Veileder: Tvang overfor personer med rusmiddelproblemer

En evaluering utført av Rokkan-senteret (2010) viste at det er store variasjoner mellom kommuner når det gjelder tvangsvedtak. Evalueringen viste også at samhandling mellom tjenestenivåer kan være utfordrende, og at det har vært varierende kvalitet på gjennomføring av tvangsvedtakene.

Veilederen viser hvordan bestemmelsene om særlige tvangstiltak overfor rusmiddelavhengige i helse- og omsorgstjenesteloven skal forstås, og gir veiledning til den faglige skjønnsutøvelsen ved bruk av regelverket.

Bruk av tvangstiltak er et alvorlig inngrep i den enkeltes selvbestemmelsesrett. Derfor må bruker- og pårørendemedvirkning sikres ved forberedelse og gjennomføring av tvangstiltak.

Det anbefales også at det opprettes egne «bistandsteam». Bistandsteamet kan bidra til å sikre sammenheng i tjenestene, og samtidig være et sted hvor utfordringer og spørsmål knyttet til bruk av tvang kan diskuteres. Bistandsteamet bør forankres i samarbeidsavtalene mellom kommune og helseforetak.

Målgruppen for veilederen er personell som har ansvar for å forberede saker, fatte vedtak, følge opp, og gjennomføre vedtak om tvang. Veilederen vil også være nyttig for brukere og pårørende, samt for politisk og administrativ ledelse i kommune og i de regionale helseforetakene.

Denne veilederen erstatter «Handlingsveileder i bruk av tvang overfor rusmiddelmisbrukere etter sosialtjenesteloven §§ 6-2, 6-2a og 6-3», I-0965/2000. Helsedirektoratet vil etter planen lansere en digital utgave av veilederen i løpet av første halvår 2017.