​Til sammen ble det brukt 102 milliarder kroner på de kommunale omsorgstjenestene i 2015.

Har kommunene begynt å ruste seg for framtiden med flere eldre, lengere levealder og flere yngre brukere? Vil tjenestene være bærekraftige og gi trygghet til innbyggerne i hver enkelt kommune? Vil kommunene sikre god kvalitet i helse- og omsorgstjenestene? Nye tall fra helseregisteret IPLOS og det administrative KOSTRA-registeret gir noen indikasjoner på dette.

Utviklingen de siste årene har gått i retning av at flere yngre mottar hjemmebaserte tjenester. Denne utviklingen fortsatte i 2015. Antallet yngre brukere av hjemmetjenester økte med 3 prosent fra året før, og yngre tjenestemottakere utgjør nå hele 45 prosent av alle mottakere av hjemmetjenester.

Kommunene har imidlertid færre sykehjemsplasser enn året før. I 195 kommuner gikk tallet på sykehjemsplasser ned fra 2014 til 2015. Samlet for alle kommuner var det 39 674 plasser i 2015 – en reduksjon på 510 plasser. Nedgangen i plasser kan ha ulike årsaker. Kommunene har ulik aldersprofil, og dermed ulike behov for institusjonstjenester for sine innbyggere. I tillegg prioriterer mange kommuner å gi pleie- og omsorgstilbud i hjemmet til sine innbyggere.

På investeringssiden kan det se ut til at kommunene planlegger for fremtiden. Investeringer til omsorgsformål har økt siden 2012, og var i 2015 på 5,5 milliarder kroner. På driftssiden er det imidlertid liten vekst. Driftsutgiftene til de kommunale omsorgstjenestene var 102 milliarder kroner på landsbasis i 2015, en økning på mindre enn én prosent fra 2014.

Tallgrunnlaget er Statistisk sentralbyrås publisering av aktivitet, personell og økonomi i omsorgstjenestene for 2015 (ssb.no).

Se også:

Kvalitetsindikatorer for kommunale helse- og omsorgstjenester (helsenorge.no)

Nordmenn er gode på hjerte-lunge-redning (HLR)

 

skriv ut del på facebook del på twitter