Veileder for kommunale frisklivssentraler

Endringer fra forrige utgave

Veilederen ble første gang utgitt i 2011, og revidert i 2013. Oppdateringen i 2016 omfatter:

  • oppdatering av tekst og referanser i henhold til nye styringsdokumenter, nasjonale anbefalinger og forskning
  • tydeliggjøring av formålet, basistilbudet og utviklingsområder
  • tydeliggjøring av frisklivssentralens rolle i helhetlige, koordinerte helsetjenester og i folkehelsearbeidet
  • tydeliggjøring av sammenhengen og samarbeidet med andre tilbud, tjenester og sektorer
  • nye krav til kvalitetssikring og elektronisk journalføring
  • anbefalinger for tilrettelegging av tilbudet til noen målgrupper

Utviklet i samarbeid med praksisfeltet

Veilederen er utarbeidet av Helsedirektoratet med innspill fra utviklingssentralene, brukere og et bredt utvalg av samarbeidspartnere og andre interessenter i frivillig, privat og offentlig sektor.

– Vi opplever et stort engasjement for frisklivssentraler, både i og utenfor helsetjenesten, og retter en stor takk til mer enn 40 aktører som har sendt oss innspill i forbindelse med oppdateringsarbeidet, sier avdelingsdirektør Henriette Øien. 

–  Alle innspill er gjennomgått, vurdert og så langt som mulig innarbeidet, sier hun.

Bidrar til å løse lovpålagte kommunale oppgaver

Alle kommuner skal ha tilbud om forebyggende helsetjenester til befolkningen. Frisklivssentralen er en anbefalt måte å organisere slike tjenester på og en del av kommunens samlede helsetilbud. Frisklivssentralen skal også være en samarbeidspartner i det lokale folkehelsearbeidet. Målgruppen er de som har økt risiko for, eller som har utviklet sykdom og trenger støtte til å endre levevaner og mestre helseutfordringer.

– Antall kommuner med frisklivssentraler har økt fra ca. 100 i 2011 til 258 i 2015. Det er en gledelig utvikling. Ukentlig ser vi oppslag i lokale medier om hvordan frisklivssentralene bidrar til at brukerne klarer å gjøre endringer og mestre sine helseutfordringer. Dette er meningsfylt og viktig arbeid, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.
– Virksomheten i  frisklivssentralene bygger på kunnskapsbasert praksis og brukermedvirkning. Det bidrar til at det blir en innovativ helsetjeneste. Vi håper veilederen vil inspirere kommuner som allerede har frisklivssentraler til å videreutvikle sitt arbeid, og at kommuner som ennå ikke har etablert frisklivssentraler, finner inspirasjon til å gjøre det, sier han.

Mer informasjon om frisklivssentraler

skriv ut del på facebook del på twitter