kliniske retningslinjer. Norsk Epidemiologi 2013; 23 (2): 197-204 197.</li> <li>Veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer, Helsedirektoratet (IS-1870)</li> <li>Metodebok for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer, Helsedirektoratet (IS-0267)</li> <li>Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (2003). FOR-2003-04-03-450.</li> <li>Forskrift om pasientjournal. (2000). FOR-2000-12-21-1385.</li> <li>Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). (1999). LOV-1999-07-02-64.</li> <li>Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). (1999). LOV-1999-07-02-63.</li> <li>Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven). (2011). LOV-2011-06-24-30.</li> <li>Prop. 91 L (2010-2011) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven).</li> </ul> /retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=helsestasjon-for-ungdom-11113