​Gode liv er en felles visjon på tvers av befolkningsgrupper, samfunnssektorer og politiske skillelinjer. Men for å skape et godt og helsefremmende samfunn trenger vi kunnskap om livsbetingelser og levekår, og om hvordan folk selv opplever å ha det.

– Ordet livskvalitet er mangetydig. Av og til brukes det om subjektive opplevelser som tilstedeværelse av tilfredshet, mening og glede. I andre sammenhenger vektlegges objektive forhold som materielle livsbetingelser, arbeids- og boforhold. Da blir livskvalitet nærmest ensbetydende med velferd og levekår. Men det er faktisk kombinasjonen av disse tolkningene som gir oss svaret på hvordan folk faktisk har det, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

Nye og treffsikre anbefalinger for måling

I juni 2016 ble utredningen Gode liv i Norge (2016) lansert. Denne presenterte forskjellige perspektiver på livskvalitet, og ga en vurdering av svakhetene ved dagens målesystem.

– Gjennom målingene vi nå anbefaler, får vi langt bedre kunnskap om hvordan folk faktisk har det. Det gir oss muligheten til å utvikle mer treffsikre tiltak for en god samfunnsutvikling, sier Guldvog.

Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet lanserer i dag anbefalinger for måling av livskvaliteten i Norge. Hensikten med de nye anbefalingene er å bidra til en standardisert og nyansert verktøykasse for måling av både subjektive og objektive sider av befolkningens livskvalitet. Rapporten gir anbefalinger om måleverktøy for en helhetlig befolkningsundersøkelse om livskvalitet og hvordan denne kan gjennomføres.

Rapport: Livskvalitet. Anbefalinger for et bedre målesystem

I tillegg presenteres et minimumsbatteri av spørsmål som kan benyttes i mindre undersøkelser. Det er vektlagt at måleverktøyene så langt som mulig, skal:

  • være basert på forskning og internasjonale anbefalinger
  • gi data som kan brukes til statistikk og til forskning
  • gi muligheter for sammenligning på tvers av undersøkelser, regioner og land
  • kunne ligge til grunn for en selvstendig regelmessig befolkningsundersøkelse, samt være del av eksisterende eller nye undersøkelser
  • være egnet for tidsserier og med fordel videreføre tidsserier
  • være sensitive for endring og for politiske tiltak
  • kunne benyttes for aldersgruppen 16 år og oppover

Bør prioriteres

Anbefalingene foreligger nå, men det er ikke besluttet ennå hvordan oppfølgingen vil bli.

– Vi har store folkehelseutfordringer knyttet til ulikhet og psykisk helse, sier Guldvog. – En av hovedanbefalingene i rapporten er å gjennomføre en livskvalitetsundersøkelse på befolkningsnivå. Dette er et viktig tiltak for å kunne se helhetlig på livskvaliteten og hvordan denne fordeler seg i befolkningen, og for å kunne ta kunnskapen i bruk i samfunnsutvikling og folkehelsearbeid. Vi håper dette blir prioritert i nær fremtid, avslutter Guldvog.