​Pasientens rett til helsehjelp

Pasienter som trenger det kan få henvisning til spesialisthelsetjenesten av fastlegen sin eller annen behandler med henvisningsrett. Spesialisten på sykehuset vurderer henvisningen og beslutter hva slags helsehjelp pasienten eventuelt bør få. Helsehjelp er en samlebetegnelse som omfatter utredning og behandling.

Pasienten har krav på svar innen 10 dager om hun har rett til helsehjelp, og i så fall hva slags helsehjelp hun får tilbud om fra spesialisthelsetjenesten. Hvis pasienten har rett til helsehjelp skal hun også få informasjon om juridisk bindende frist for når helsehjelpen senest skal starte og når hun skal møte på poliklinikken eller til innleggelse.

Den juridisk bindende fristen skal settes på grunnlag av en individuell vurdering av pasientens tilstand etter prioriteringsveilederne, og skal settes til utredning eller behandling.

I noen tilfeller vurderes pasientens tilstand som uavklart. Det vil si at det må utredes hvilken behandling pasienten skal ha.

I andre tilfeller vurderes pasientens tilstand som avklart, det vil si at det ut fra henvisningen med stor sannsynlighet kan avgjøres hvilken behandling pasienten bør ha.

Prioriteringsveilederne

Når helsehjelpen pasienten er vurdert å ha behov for starter opp er ventetiden slutt og den juridisk bindende fristen innfridd. Pasienten har da fått oppfylt sin rettighet etter pasient- og brukerrettighetsloven.

Hvordan lages ventelistestatistikken?

Hele forløpet fra henvisning mottas, pasienten gis tilbud om helsehjelp, den juridisk bindende tidsfristen som settes, og oppstart av helsehjelpen registreres i spesialisthelsetjenestens pasientadministrative datasystem.

Ventetid måles som antall dager fra mottak av henvisningen i spesialisthelsetjenesten fram til oppstart av helsehjelp. Dato for mottak av henvisningen, og dato for ventetidens slutt registreres i spesialisthelsetjenestens pasientadministrative system. Datoene rapporteres til Norsk pasientregister i et uttrekk fra datasystemet. Opplysninger om disse datoene bruker Norsk pasientregister til å lage nasjonal ventelistestatistikk.

Hver måned publiserer Norsk pasientregister oppdatert nasjonal ventelistestatistikk. Månedstallene er såkalt foreløpige tall, det vil si tall som ikke er korrigert for feil, etterregistreringer og annet som påvirker tallenes kvalitet. Hvert tertial (hver 4. måned) publiserer Norsk pasientregister endelige tall, det vil si tall som er korrigert for feil og etterregistreringer, og dette er den offisielle nasjonale ventelistestatistikken.

Bruk av ventelistestatistikken

Ventetid til spesialisthelsetjenester er et styringsmål for helsetjenesten og helsemyndighetene. Helsemyndighetene har stilt krav om at gjennomsnittlig ventetid skal være under 65 dager. Les mer om ventelistestatistikken her:

Ventelistestatistikken

Datakvalitetens betydning for ventelistestatistikken

I rapporteringen til Norsk pasientregister skal spesialisthelsetjenesten oppgi hvorvidt pasienten er vurdert til å ha behov for utredning eller behandling. Dette rapporteres som en egen variabel i datasystemet.

Det er usikkerhet om kvaliteten i rapporteringen av denne variabelen. Det er spesielt knyttet til data fra det pasientadministrative systemet DIPS. Årsaken til usikkerheten er at registreringen av informasjonen i DIPS skjer i et annet skjermbilde enn der spesialisten registrerer annen informasjon knyttet til vurdering av henvisningen og pasientens rettigheter, slik som frist for oppstart av helsehjelp, og ventetidens slutt.

For å oppnå god kvalitet i data, det vil si riktig informasjon, er det et viktig prinsipp at registreringen skjer i tråd med arbeidsprosessene i sykehuset. Arbeidsprosessene og organiseringen av arbeidet er det spesialisthelsetjenesten som har ansvar for.

