Dette er noen av funnene som vises av nye tall på de nasjonale kvalitetsindikatorene for helsetjenesten som publiseres 13. september. I alt publiseres resultater på 70 indikatorer, hvorav 1 er revidert ved denne publiseringen. Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem (NKI) omfatter nå i alt 181 indikatorer.

Pakkeforløp for behandling av kreft

Stadig flere pasienter blir inkludert i et pakkeforløp. I første tertial 2018 ble over 79 prosent av alle nye kreftpasienter inkludert i et pakkeforløp. Dette er 9 prosentpoeng over målet på 70 prosent.

Det er også et nasjonalt mål at 70 prosent av kreftpasientene i pakkeforløp skal behandles til anbefalt tid. I andre tertial 2018 l var måloppnåelsen knappe 66 prosent. Dette er en tilbakegang sammenlignet med samme periode i fjor, da målet om 70 prosent ble nådd.

– Målingene viser at pakkeforløpene for kreft virker som de skal, ved at stadig flere pasienter får et slikt tilbud. Samtidig ser vi med bekymring på at behandlingen tar lengre tid. Vi vet ikke sikkert hvorfor det er slik, siden vi foreløpig bare har tallene og ikke har analysert årsaksforholdene, men kanskje er det slik at pakkeforløpsystemet nå merker tyngden av sin egen suksess. Kreftbehandling er ressurskrevende, og når pasientmengden øker settes behandlingsapparatet under press. Dette vil vi holde øye med, og om trenden vedvarer kan det hendet at vi må anbefale tiltak, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

Hjemmedialyse

Mange pasienter med nyresvikt får en enklere hverdag og et bedre liv om de får dialyse hjemme i stedet for å måtte oppsøke sykehus hver gang de trenger å få renset blodet sitt i en dialysemaskin. Helsemyndighetene har derfor satt som mål at 30 prosent av disse pasientene skal få tilbud om behandling hjemme hos seg selv. I første tertial 2018 var det imidlertid bare 22 prosent av pasientene som fikk hjemmedialyse, og det er stor variasjon mellom de regionale helseforetakene.

– Et viktig poeng i pasientenes helsetjeneste er å gjøre pasientenes hverdag enklere. Hjemmedialyse er et godt eksempel på tiltak som gjør nettopp det. En del pasienter har lang vei til sykehus, og selv for de som ikke har det, så tar stadige sykehusbesøk mye tid i hverdagen og er krevende. Vi oppfordrer derfor helseforetakene til å legge til rette for hjemmedialyse i tråd med anbefalingen, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

Førstehjelp i verdenstoppen

Når noen rammes av hjertestans er det viktig å komme tidlig i gang med gjenopplivning. Hvis de som er på skadestedet før helsepersonell ankommer starter hjerte- lungeredning (HLR) gjennom hjertekompresjon og munn-til-munn-metoden, så øker det sannsynligheten for at pasienten kan overleve.

I perioden 2015 til 2017 startet vanlige mennesker som var på skadestedet før ambulanse og helsepersonell kom HLR i 82 prosent av skadetilfellene i Norge. Dette er det høyeste nivået i verden, og et uttrykk for at nordmenn bryr seg om hverandre og stiller opp i akuttsituasjoner. Selv om vi ikke kjenner kvaliteten på den hjelpen som gis, er det også et uttrykk for at mange kan hjerte- lungeredning.

Helsedirektoratet støtter opp om utviklingen gjennom den nasjonale førstehjelpsdugnaden Sammen redder vi liv. Undervisningen starter i barnehagen, videreføres i skolen og fortsetter i arbeidslivet. Gode ferdigheter i livredning krever livslang læring.

Disse, og en rekke andre nye data om kvaliteten på norske helsetjenester kan du lese mer om i Nasjonale kvalitetsindikatorsystem på Helsenorge.no.