​​En endring av kostholdet i tråd med norske kostråd kan gi flere gode leveår i et livsløpsperspektiv.

De inkluderte samfunnsgevinster består av gode leveår ved at vi lever lengre og har bedre helse, reduserte helsetjenestekostnader og økt produksjon pga. redusert sykefravær, uførhet og død. Ved å gi gode leveår en økonomisk verdi blir det mulig å sammenligne størrelsesforholdet på verdien av liv og helse med faktiske kostnader til behandling, sykefravær og uførhet.

Beregningen i rapporten bygger på Global Burden of Disease Study 2013 (GBD 2013). Sykdomsbyrden som GBD tilskriver usunt kosthold er brukt som et grovt mål på den samlede potensielle effekten av en omlegging av norsk kosthold til anbefalt nivå. De potensielle samfunnsgevinstene av at befolkningen følger kostrådene er totalt 154 mrd. kr per år (anslag basert på data for 2013), og består av:

  1. flere leveår og bedret helse med en anslått verdi på 136 mrd. kr per år,
  2. reduserte helsetjenestekostnader på anslagvis 12 mrd. kr per år, og
  3. redusert produksjonstap (dvs. økte skatteinntekter pga. redusert sykefravær, uførhet og død) på anslagvis 6 mrd. kr per år.

En endring av kostholdet i tråd med norske kostråd vil gi anslagsvis 2 gode leveår i løpet av et helt livsløp for en «kostholdsmessig gjennomsnittsnordmann». Hele 88 prosent av samfunnsgevinsten ved å følge kostrådene utgjøres altså av den helsegevinst som tilfaller hver enkelt av oss som, pga. redusert risiko for død og sykdom, kan forvente flere gode leveår. I gode leveår inngår da både økt levetid, som følge av redusert dødsrisiko, og verdien av bedret helse.

Rapporten er laget på bestilling fra Helse- og omsorgsdepartementet og viser potensialet for å oppnå samfunnsgevinster gjennom kostholdstiltak som bedrer folkehelsen.

Fant du det du lette etter?​