Hvis sykehuset registrerer feil informasjon, lar være å registrere informasjon, eller ulike personer registrerer ulik informasjon i de forskjellige skjermbildene, så blir kvaliteten på de innrapporterte dataene dårlig.

Om pasienten er registrert med rett til utredning eller behandling påvirker ikke målingen av ventetid direkte, da denne beregnes med grunnlag i dato for mottak av henvisningen og dato for ventetidens slutt. Disse datoene settes uavhengig av hva slags helsehjelp (utredning eller behandling) pasienten er oppført med i datasystemet. Når helsehjelp – uansett hva slags helsehjelp det er snakk om – faktisk startes opp er ventetiden slutt.

Undersøkelse av kvalitet på ventelistedata

Helsedirektoratet gjorde i 2013 en undersøkelse av kvalitet i ventelistedata til NPR, resultatene er oppsummert i rapporten Kvalitet i ventelistedata. I dette arbeidet ble et utvalg av 526 pasientforløp undersøkt nærmere, ved at data i NPR ble vurdert opp mot opplysninger i pasientenes journal.

Undersøkelse av journaldata for disse 526 forløpene viste at 87 prosent av pasientene som var vurdert til å ha behov for helsehjelp i form av utredning, ble tatt av venteliste ved oppstart av utredning. 13 prosent av utredningspasientene fikk satt ventetid slutt senere i forløpet.

For pasienter med en avklart tilstand ble om lag halvparten tatt av ventelisten ved oppstart av utredning, og halvparten ved oppstart av behandling. Pasienter med en avklart tilstand skal etter registreringsreglene avvikles fra ventelisten ved oppstart av behandling.

Undersøkelser av aktivitetsdata for somatisk sektor i 2011 viste at 92 prosent av pasientene ble tatt av venteliste ved oppstart av helsehjelp ved første oppmøte i spesialisthelsetjenesten, i denne undersøkelsen har vi ikke informasjon om hvorvidt første oppmøte gjelder utredning eller behandling.

I rapporten ble det foreslått å forbedre kvaliteten på dette området ved å presisere hvilke pasienter som skal tas av ventelisten ved utredningsstart og hvilke som skal tas av ventelisten ved behandlingsstart. Tiltakene er utført gjennom prosjektet Riktigere prioritering i spesialisthelsetjenesten (Prio 2). Problemstillingene som ble belyst er også tatt opp med helseforetakene gjennom interregionalt fagdirektørmøte og nasjonalt ventelisteforum.

Hva skjer etter ventetidens slutt?

Ventetid slutt settes til oppstart utredning eller behandling. Da er den juridiske fristen innfridd.

Spesialisthelsetjenesten plikter å sørge for at videre utredning og/eller behandling tilbys innen medisinsk forsvarlig tid. Dette innebærer at sykehuset må ha oversikt over og administrere det videre pasientforløpet på en forsvarlig måte. Pasienten har krav på informasjon om pasientforløpet.

Hvis pasientens tilstand er mindre alvorlig enn andre behandlingstrengende pasienters tilstand, så kan det hende at pasienten må vente på behandlingen. Denne eventuelle ventetiden utløser ingen separate rettigheter i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven. Det er spesialisthelsetjenestens medisinske vurdering som bestemmer hvor lang denne eventuelle ventetiden blir. Behandlingen skal alltid være forsvarlig.

Endring i registreringspraksis?

Det har den senere tiden vært mye oppmerksomhet om ventetider, og sykehusene har over tid hatt krav på seg fra helsemyndighetene om reduksjon i ventetidene.

Norsk pasientregister gjør flere målinger som sier noe om pasientens forløp og forløpstider. Dette gjelder blant annet tid til gjennomføring av bestemte prosedyrer (tid til tjenestestart) og måling av forløpstider for kreftpasienter (pakkeforløp).

Helsedirektoratet fikk i juni 2016 i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet å utrede registreringen av ventetider i spesialisthelsetjenesten og gjøre en vurdering av utviklingen. Denne utredningen skal leveres til departementet innen 31.12.2016.