Helsedirektoratet lanserer for første gang en nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten. Den er en del av den nasjonale faglige retningslinjen for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten som består av fire deler.

Fellesdel som omhandler styring og ledelse og helsestasjon 0-5 år er allerede lansert, mens den siste delen om helsestasjon for ungdom kommer til høsten.  

Skolehelsetjenesten er et tilbud til alle elever i skolen. Den når bredt ut i alle samfunnslag, og er dermed en unik arena for oppfølging av barn og unge både på individ- og samfunnsnivå, sier Ellen Margrethe Carlsen, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet. 

System for samarbeid med skolen

Skolen har ansvar for elevenes skolehverdag, og skolehelsetjenesten er et tilbud i alle grunn- og videregående skoler. Samarbeid mellom skolen og skolehelsetjenesten er sentralt. Gjennom systematisk samarbeid avklares og kvalitetssikres roller, ansvar og struktur. 

– Dessverre er det ikke slik at samarbeidet med skolen er på plass over alt. Der det ikke er etablert, bør skolehelsetjenesten ta initiativ til dette, sier Carlsen.

Tilgjengelighet og oppfølging

Barn og unge har rett til en tilgjengelig skolehelsetjeneste.  Tiltak mot alle og tidlig innsats er viktige prinsipper for tjenesten. Gjennom møter med elevene, undervisning i klasser og grupper og individuelle konsultasjoner ved 1. og 8. trinn har tjenesten en mulighet til å oppdage barn og unge med behov for oppfølging og hjelp. 

I tillegg gir det en mulighet for å oppdage trender og utvikling i skole og lokalmiljøet.  Denne kunnskapen gjør at skolehelsetjenesten sammen med skolen kan sette i gang tiltak i miljøet  som fremmer barn og unges helse, trivsel og mestring.

– Problemer inntreffer ikke til oppsatt tidspunkt, sier Carlsen. 

– Det er helt avgjørende at elever opplever at det er åpen dør slik at de kan få hjelp når de trenger det.

Styrke elevenes helse og mestring

Et godt psykososialt miljø og et godt læringsmiljø fremmer trivsel og forebygger mobbing. Det er derfor viktig at skolehelsetjenesten bidrar i dette arbeidet på skolen.

– Skolehelsetjenesten bør ha et friskfokus og styrke elevenes mestring, men også avdekke og følge opp sykdom, vold og overgrep. Trivsel og god psykisk helse er viktig i seg selv, og beskytter unge mot emosjonelle og atferdsmessige problemer, sier Carlsen.

Forankring og planlegging viktig

Retningslinjen for skolehelsetjenesten sammen med fellesdel om ledelse og styring er ment å være et verktøy i virksomhetsplanlegging av tjenesten. Helsepersonell i skolehelsetjenesten, administrativ og politisk ledelse i kommunene er sentrale målgrupper. I tillegg bør retningslinjen være kjent for skolens ledelse og ansatte og andre aktuelle tjenester til barn og ungdom.

– Hver kommune har sine egne utfordringer, og det er viktig å se retningslinjen under ett for å ivareta et helhetlig tilbud samtidig som man tar hensyn til lokale forhold, sier Carlsen. 

Sentralt i retningslinjen 

  • Samarbeid med skolen 
  • Tilgjengelighet og synlighet for elevene
  • Psykisk helse  
  • Forebygge, avverge og avdekke vold, overgrep og omsorgssvikt
  • Bekymringsfullt fravær
  • 1. trinn  konsultasjon
  • 8. trinn helsesamtale

Lansering i september

Lanseringsseminar for hele den nasjonale faglige retningslinjen vil avholdes på Thon hotel Lillestrøm 13. september. Se her for informasjon og påmelding 

Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten




skriv ut del på facebook del på twitter